top of page

ANGST

Mestring

Angst, en naturlig følgesvenn?

Angst er i utgangspunktet en naturlig evolusjonær følgesvenn fra naturens side. Den fungerer som den vennen som vanligvis varsler deg om fare og trusler, setter deg i beredskap for å takle utfordringer, forbereder deg, passer på deg, og gir deg en dytt eller en påminnelse om at noe kanskje trenger din oppmerksomhet.

 

Men et eller annet sted på veien hender det at denne naturlige følgesvennen av ulike årsaker blir ganske plagsom, med potensiale til utvikle seg slik at det blir invaderende og livsforstyrrende.

Hva er angst og hvordan oppstår den?

Angst er enkelt forklart kroppens respons på stress. Det handler om hvordan kroppen og sinnet responderer og tilpasser seg til stressbelastninger over tid, og er nært knyttet til begrepet allostase innen stressforskning, som uløselig er knyttet til mulig utvikling av patologiske tilstander og komorbiditeter med bakgrunn i kroniske dysfunksjonelle og maladaptive stressbelastninger.

 

Dette kan for eksempel være psykiske lidelser som depresjon, angst, stress, utbrenthet eller søvnforstyrrelser, men også høyt blodtrykk, metabolske forstyrrelser, kardiovaskulær sykdom, visse typer av kreft og nevrodegenerative sykdommer.

 

Allostase er kort forklart et begrep som viser til kroppens evner og kapasiteter til å oppnå stabilitet gjennom endring. Det beskriver hvordan kroppens og sinnets dynamiske responsmekanismer, både de bevisste og de ubevisste, arbeider for å beskytte, ivareta og gjenopprette kroppens og hjernens dynamiske stabilitet i møte med fysiologiske, biologiske og psykologiske stressorer og trusler i både det indre og det ytre miljøet, og som kan forstyrre den nåværende dynamiske stabiliteten så vel som den fremtidige for å møte fysiske, emosjonelle og metabolske behov før de oppstår (Shaffer, Westlin, Quigley, Whitfield-Gabrieli, & Barrett, 2022).

Hvordan kan angstlidelser utvikle seg?

Utviklingen av angstlidelser må sees i sammenheng med begrepet allostatisk belastning, som er et begrepet knyttet til stressbudsjettet og den kumulative effekten av stressbelastninger over tid eller mangel på stressbelastninger over tid

Når summen av stressbelastninger over tid overskrider kroppens adaptive stressresponser for å opprettholde en sunn allostatisk tilstand, kalles det for distress. Det er som om kroppen kontinuerlig må løpe et maraton uten tilstrekkelig hvile eller gjenoppretting, og til slutt overskrider kroppens stressbudsjett.

 

På den annen side kan en underaktiv stressrespons bidra til allostatisk belastning ved at kroppens adaptive systemer ikke blir tilstrekkelig utfordret eller aktivert. Eksempler på dette kan være knyttet til understimulering av mentale, sosiale, intellektuelle og fysiske ferdigheter, og de konsekvensene som kan følge i kjølvannet.

På grunn av for mye stress!

DALL·E 2024-02-20 09.57.44 - Lag et detaljert, fotorealistisk digitalt kunstverk av en vok

Forskning indikerer at utilstrekkelig stressrespons kan akselerere sykdomsprosesser og er assosiert med angstlidelser, depressiv sykdom og PTSD. Dette kan manifestere seg gjennom fysiske symptomer som opphopning av bukfett, tap av benmineraler, og atrofi av nerveceller i hippocampus, noe som tyder på betydelige forstyrrelser i kroppens naturlige balanse (McEwen, 2000; McEwen, 2002). Videre er utilstrekkelig stressrespons assosiert med økt allostasebelastning, noe som kan føre til redusert levetid, akselerert aldring og nedsatt helse i alderdommen (Maestripieri & Hoffman, 2011).

På grunn av for lite stress!

​For optimal helse og velvære viktig å ha tilstrekkelig oppmerksomhet, være seg selv bevisst og kjenne igjen og erkjenne at både overflødig og utilstrekkelig stress kan bidra til allostatisk belastning over tid, og at stressmestring er nøkkelen til god helse

Faktorer og forhold som bidrar til angstlidelser

  • Miljømessige faktorer: inkluderer stressende livshendelser, familiære forhold, sosial isolasjon, og andre livsbelastninger som kan være katalysatorer for angst.

  • Biologiske faktorer: omfatter genetikk og nevrokjemisk ubalanse som kan predisponere enkelte for angst.

  • Fysiologiske faktorer: refererer til hvordan kroppens tilstand, som kroniske sykdommer eller hormonelle ubalanser, kan påvirke angst.

  • Psykologiske faktorer: dreier seg om individets tankemønstre, mestringsstrategier og tidligere erfaringer som kan spille en rolle i håndtering av angst.

I anerkjennelse av dette komplekse samspillet er det innlysende at det sjelden finnes en entydig årsak til angstens opptreden.

DALL·E 2023-11-28 23.20.48 - A close-up scene focusing on the face of a worried woman in h

Når blir angsten et problem?

Normalt er angst en nyttig følgesvenn som dukker opp når det trengs, og som ellers kjenner sin besøkelsestid til tross for at det kan bli noen lengre opphold når det av og til stormer i livet. Dette er jo helt normalt for de aller fleste mennesker, og stort sett jevner det seg ut, og hjelper oss å bli mer motstandsdyktige.

For andre derimot, kan følgesvennen bli svært plagsom og ikke lenger kjenne sin besøkelsestid, med mulighet for å utvikle seg til der unngåelsesadferd blir den nye normalen, og man kan stå i fare for at den blir livsforstyrrende.

 

Det finnes ingen universelle lover eller fasiter som kan forutsi dette. Stressbelastninger og mangel på stressbelastninger er for mange en snikende ledsager i kulissene av livet, som akkumuleres, og ofte ikke viser seg før symptomene melder seg.

 

Dersom symptomene ikke adresseres og ignoreres, kan de etter hvert overstige kroppens adaptive stressresponser og forårsake patofysiologiske endringer i kroppen som kan føre til en rekke sykdommer og lidelser.

Derfor er det viktig at man i hverdagen er tilstrekkelig oppmerksom på egen adferd og holdninger til stressbelastninger eller mangel på de, og innleder proaktive skritt for å hjelpe kroppens tilpasningsmekanismer, fremmer helse og forebygger sykdom.

Når bør man søke hjelp?

Man må være oppmerksom på:

  • Når man over lengre tid blir «flinkere og flinkere» til å manøvrere og styre unna ubehag og angstprovoserende situasjoner.

  • Når følelser av angst, og angst for angsten, bekymringer, stress og unngåelsesadferd begynner å styre døgnet, tapper en for energi og vitalitet, frarøver en søvn, pleie og vedlikehold av sosiale relasjoner, og oppdager at livsmuligheter glir bort mellom hendene.

  • Når angst undergraver og saboterer ens evner og forsøk på å fungere som man ønsker i hverdagen.

  • Når angsten ikke gir deg tilstrekkelige pauser og pusterom, og når det er vanskelig å lade opp batteriene mellom slagene og hente seg inn igjen, og kan stå i fare for å male seg opp i et hjørne.

Man børe søke hjelp når:

Man bør søke profesjonell hjelp så tidlig som mulig om man på egen hånd ikke klarer å finne varige å meningsfulle løsninger for sine utfordringer, og når angsten har fått utvikle seg til den blir livsforstyrrende, og når det med rimelige midler blir vanskelig å vedlikeholde og opprettholde vanlige dagligdagse aktiviteter.​

Angsten definerer ikke hvem du er

Det er viktig å huske at angst ikke definerer hvem du er. Det er bare en del av den komplekse mosaikken som utgjør ditt liv. Med riktig hjelp, støtte, og forståelse, kan du lære å håndtere angsten på en måte som gir deg tilbake kontrollen over ditt eget liv.

Enten du har levd med angst i årevis eller sliter med utfordrende livssituasjoner, trenger du ikke å tåle det i stillhet.

Kanskje kan jeg hjelpe deg?

En helhetlig plan

Jeg er et avsnitt. Klikk her for å legge til din egen tekst og redigere meg. Det er lett.

bottom of page