SCROLL
INNLEDNING
På denne siden finner du
3. Helseperspektiver i kostholdet
-
Praktiske tips og råd i kostholdet
-
Lag mat fra bunnen av
-
La deg inspirere
4. Økologiske matvarer
-
Forskning og kunnskap
-
Helseperspektiver
-
Praktiske tips og råd
5. Ultraprosesserte matvarer
-
Forskning og kunnskap
-
Helseperspektiver
-
Praktiske tips og råd
6. Akrylamid
-
Forskning og kunnskap
-
Helseperspektiver
-
Praktiske tips og råd
7. Tilsetningsstoffer i matvarer
-
Raffinert sukker
-
Kunstige søtningsstoffer
-
Transfett
-
Fosfater
-
Natriumnitritt
Trygghet og ansvar i matvalg
Reguleringsorganer som Mattilsynet i Norge og European Food Safety Authority (EFSA) er ansvarlige for å vurdere sikkerheten til matvarer, matvareprodukter og tilsetningsstoffer før de tillates i matvarer. Disse organisasjonene gjennomfører grundige vurderinger av forskning og tester for å sikre at tilsetningsstoffer er trygge for menneskelig konsum. Ved å følge anbefalte mengder og inntaksnivåer for tilsetningsstoffer, kan vi være trygge på at maten vi spiser er trygg for oss.
Likevel er det viktig for enkeltpersoner å ta ansvar for egne matvalg og være informert om hva de spiser. Selv om tilsetningsstoffer og ultraprosessert mat ikke er farlige i seg selv, kan overdrevent inntak av slike produkter over tid ha negative helseeffekter. Derfor er det nødvendig å være bevisst på mengden og typen bearbeidede matvarer vi inkluderer i kosten, samt å ha en balansert tilnærming til kostholdet som helhet.
Vi skal ha tillit til myndighetene og deres arbeid for å sikre mattrygghet, men samtidig må vi ta ansvar for å gjøre selvstendige og informerte valg. Dette kan innebære å holde seg oppdatert om ny forskning og endringer i anbefalinger, samt å prioritere naturlige og mindre bearbeidede matvarer når det er mulig. Jeg oppfordrer alle til å søke informasjon fra pålitelige kilder, som helsemyndigheter, ernæringsfysiologer, anerkjente tidsskrifter og forskningsartikler som du kan finne for eksempel på PubMed eller Cochranelibrary . På denne måten kan du balansere tilliten til de offisielle kostholdsrådene med din egen aktpågivenhet og bidra til et sunnere og mer balansert kosthold.
Praktiske tips, råd og anbefalinger til kosthold
Kjøp inn og anvend hele råvarer når du lager mat: Jo nærmere naturen, jo bedre er det!
Jo nærmere naturen man velger råvarene sine, desto mer beholder de av sine naturlige egenskaper og kvaliteter som næringsinnhold, farge, lukt, smak og konsistens.
Alltid skyll og vask all frukt, grønnsaker, og andre råvarer som urter, bær, og sopp
-
Fjerning av skadelige stoffer: Vasking hjelper til med å fjerne rester av plantevernmidler, biocider og annen kjemisk forurensning som kan være skadelig for helsen.
-
Forebygging av sykdom og forurensing: Ved å vaske bort bakterier, virus og mikroorganismer reduseres risikoen for matbårne sykdommer. Dette inkluderer fjerning av forurensing fra menneskelig kontakt, støv, jord og allergener.
-
Beskyttelse mot ytre faktorer: Vasking fjerner partikler fra luftforurensning og aerosoler som kan ha samlet seg på matvarene, spesielt viktig under smittsomme sykdomsutbrudd eller i områder med høy luftforurensning.
-
Vasking av råvarer med skall: Selv frukt og grønnsaker med skall, som avocado og appelsin, bør vaskes før bruk. Dette forhindrer at bakterier og forurensning på skallet overføres til fruktkjøttet under skjæring.
-
Forbedrer holdbarhet og hygiene: Å vaske all frukt, grønnsaker, og andre råvarer som urter, bær, og sopp før anvendelse kan forlenge friskheten ved å hindre råtningsprosesser og fremmer generell hygiene i kjøkkenet ved å unngå krysskontaminering.
-
Anbefales av helsemyndigheter: Uavhengig av hvordan maten skal tilberedes, anbefales det alltid å vaske råvarer for å sikre matvaresikkerhet og god helse.
Mattilsynet gjorde stikkprøver på matvarer i 2022 og det ble påvist rester av plantevernmidler i 40 % av de norske produktene, i 70 % av produktene fra EU/EØS og i 63 % av produktene fra land utenfor EU/EØS.
Lag mat helt fra bunnen av
Når du tilbereder måltider selv og velger råvarer nærmere naturen, har du full kontroll over ingrediensene. Dette gjør det enklere å begrense inntaket av ultraprosessert mat og matvarer som er stappfulle av tilsetningsstoffer. Ved å lage mat fra bunnen, kan du sikre en ernæringsrik kosthold med ferske ingredienser, noe som er gunstig for både helsen og velværet. Matlaging fra grunnen av gir også rom for kreativitet og eksperimentering med smaker og ingredienser, noe som kan gjøre måltidene mer interessante og tilfredsstillende.
Selv om noen kan oppfatte hjemmelaget matlaging som tidkrevende, trenger det slett ikke være det. Med litt planlegging og enkle oppskrifter kan man tilberede sunne og velsmakende måltider uten å bruke mye tid. Dessuten kan matlaging være en berikende og terapeutisk aktivitet som gir en følelse av prestasjon og glede.
Å lage mat fra bunnen av bidrar også til bærekraft, da det ofte innebærer bruk av hele råvarer fremfor forpakket og bearbeidet mat. Dette kan redusere matavfall og emballasjeavfall. I tillegg gir det en mulighet til å støtte lokale produsenter og bidra til et mer bærekraftig matvaresystem.
Samlet sett er matlaging fra bunnen av en måte å ta ansvar for egen helse, miljøet, og å nyte de rike smakene som naturen har å tilby.
Kom i gang!
LA DEG INSPIRERE
KREATIVITET OG GLEDE
Velsmakende, friske naturlige kreasjoner proppfulle med vitaminer, antioksidanter og mineraler
Planlegg måltidene dine og sørg for å ha et sunt balansert forråd av råvarer
Når du har et sunt balansert forråd av råvarer hjemme er det en buffer mot å handle i tide og utide. Når du planlegger måltidene dine på forhånd kan det hjelpe deg med å motstå fristelsen av hurtigmat, ultraprosessert mat og matvarer med mange tilsetningsstoffer når du er sulten og tidspresset.
Begrens inntaket av hurtigmat og ferdigretter
Disse matvarene er ofte sterkt bearbeidet og inneholder mange tilsetningsstoffer. Forsøk å tilberede sunnere alternativer hjemme i stedet.
Les ingredienslisten på matvarene
Bruk litt ekstra tid på å studere ingredienslistene på matvarene du kjøper, særlig de du handler ofte. Se etter produkter med et minimalt antall ingredienser og tilsetningsstoffer
Enkelt å lage!
Friske, smakfulle smoothier, grønnsaksjuicer, supper og sauser Proppfulle med vitaminer, mineraler og antioksidanter
Fremm helsen din ved hjelp av en kraftig blender. Da kan du på en enkel måte lage super sunne smoothier, grønnsaksjuice, supper og sauser proppfulle med vitaminer, mineraler og antioksidanter.
Varme deilige supper er unnagjort på få minutter. Genialt for helsen og supert på travle og hektiske dager. Det er i tillegg enkelt, naturlig, friskt og velsmakende. Det er i grunn bare fantasien din som kan begrense de utallige smaksvariantene og mulighetene som følger med.
Det er utallige sider på nettet som kan hjelpe deg å komme i gang. Du kan også oppbevare det du lager i kjøleskapet så mat ikke går til spille. En verden full av fantastiske smaker venter på deg.
Min anbefaling til egenskaper på blenderen
Velg en kraftig driftssikker motor
For at du skal ha de beste betingelser og muligheter er det i min erfaring viktig med en kraftig motor på blenderen. Jeg anbefaler en på minimum 1200W, selv har jeg en på 2400W. Grunnen er at den skal enkelt kunne knuse is, rotfrukter og kunne male opp nøtter, frø og kunne lage ulike typer nøttesmør og varme supper i blenderen klar til servering.
Velg et blender som har et romslig volum på beholderen
I min erfaring er det også viktig med et romslig volum på blenderen 1,5-2L for 'arbeidsrom'.
Velg en blender med en beholder som distribuerer og fordeler innholdet jevnt i beholderen: Når blenderen arbeider er det viktig at den er konstruert slik at innholdet distribueres jevnt og blandes godt uten og henge seg fast i beholderens innvendige sider.
Velg en blender som har en beholder som er oppvaskmaskin vennlig:
Jeg anbefaler av praktiske grunner en blender som har egenskaper som gjør at du enkelt kan sette den i oppvaskmaskinen når du er ferdig med den.
Velg BPA fri beholder
Det er viktig med en BPA-fri blender fordi BPA (bisfenol A) er en kjemisk forbindelse som ofte har vært brukt i produksjonen av plast. BPA kan være skadelig for helsen, da det er mistenkt for å være en hormonforstyrrende kjemisk substans. Når produkter som inneholder BPA brukes i kjøkkenutstyr, særlig i apparater som varmes opp eller brukes til å behandle varm mat eller drikke, kan BPA lekke ut i maten eller drikken. Dette kan potensielt føre til helseproblemer over tid. Ved å velge en BPA-fri blender, reduserer man risikoen for at disse skadelige kjemikaliene overføres til maten som tilberedes eller blandes i blenderen. Dette er spesielt viktig for produkter som kommer i direkte kontakt med mat og drikke som vi konsumerer, for å sikre et tryggere og sunnere matforbruk.
Velg helst økologiske råvarer når du bruker blenderen
Det anbefales å bruke økologiske råvarer så langt det er mulig. Dette skyldes ønsket om å maksimere bevarelsen av de naturlige egenskapene i matvarene, samt å minimere tilstedeværelsen av eventuelle rester fra plantevernmidler.
Les tester på nettet om du er usikker
Er du fremdeles usikker på hvilken blender du bør velge kan du for eksempel søke på nettet etter "Best i Test Blender" så kan du velge å vrake og sammenlikne de ulike testene. Du kan eventuelt også vurdere en " Slow juicer" som det populært heter, men er primært for å lage juice men er også et glimrende tilskudd for å fremme helse. Den ene behøver jo ikke nødvendigvis å ekskludere det andre.
Helsefordeler ved å anvende økologiske matvarer
FORSKNINGSARTIKKEL
"Forskningsartikkelen 'Health effects of organic farming: review of literature since 2005-Revision' av Maria Groot gir en detaljert vurdering av de potensielle helsefordelene og forskningsmetodene knyttet til økologisk matproduksjon. Artikkelen utforsker nøye sammenlignende studier mellom økologisk og konvensjonell matproduksjon, og vektlegger den økende interessen for økologiske produkter. Groot benytter både dyremodeller og menneskelige kohortstudier for å gi en mer omfattende forståelse av helseeffektene av økologisk mat.
Videre gjennomgår Groot tidligere forskning siden 2005, og tilbyr en kritisk vurdering av kvaliteten og relevansen av eksisterende studier. Fokuset rettes mot spesifikke næringsstoffer som antioksidanter og fettsyrer, samt forekomsten av pesticider, for å utforske deres potensielle helseeffekter. Artikkelen fremhever variabiliteten i kvaliteten og resultatene av forskningen på økologisk mat, noe som underbygger behovet for fremtidig forskning av høyere kvalitet for å forstå disse helseeffektene bedre.
Når det gjelder helsefordelene ved å konsumere økologisk mat, diskuterer Groot flere nøkkelpunkter:
1. Redusert risiko for allergier: Inntak av økologisk mat har blitt knyttet til en lavere risiko for allergier. Dette betyr at personer som spiser økologisk mat, kanskje har en mindre sjanse for å utvikle allergiske reaksjoner sammenlignet med de som ikke spiser økologisk.
2. Redusert risiko for metabolsk syndrom og fedme: Forskning antyder at økologisk mat kan bidra til å redusere risikoen for metabolsk syndrom og fedme, noe som er viktig for å opprettholde en sunn vekt og generell helse.
3. Redusert kreftfare: Studier har undersøkt sammenhengen mellom inntak av økologisk mat og kreftfare. Mens en fransk studie fant en negativ assosiasjon mellom høyere inntak av økologiske matvarer og kreft risiko, viste den britiske Million Women Study ingen signifikant forskjell. En amerikansk studie indikerte imidlertid en reduksjon i risiko for brystkreft ved et høyt inntak av økologisk mat. Dette området krever mer forskning for å få en fullstendig forståelse av sammenhengen.
4. Redusert risiko for eksem hos barn: Barn som konsumerer mer enn 90% økologiske melkeprodukter, hadde for eksempel en 50% lavere risiko for å utvikle eksem sammenlignet med de som fikk mindre enn 50% økologiske melkeprodukter. Dette kan være spesielt relevant for foreldre som ønsker å beskytte sine barn mot denne hudtilstanden. Videre har økologisk melk en mer gunstig fettsyreprofil som kan være gunstig for helse.
5. Fravær av syntetiske kjemiske plantevernmidler og begrenset bruk av biocider: Økologiske matvarer inneholder færre giftstoffer og kjemikalier sammenlignet med konvensjonell produksjon på grunn av strenge restriksjoner mot bruk av syntetiske pesticider og biocider i økologisk landbruk.
6. Høyere nivåer av antioksidanter og fenoler: Økologiske matvarer inneholder ofte høyere mengder viktige næringsstoff som antioksidanter og fenoler. Disse næringsstoffene kan ha lignende positive effekter på immunforsvaret og redusere risikoen for visse sykdommer.
7. Lavere forekomst av antibiotika resistente bakterier: Økologisk produksjon er assosiert med en lavere forekomst av antibiotika resistente bakterier, noe som er gunstig for folkehelsen og bidrar til større mattrygghet.
8. Forbedret fettsyreprofil i melk og kjøtt: Økologisk melk og kjøtt har høyere nivåer av omega-3-fettsyrer sammenlignet med konvensjonelle produkter, noe som fører til en gunstigere fettsyreprofil. Melk har også en mer fordelaktig fettsyreprofil som kan ha helsefordeler.
9. Redusert eksponering for kadmium: Økologiske avlinger har lavere nivåer av kadmium sammenlignet med konvensjonelle avlinger, noe som reduserer risikoen for eksponering for dette giftige tungmetallet.
Denne teksten gir en omfattende oversikt over helsefordelene knyttet til økologisk mat og fremhever viktigheten av høykvalitetsforskning for å bedre forstå disse helseeffektene."
Referanse:
Maria, G. (2022). Health effects of organic farming, review of literature since 2005-Revision. Journal of Food Science and Nutrition Therapy, 8(1), 026–028. https://doi.org/10.17352/jfsnt.000036
Ultraprosesserte matvarer
I en verden preget av rask mat, konstant tidspress og overflod av matvalg, har ultraprosesserte matvarer (UPF) blitt et stadig mer vanlig syn på våre middagsbord. Disse matvarene, som er langt fra sin naturlige form etter å ha blitt transformert gjennom en rekke industrielle prosesser, tilbyr bekvemmelighet og smak som appellerer til forbrukernes behov for rask og enkel tilfredsstillelse.
Mens den umiddelbare appellen til UPF er forståelig, vokser vitenskapelige bevis stadig rundt potensielle langsiktige helsekonsekvenser av et kosthold rikt på slike matvarer. Fra økt risiko for overvekt og hjertesykdommer til bekymringer rundt mental helse og ernæringsdefekter, utforsker forskningen dyptgående koblinger som peker på behovet for et mer opplyst forhold til maten vi konsumerer.
Debatten om ultraprosesserte matvarers plass i vårt kosthold er mer relevant enn noensinne. Med et globalt samfunn som står overfor økende helseproblemer tilknyttet matvalg, blir en grundig forståelse av UPF – deres kjennetegn, og effekt på helsen vår – avgjørende for å gjøre informerte valg med bakgrunn i helseperspektiver.
Akrylamid
Akrylamid er en kjemisk forbindelse som har blitt et emne for betydelig interesse både for forskere, helsemyndigheter og forbrukere de siste årene på grunn av risikoen det kan medføre for helsen om en får i seg for store mengder gjennom maten vi spiser.
Dette kjemiske stoffet dannes gjennom en kjemisk prosess som heter Maillard-reaksjonen når matvarer som er rike på karbohydrater og asparagin varmes opp over 120°C karakterisert ved sin gylne farge som dannes i prosessen.
Akrylamid finnes i en rekke hverdags matvarer fra brød og kaffe til potetchips og frokostblandinger. Mens Maillard-reaksjonen – den samme kjemiske prosessen som gir oss gyllenbrune og velsmakende retter – kan berike vår matopplevelse, bringer den med seg utfordringen med akrylamiddannelse. Balansen mellom kulinarisk nytelse og helsemessige hensyn rundt akrylamid konsum blir dermed et viktig tema.
Videre utforskes hvordan akrylamid dannes, hvilke matvarer det finnes i, og de potensielle helseeffektene det kan ha. Denne kunnskapen er særlig verdifull for å gjøre informerte valg rundt kosthold og tilberedningsteknikker for å minimere akrylamideksponering uten å ofre smaken og kvaliteten på maten vi spiser.
Man står ovenfor utfordringen med å finne en vei mellom å nyte matens mangfold og rikdom på smaker, samtidig som en navigerer bekymringene knyttet til akrylamid og dets langtidsvirkninger på helsen vår. Gitt dette stoffets prevalens i så mange elskede matvarer, er det avgjørende at vi utruster oss med kunnskapen om tryggere matlagingspraksis og kostholdsvalg.
Ved å lese videre kan du lære mer og få praktiske råd for hvordan du kan justere kostholdet og tilberedningsmetodene for å redusere eksponeringen. Dette kan hjelpe deg til å gjør informerte valg knyttet til mulig risiko for helsen uten at det går på bekostning av matglede og – kvalitet.
Tilsetningsstoffer i matvarer
Dagens matindustri anvender mange ulike tilsetningsstoffer som forbedrer smak, tekstur, utseende og holdbarhet. Disse tilsetningsstoffene spenner fra naturlige ingredienser til syntetiske komponenter. Selv om de fleste er trygge i normale mengder, kan visse tilsetningsstoffer ved regelmessig og høyt inntak potensielt medføre negative helseeffekter, spesielt hos individer med økt sensitivitet. Det er viktig å være klar over at forskningen innen dette feltet stadig utvikler seg, og nye funn kan endre vår forståelse av risikoene knyttet til ulike tilsetningsstoffer.
Raffinert sukker
I det moderne kostholdet har raffinert sukker blitt et allestedsnærværende element, noe som fører til en økning i inntaket av enkle karbohydrater verden over. Denne tendensen har betydelige implikasjoner for både fysisk og psykisk helse, og står i brennpunktet for en rekke diskusjoner innen medisinsk og ernæringsmessig forskning. Studier har pekt på raffinert sukkers rolle i utviklingen av flere av de mest fremtredende sykdommene som preger det vestlige samfunnet i det 21. århundre. Problemet strekker seg utover de direkte metabolske effektene, som fedme og diabetes type 2, til å omfatte en bredere virkning på alt fra hjertehelse til mental velvære. Denne innsikten kaster lys over de dyptgripende utfordringene som et høyt inntak av raffinert sukker representerer for folkehelsen, og understreker viktigheten av informerte kostholdsvalg i kampen mot livsstilssykdommer.
Kunstige søtningsstoffer
I takt med bevisstheten om helse og ernæring, viser forbrukertrender en markant dreining bort fra sukkerholdige drikkevarer og mot alternativer søtet med kunstige søtningsmidler, som for eksempel lettbrus. Denne overgangen reflekteres i prognoser som estimerer en fortsettende vekst i lettbrus-segmentet, med forventninger om en økning til $5.17 milliarder i markedets verdi innen 2025, en vekstrate på 3,2% årlig fra 2019 (Grand View Research, 2018). Denne voksende populariteten av kunstig søtede drikker belyser imidlertid også økende bekymringer rundt deres langtidsvirkninger på helsen. Tidligere fokuserte diskusjoner primært på de metabolske implikasjonene, slik som risikoen for utvikling av fedme og diabetes. Men, med framveksten av ny forskning, stiller man nå spørsmålstegn ved bredere potensielle helsefare ved overdrevent inntak av disse drikkevarene.
Transfett
Transfett har lenge vært gjenstand for diskusjon blant helseeksperter, da inntak av slike fettstoffer har blitt koblet til økt risiko for hjertesykdom og andre helseproblemer. Forskning og offentlig politikk har sammen arbeidet mot å redusere tilstedeværelsen av transfett i matforsyningen gjennom strenge reguleringer og opplysningskampanjer rettet mot å informere forbrukerne om de potensielle farene.
Klikk nedenfor for å lese forskning på transfett, undersøkelser av dets helsepåvirkninger, og de globale innsatsene for å minimere bruken og tilgjengeligheten av disse fettstoffene.
Fosfater
Fosfater som tilsetningsstoffer i maten vår har blitt et varmt tema i ernæringsvitenskap og folkehelse. Disse kjemiske forbindelsene finnes naturlig i mange matvarer, men blir også tilført en rekke bearbeidede matvarer for å forbedre smak, tekstur og holdbarhet. Mens fosfater spiller en rekke nøkkelroller i den menneskelige kroppen, har den økte tilførselen gjennom ultra-prosesserte matvarer (UPF) vakt bekymring blant forskere og helsemyndigheter. Spesifikt rettes oppmerksomheten mot hvordan et høyt inntak av inorganiske fosfatadditiver kan være knyttet til en økt risiko for kardiovaskulære og nyresykdommer, og til og med påvirke vår metabolske helse.
Ved å koble vår voksende avhengighet av UPF til potensielle helseutfall, fremhever forskning behovet for en kritisk gjennomgang av fosfatadditivers rolle i det moderne kostholdet og de langtidseffektene deres inntak kan ha. Denne kunnskapen er avgjørende for å veilede både forbrukere og politikkutviklere i beslutninger som kan bidra til å fremme bedre helseutfall på befolkningsnivå.
Klikk nedenfor for å utforske en dybdegående forskningsartikkel som tar for seg temaet fosfater som tilsetningsstoffer i matvarer, deres bidrag til risiko for hjerte-, nyre- og metabolske sykdommer, og mulige strategier for å motvirke disse risikoene.
Natriumnitritt (E-250)
Natriumnitritt (E-250) og natriumnitrat (E-251) er tilsetningsstoffer som spiller en viktig rolle i matbevaring, spesielt i bearbeidet kjøtt for å forhindre bakterievekst og bevare fargen. Men i de senere årene har disse stoffene vekket bekymring blant forskere, helsemyndigheter og forbrukere på grunn av potensielle helsekonsekvenser. Vitenskapelig forskning har begynt å utforske sammenhengen mellom inntaket av disse kjemikaliene og økt risiko for visse typer kreft.
Med en voksende bevissthet rundt innholdet i vår mat og dets effekter på helsen, blir studier som undersøker natriumnitritt og natriumnitrat stadig mer relevante. Disse undersøkelsene gir ny innsikt i hvordan disse kjemikaliene påvirker oss på celle- og systemnivå, og har ført til økt debatt om behovet for nye reguleringer og retningslinjer.
Klikk nedenfor for å fordype deg i forskningsartikler som presenterer de siste funnene relatert til natriumnitritt og natriumnitrat sin rolle i kostholdet vårt, mulige helsekonsekvenser, og hva dette kan bety for fremtiden til matproduksjon og folkehelse.
Tips
Det er viktig å huske på at et sunt kosthold ikke handler om å være perfekt hele tiden. Det vi spiser regelmessig og i gjennomsnitt har en langt større innvirkning på helsen vår enn det vi koser oss med i helger, ferier eller ved festlige anledninger. Å finne en balanse og tillate seg å nyte god mat som kanskje ikke er så sunn ved slike spesielle anledninger, er en naturlig del av livet og bidrar til en følelse av velvære.
Når vi snakker om å redusere inntaket av ultraprosessert mat, er målet å skape et gjennomsnittlig sunt, variert og balansert kosthold som en del av hverdagen. Det betyr ikke at man må bli en "helse-freak" og nekte seg selv enhver form for kos og nytelse. Tvert imot, ved å være bevisst på hva vi spiser i hverdagen, kan vi faktisk føle oss mer frie til å nyte de spesielle anledningene uten skyldfølelse.
Så, mens du følger rådene for å begrense inntaket av ultraprosessert og tilsetningsstoffer i hverdagen, husk å være snill mot deg selv og gi deg selv rom for å kose deg med maten du elsker ved spesielle anledninger. Det er denne balansen og fleksibiliteten som kan hjelpe deg å opprettholde gode kostholdsvaner på lang sikt og samtidig engasjere, inspirere og motivere deg til å fortsette å ta sunne valg i hverdagen.
Litteratur Liste
1. Ultra-Processed Food Consumption and Mental Health: A Systematic Review and Meta-Analysis of Observational Studies
Lane, M.M.; Gamage, E.; Travica, N.; Dissanayaka, T.; Ashtree, D.N.; Gauci, S.; Lotfaliany, M.; O’Neil, A.; Jacka, F.N.; Marx, W. Ultra-Processed Food Consumption and Mental Health: A Systematic Review and Meta-Analysis of Observational Studies. Nutrients 2022, 14, 2568. https://doi.org/10.3390/nu14132568
2. Artificial sweeteners and cancer risk: Results from the NutriNet-Santé population-based cohort study
Debras C, Chazelas E, Srour B, et al. Artificial sweeteners and cancer risk: Results from the NutriNet-Santé population-based cohort study. PLoS Med. 2022;19(3):e1003950. Published 2022 Mar 24. https://doi.org/10.1371/journal.pmed.1003950