top of page

NATURENS ROLLE

IMG_20190804_184543.webp

Naturen har en bemerkelsesverdig evne til å forbedre vår mentale, emosjonelle og fysiske helse. Gjennom en rekke studier har forskere avdekket hvordan vårt forhold til naturen kan spille en avgjørende rolle i vår generelle velvære. Det viser seg at tilknytning til naturen ikke bare er en kilde til glede og avslapning, men også en kraftfull alliert i å fremme helhetlig helse.

Å være aktiv utendørs, spesielt i naturskjønne omgivelser som skoger og parker, kan gi større helsefordeler enn lignende aktiviteter i mer urbane eller mindre naturlige miljøer. Dette peker på viktigheten av miljøets kvalitet og hvordan det påvirker vår mentale tilstand. Videre bidrar ulike former for naturkontakt, enten det er gjennom fysisk aktivitet, avslapning eller simpelthen å være til stede i naturen, til å redusere risikoen for dårlig mental helse.

Det å verdsette og respektere naturen, og å se den som en integrert del av vår tilnærming til velvære, kan oppmuntre til en dypere forståelse og tilknytning til den naturlige verden. Dette perspektivet oppfordrer oss til å anerkjenne naturen som en kilde til helse og helbredelse.

Studier har også vist at selv passive interaksjoner med naturen, som å sitte i et rom med utsikt til trær eller å gå i et naturreservat, kan fremme stressreduksjon og forbedre oppmerksomhetsytelsen. Dette understreker at selv små doser av natur kan ha betydelige positive effekter på vår velvære.

Videre er det funnet at eksponering for natur ikke bare påvirker vår mentale helse positivt, men også kan ha fysiologiske fordeler som forbedret kognitiv funksjon, lavere blodtrykk, økt fysisk aktivitet og bedre søvnkvalitet. Disse effektene kan på lang sikt bidra til å redusere risikoen for utvikling av depresjon, angst og kroniske sykdommer.

Interessant nok viser forskning at det ikke nødvendigvis er mengden tid brukt i naturen som er avgjørende, men kvaliteten på disse opplevelsene og følelsen av forbindelse med den naturlige verden. Dette peker på viktigheten av å skape meningsfulle øyeblikk i naturen fremfor å fokusere på varigheten av tiden som tilbringes utendørs.

Til tross for de mange kjente fordelene med naturkontakt, understreker forskere behovet for videre studier for å optimalisere bruken av naturbaserte intervensjoner for helsefremme og sykdomsforebygging. Dette inkluderer en bedre forståelse av hvordan ulike typer naturerfaringer kan tilpasses individuelle behov for maksimal helseeffekt.

Samlet sett viser den omfattende forskningen på dette området at naturen er en uvurderlig ressurs for vår helse og velvære. Ved å integrere mer natur i våre liv, enten det er gjennom direkte erfaringer eller gjennom design av våre leveområder, kan vi ta viktige skritt mot en sunnere og mer balansert tilværelse.

Referanser

1. Bratman, G., Anderson, C., Berman, M., Cochran, B., Vries, S., Flanders, J., Folke, C., Frumkin, H., Gross, J., Hartig, T., Kahn, P., Kuo, M., Lawler, J., Levin, P., Lindahl, T., Meyer-Lindenberg, A., Mitchell, R., Ouyang, Z., Roe, J., Scarlett, L., Smith, J., Bosch, M., Wheeler, B., White, M., Zheng, H., & Daily, G. (2019). Nature and mental health: An ecosystem service perspective. Science Advances, 5. https://doi.org/10.1126/sciadv.aax0903

2. Haluza, D., Schönbauer, R., & Cervinka, R. (2014). Green Perspectives for Public Health: A Narrative Review on the Physiological Effects of Experiencing Outdoor Nature. International Journal of Environmental Research and Public Health, 11, 5445 - 5461. https://doi.org/10.3390/ijerph110505445

3. Hartig, T., Evans, G., Jamner, L., Davis, D., & Gärling, T. (2003). Tracking restoration in natural and urban field settings.. Journal of Environmental Psychology, 23, 109-123. https://doi.org/10.1016/S0272-4944(02)00109-3

4. Hartig, T., Mitchell, R., Vries, S., & Frumkin, H. (2014). Nature and health.. Annual review of public health, 35, 207-28 . https://doi.org/10.1146/annurev-publhealth-032013-182443

5. Jimenez, M., DeVille, N., Elliott, E., Schiff, J., Wilt, G., Hart, J., & James, P. (2021). Associations between Nature Exposure and Health: A Review of the Evidence. International Journal of Environmental Research and Public Health, 18. https://doi.org/10.3390/ijerph18094790

6. Jones, C. (2022). The Relationship between Connectedness to Nature and WellBeing: A Meta-Analysis. Current Research in Psychology and Behavioral Science (CRPBS). https://doi.org/10.54026/crpbs/1064

7. Mayer, F., Frantz, C., Bruehlman-Senecal, E., & Dolliver, K. (2009). Why Is Nature Beneficial?. Environment and Behavior, 41, 607 - 643. https://doi.org/10.1177/0013916508319745

8. Mitchell, R. (2013). Is physical activity in natural environments better for mental health than physical activity in other environments?. Social science & medicine, 91, 130-4 . https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2012.04.012

9. Pasanen, T., Tyrväinen, L., & Korpela, K. (2014). The Relationship between Perceived Health and Physical Activity Indoors, Outdoors in Built Environments, and Outdoors in Nature. Applied Psychology. Health and Well-Being, 6, 324 - 346. https://doi.org/10.1111/aphw.12031

10. Pretty, J., Peacock, J., Sellens, M., & Griffin, M. (2005). The mental and physical health outcomes of green exercise. International Journal of Environmental Health Research, 15, 319 - 337. https://doi.org/10.1080/09603120500155963

11. Reese, R., & Myers, J. (2012). EcoWellness: The Missing Factor in Holistic Wellness Models. Journal of Counseling and Development, 90, 400-406. https://doi.org/10.1002/J.1556-6676.2012.00050.X

12. Richardson, M., Passmore, H., Lumber, R., Thomas, R., & Hunt, A. (2021). Moments, not minutes: The nature-wellbeing relationship. International Journal of Wellbeing, 11, 8-33. https://doi.org/10.5502/IJW.V11I1.1267

13. Ulrich, R., Simons, R., Losito, B., Fiorito, E., Miles, M., & Zelson, M. (1991). Stress recovery during exposure to natural and urban environments. Journal of Environmental Psychology, 11, 201-230. https://doi.org/10.1016/S0272-4944(05)80184-7

bottom of page