DSC03475_edited.jpg

FORORD

Angst- En naturlig følgesvenn, eller en plage som ikke kjenner sin besøkelsestid?​

Det er delte meninger om dette avhengig av ståsted, men en viss grad av angst er normalt og til og med nyttig. Angst signaliserer at noe er galt eller kanskje trenger din oppmerksomhet. Men når responsen blir overdrevet, kan det over tid begynne å undergrave din evne til å fungere, begrense normale aktiviteter eller hindre deg i muligheter på livets landevei. Jeg pleier å si at angst «loves a companion», og det kan være lett å putte enda mer angst i kurven.

 

Hvis følelser av angst, bekymring og stress har begynt å styre dagene (eller nettene), og stjele mot og livskvalitet, så fortvil ikke. Mange former for angstplager kan normaliseres og gå tilbake til å bli en god følgesvenn og beskytter. 

Enten du har levd med angst i årevis eller du sliter med den for første gang. Vit at du ikke trenger å tåle det i stillhet. 

ANGST

HVA ER DET EGENTLIG?

Nei, det er ikke et lurespørsmål, og spør man folk rundt omkring hva angst er for noe, så vil nok de aller fleste ha en klar oppfatning av hva det er.  Imidlertid så viser det seg at det faktisk ikke finnes en klart allment akseptert definisjon på angst. Den enkle forklaringen er fordi sammenkoplingen mellom frykt og angst kompliserer det litt på grunn av sammenfallende symptomer, og fordi det er en klar forskjell mellom de to.

 

David Barlow (2002) som er en anerkjent forsker på angst foreslår at frykten (det vi frykter, allerede er her), mens angsten ligger i framtiden, altså at det vi frykter, ennå ikke inntruffet.

Frykt

Skilles derfor fra angst, ved at frykt er en evolusjonær tilpasning hos oss mennesker som har som funksjon å beskytte oss fra reelle farer, og utløser en fysiologisk respons «kjemp, flykt eller frys». Som for eksempel om du under en sopptur i skogen plutselig og uforvarende skulle møte på en brølende bjørn i skogen. Før du får tenke, og på et øyeblikk slynges det ut en fysiologisk stressrespons, en kjemisk cocktail som b. la  aktiverer kroppens, blodgjennomstrømning, hjerteslag, muskler, pustefrekvens, enklere sagt det som kroppen trenger for «overlevelse».

 

ANGST

Benyttes når man opplever en type alarmtilstand, eller falsk alarm som ikke står i rimelig forhold, eller som er overdreven i forhold til faren som ennå ikke har inntruffet. For eksempel når en kommer på jobb og kollegaene bare gir deg «det blikket» i en periode med omstrukturering og oppsigelser. I det øyeblikket vil mange (helt naturlig) kjenne på den fysiologiske stressresponsen der adrenalinet stiger, hjertet pumper fortere og svetteperlene som kommer dansende over pannen. Akkurat i det øyeblikket aktiveres «kjemp, flykt eller frys» lignende tilstand.  Man forteller seg selv at dette kommer ikke til å gå bra (bekymring), og nå ryker jeg ut herfra (katastrofetanker). Men det er slett ingen bjørn på kontoret og du får greie på at dette omhandler noe helt annet. Gitt de individuelle forskjellene mellom mennesker vil det naturlig nok være ulik grad på responsen.

Dersom stress og bekymring er symptomene, så er angst kulminasjonen. Angst har både en kognitiv faktor (bekymring) og en fysiologisk respons (stress), som gjør at vi opplever angst både i kropp og sinn. Ofte er det jo akkurat det som skjer når man håndterer mye stress og bekymringer på en og samme tid.

ANGST EN NATURLIG FØLGESVENN?

Det er delte meninger om dette avhengig av ståsted, spesielt for den som står midt oppe i det.  Mange har et anstrengt forhold til angst og "følgesvennen" blir den personlige elefanten i rommet som aldri kjenner sin besøkstid. Men, en viss grad av angst er helt normalt, og til og med nyttig. Den er en helt naturlig respons på stress. For eksempel kan bekymringer, stress og den tilhørende angsten for en kommende presentasjon på jobben, eller et viktig jobbintervju motivere deg til å forberede deg mer grundig. I en annen situasjon blir du kanskje engstelig av en gjeng på gaten som plutselig begynner å krangle høylytt og starter et slagsmål. Du kjenner stresset stige, og bekymring for hva som kan skje gjør at du velger å å trekke unna på sikker avstand. Utvilsomt står man ovenfor mange mulige situasjoner i livet der følgesvennen er nyttig, for ikke å snakke om helt unnværlig selv om det ikke alltid føles slik.

NÅR BLIR ANGSTEN ET PROBLEM?

Når du over tid blir «flinkere og flinkere» til å manøvrere og styre unna angstprovoserende situasjoner. Når følelser av angst, angst for angsten, bekymringer, stress, unngåelsesadferd og katastrofetanker har begynt å styre døgnet og innholdet, tappe deg for energi, og frarøve deg mot og motivasjon. Når den undergraver og saboterer dine evner og forsøk på å fungere i dagliglivet. Når du helst vil slippe å tenke fordi angsten venter i den neste tanken. Når det blir vanskelig å finne nok pusterom og sliter med å finne glede i livet. Når angstbyrden vokser slik at du ikke klarer å lade batteriene mellom slagene, og klarer å hente deg inn igjen.

TIDENS TANN - DRÅPEN OG FJELLET

Se foran deg en enkel liten øvelse der du skal ha et lite kjøkkenglass med vann i hver hånd. Den ene hånden representerer stress og den andre bekymringer. Så holder du de strakt ut foran deg. Dette går lekende lett den første tiden. Men så etter hvert vil glassene begynne å føles tunge, og armene og skuldrene vil etter hvert begynne å verke. Belastningen over tid gjør at du til slutt må sette ned glassene.

Med en litt annen ordvinkling betyr dette at:

«Dråpen uthuler ikke fjellet ved å fall med kraft, men ved å falle gjentatte ganger»

 

ANGSTENS MANGE ANSIKTER

Mange mennesker som opplever angstlidelser kan ikke engang verbalisere angsten, langt mindre stoppe tankene. I min erfaring kan det være hjelpsomt å oppmuntre og lære bort bedre toleranse for følelsene, ikke å endre tankene som førte til dem. Det å nekte enkelte tanker er i mange tilfelle akkurat det samme som å invitere dem. Sier man til seg selv at jeg ikke skal tenke på apekatter før en legger seg, så er det ofte det en nettopp gjør. Hjelp til å endre på det nære forholdet man har til angsten kan redusere stresset og gi mer fleksibilitet i tankegangen. Jeg tenker på Franklin Delano Roosevelts berømte formaning om at «Vi har ingenting å frykte, men frykten selv».  Denne angsten for angsten, for eksempel for å få et panikkanfall, er så dypt inngrodd at den har sin egen nevrologiske bane i hjernen, godt rotfestet i amygdala.  Dette danner en utrolig rask vei til panikk som en følelse som ikke lenger blir stilt spørsmål ved av individet. For dem er det bare.

 

FACE ON - FACE OFF

Mange tilpasser en maske til omverdenen og en annen til seg selv der tanker, følelse og den indre dialogen har sitt domene. Face on og face off. Å lære å stille spørsmål ved angstens natur kan være en god tilnærmelse . Det krever dedikasjon og engasjement fordi det er vanskelig å gå i gjennom og stå i.  Det er en utfordrende prosess, men man kan ikke vokse og bygge muskler uten å utfordre dem med stadig større vekter, akkurat som angst ikke kan håndteres uten å utfordre den gjennom prøving og feiling for å bygge mental robusthet. Vi har fått ett ansikt, så la oss vise det fram!

EKSEMPLER

  • En person har avansert på jobben sin og har fått mer ansvar i sin nye stilling. Stadig større oppgaver og forventninger til å lede møter og holde firmapresentasjoner. Trodde selv det det var en innkjøringsfase med de første presentasjonene, og at det ville gå bedre etter hvert. Snart kom den første egenmeldingen, så kom det en sykmelding uten at noe har blitt bedre. Gruer seg intenst til hver eneste presentasjon og er sikker på at alle andre sitter med et dårlig inntrykk og ser svetteringene under armene store som tallerkener.

  • En annen mistrives på jobben, men velger heller å bli værende i stillingen gjennom en årrekke enn å bli utsatt for å spørre sin leder om referanse, gå gjennom søknadsprosesser, la seg intervjue og håndtere mulige avslag på søknader.  

  • En tredje vil gjerne trene på et treningssenter, men har etter flere måneder aldri har kommet lenger enn å tegne medlemskap og komme seg til inngangsdøra da vedkommende ser for seg kritiske og dømmende blikk fra andre deltagere.

  • En fjerde er ugift uten partner, er en dyktig leder på jobben sin, nyter stor tillitt, jobber mye, presterer godt og opplever trygghet, god selvfølelse og selvtillit i jobbsammenheng. Derimot i sosiale settinger, og på privaten i uvante omgivelser med mange fremmende mennesker sliter vedkommende med å finne samtaleemner, unngår blikkontakt, svetter mye og ønsker seg langt vekk derfra til den trygge arenaen.

  • I det siste eksempelet har en person rykte på seg for å være sprek, aktiv, og være talsmann for å benytte «apostlenes hester», og benytte trappene på arbeidsplassen. Med andre ord å fremme bruk av føttene. Det er også den hele og fulle sannhet, men da med visse modifikasjoner. I virkeligheten styrer vedkommende greit unna kollektiv transport med bakgrunn i flere episoder med panikkanfall om bord i buss og trikk. Tilleggs problematikk med at heisen på jobben stadig er overfylt og klarer seg derfor fint uten den.

NÅR BØR MAN SØKE HJELP?

Hvordan mennesker håndterer og mestrer angstproblemer har store variasjoner. Mestringsstrategier for angst utvikler seg over tid på godt og vondt.

Man bør ta noen runder med seg selv når:

  • Angsten har fått utvikle seg til den blir livsforstyrrende, og når det med rimelige midler blir vanskelig å vedlikeholde og opprettholde vanlige dagligdagse aktiviteter som for eksempel det å gå på jobb, delta på møter og sammenkomster, gå på kino, i heisen, hente ungene i barnehagen eller å åpne postkassen.

  • Når du styrer unna aktiviteter du i utgangspunktet ønsker å delta i.

  • Når angsten styrer dagene eller nettene

  • Når man på egen hånd ikke finner varige og meningsfulle løsninger, og når respons og adferd blir vedvarende og overdreven på situasjoner som faktisk ikke er genuint truende.

HVA NÅ?

DET ENESTE SOM FAKTISK HAR  BETYDNING  ER DITT NESTE SKRITT