top of page
shutterstock_1869893137.jpg

Bekymring

&

Grubling

DSC03475_edited.webp

Håvard Folke

Tunge hverdager?

For mange av oss oppleves slik. Når man befinner seg midt opp i det, så er det heller ikke så enkelt å skille mellom det man kan få faktisk kan få gjort noe med; det som normalt løser seg, går over av seg selv, og det som kan bli en kronisk, gjentagende mental diaré over de samme temaene, situasjoner eller problemer.

 

Om vi hadde hatt muligheten til å gi oss selv instruksjoner så hadde vi neppe latt disse tankene uhemmet forsyne seg av de mentale energilagrene og holde på hvor lenge som helst. Man kan bli så uendelig drittlei. Nok er nok liksom. 

Bekymring, hva er det egentlig?

Bekymring er en mental tilstand preget av overdreven og vedvarende tenkning om potensielle uønskede utfall eller problemer i framtiden. Det er en form for tenkning som ofte involverer gjentatte og langvarige vurderinger av worst-case scenarier, og forestille seg uønskede konsekvenser. Bekymring er ofte forbundet med følelser av stress, angst, uro, nervøsitet, søvnproblemer og muskelspenninger.

Bekymring er på mange måter den tenkende delen vår av angst. Det er en måte å lede oss til å identifisere hva vi føler og hva vi kan gjøre for å løse det. Bekymring utviklet seg til å bli et verktøy, en adaptiv  funksjon som hjelper oss med å fokusere på fremtiden og ta grep. Denne typen problemløsning innebærer å komme opp med en plan og strategi for å løse et problem bl.a. ved å bruke hva-hvis-scenarier. Bekymring er en måte å forsøke å kontrollere fremtiden på. Den har som mål å holde oss engasjert i prosessen med å jobbe for å løse de problemene vi måtte møte i fremtiden. 

Hva er Grubling?

Grubling er et repeterende tankemønster preget av det gjentatte fokuset på uønskede sider ved en selv, ens erfaringer eller ens problemer i fortiden. Det er en form for selvrefererende tenkning, og det kan innebære å dvele og drøvtygge på tidligere erfaringer, anger og oppfattede feil. Oppfattede feil refererer til feil eller handlinger som en mener er gjort, men som ikke nødvendigvis er objektivt sanne eller nøyaktige. Disse feilene er ofte subjektive i naturen og kan påvirkes av en persons personlige tro, skjevheter og erfaringer. Det kan bl.a. føre til uønskede følelser som tristhet, angst og frustrasjon.

 

Grubling kan kan for eksempel utløses av en stressende hendelse, for eksempel et brudd, traume eller å miste jobben, og kan fortsette lenge etter at hendelsen er avsluttet. Det er forskjellig fra problemløsning, som innebærer å aktivt søke løsninger på et problem. I stedet er grubling passiv og fører ikke til noe produktivt resultat uten konkrete handlinger. Det er også ofte forbundet med økt risiko for depresjon og angst.

Bekymring vs. Grubling

Hovedforskjellen mellom bekymring og grubling er i deres fokus og formål.

Forenklet så er bekymring fokusert på potensielle problemer i fremtiden og er ofte knyttet til problemløsning, mens grubling er fokusert på tidligere problemer, som for eksempel anger og negative følelser, den er passiv, og den fører ofte til mer negative følelser.

Fra vondt til verre?

Yup! - Øvelse, gjør mester

Dessverre er det slik, at jo flinkere man er til å praktisere og anvende sine mentale muskler i grubling og bekymring, desto mer styrke og moment henter de på bekostning av det totale mentale overskuddet. 

Bekymring for bekymringene

Meta-bekymringer en type tankekverning  som refererer til prosessen med å bekymre seg for sin egen bekymring. Dette betyr at man er opptatt av det faktum at en faktisk er bekymret, og de potensielle negative konsekvensene av det å bekymre seg, som for eksempel dårligere mental helse eller redusert produktivitet. Denne typen bekymringer kan skape en syklus der ens bekymringer for bekymringene fører til mer bekymringer, som igjen fører til flere bekymringer for de opprinnelige bekymringene. Dette kan gjøre det vanskelig å takle angst, kan forverre angstproblemer, og kan b.la føre til følelser av hjelpeløshet og håpløshet.

.

En Ond sirkel

For personer med angstproblemer kan dette føre til utvikling av en ond sirkel. Har man angstproblemer er det ikke uvanlig å forsøke å kontrollere følelsene sine, og redusere følelsesmessig smerte gjennom vedvarende bekymring. Tankene og følelsene kan imidlertid fortsette å rapportere eller bombardere en med motstridende meldinger, noe som kan få en til å føle at det ikke er noe å gjøre ved det. Det kan også øke angstnivået og få en til å føle at en ikke har balanse og savner bedre kontroll over situasjonen. Jo flere bekymringer man har, jo vanskeligere blir det å gi slipp.


Undertrykking av tanker og følelser

For en del kan det å undertrykke ens følelser og tanker virke som den rette tingen å gjøre, men dette fungerer dårlig. Å undertrykke følelser og tanker kan faktisk øke angst og bekymring, ettersom det får folk til å tro at de er ukontrollerbare. Dette er et hinder i å utvikle andre mestringsstrategier.

Mental slitasje

Spesielt i den tiden man ønsker å koble av, hvile eller skal forsøke å sove så har grubling og bekymring en lei tendens til å dukke opp. Store mentale ressurser kan mobiliseres for å prøve å undertrykke, unngå, kompensere eller i noen grad beskytte seg mot uønsket grubling og bekymring. For eksempel gjennom jobb, aktiviteter, sosialt, rusmidler, sukkercraving, og overspising avhengig av tid, sted og situasjon. Dessverre kan det oftere enn ønsket virke som det får fornyet moment jo mer energi vi legger inn for nettopp å undertrykke, kompensere eller å slippe unna de samme mentale gjentagende mønstre. Over tid kan det bli utrolig slitsomt. Batteriet vårt kan bli tappet ned på svært lave nivåer. Det kan også føles som man driver med klattlading og egentlig aldri klarer å lade skikkelig opp igjen.

Utvikling, vedlikehold, gjentagelse

Over tid er det ikke alltid så enkelt å etablere oppmerksomhet på tankemønstre vi har, hvordan de oppstod, hvordan de blir vedlikeholdt, og den omgangen vi har med oss selv i dagliglivet . Grubling og bekymring kan starte i det små. Over tid kan det dannes spor i en selv; mentale spor ikke ulikt en stor elv som får tilført vann fra de samme omkringliggende bekker og vassdrag år etter år. Stadig påfyll og gjentagelse lager et landskap man etter hvert blir svært godt kjent med. Før man vet ordet av det reiser tankeprosesser langs de samme utarbeidete veiene. Litt etter litt, dager, uker, måneder og over mange år.

 

Grubling og bekymring som har fått anledning til å trene, gjenta og utvikle seg langsomt, kan i billedlig forstand vokse seg kraftig og dyp som Sognefjorden i det vestlandske landskap. Det mentale landskapet som dannes over tid kan bli svært godt tilpasset til det livet vi fører. Flere av tankeprosessene våre som grubling og bekymring kan reise så ofte langs de samme veiene at oppmerksomheten rundt triggere, igangsettelse av, eller pågående grubling eller bekymring filtreres bort og er vanskelig å avbryte. Det kan oppleves selvkjørende og plagsomt.

Nytten, problemer og utfordringer

Helt naturlige tankeprosesser

Grubling og bekymring er faktisk helt naturlige tankeprosesser. De er med oss til siste sukk og er helt nødvendig enten man liker det eller ikke. Den er en viktig og essensiell del av livet vårt. Det er fordi bekymring og grubling hjelper med å forberede oss i forsøket på å skape den best mulige tilpassede versjonen av oss selv i møte med alle livets oppgaver, problemer og utfordringer. 

 

Ubalanse i tankeprosessene

Men, noen ganger på livets landevei oppstår det ubalanse eller forviklinger i oss selv i perioder, men også vedvarende som ikke alltid, eller uten videre løser seg opp på egen hånd eller finner nye og bedre veier når de gamle ikke lenger er hjelpsomme, eller  i stand til å gjøre jobben. Ofte er vi ikke engang klar over ubalanse som skapes fordi sakte tilpasning over tid til det livet vi fører ikke nødvendigvis reiser noe flagg til handling, eller at det er noe ved oss selv som trenger oppmerksomhet (Kokende frosk syndromet).

Vanskelig å ta seg sammen?

Vi kan underveis stramme oss opp for eksempel i et oppmerksomt øyeblikk; innse at et eller flere problemer må tas tak i; finne inspirasjon og si til oss selv at nå skal jeg ta meg sammen- lage en plan og gjennomføre handlinger, aktiviteter eller lignende, og det hjelper faktisk, men du verden, når kjernen i tankeprosessene først har blitt vant med å navigere og følge det mektige landskapet som det selv har vært med på å skape, så tenderer den mentale naturen å drenere terrenget og ta imot "nedbøren" som "normalt", eller man kan også si at det er lett "å falle tilbake i gamle staver". 

 

Hindringer og vanskelige prioriteringer?

Andre ganger kan vi av ulike årsaker stikke hodet i sanden, ignorere, ufarliggjøre eller undertrykke symptomer. Kanskje andre mer presserende og viktige oppgaver fyller opp tidsbudsjettet? For eksempel utdannelse, jobb, karriere, familie, eller andre forpliktelser. Når dagen er omme kan det være lite krefter igjen både fysisk og mentalt?

Bekymring og Grubling en god følgesvenn?

Løgn og forbannet dikt?

Nei, det fullt mulig å finne en god følgesvenn i bekymring og grubling. Det er den vennen som hjelper med å forberede en i forsøket på å skape den best mulige tilpassede versjonen av en selv i møte med alle livets oppgaver, problemer og utfordringer. 

Hva har bekymring og grubling gitt deg?

Vit at det er fullt mulig å endre på godt etablerte tankeprosesser, holdningene og den omgangen en har til seg selv og omgivelsene. For noen så har kanskje opplevelser, ervervet kunnskap og livserfaring gjort det vanskelig å tro på noen slags forbedring. 

Ingen trenger å være fange av gårsdagens valg

Ja, definitivt! Noen har kanskje opplevelser, ervervet kunnskap og livserfaring som har gjort det vanskelig å tro på noen slags forbedring. Muligheten for endring er alltid tilstedeværende i oss selv, og det er fullstendig meningsløst å være fange av gårsdagens valg. Det som var i går, forrige måned eller for flere år siden eksisterer faktisk ikke lenger.


Framtiden er brolagt med muligheter

Selvet vårt er nemlig ikke en statisk, ferdigstilt enhet, men som er i stadig utvikling. Veien framover er brolagt med muligheter, uttrykt gjennom våre tanker, vurderinger, valg, konklusjoner, avgjørelser og handlinger. Det å vurdere seg selv som grunnleggende uforanderlig, godt eller dårlig - uavhengig av vår nåtid og fremtidig måte å fungere på - er å skyfle unna selvets fri vilje, selvbestemmelse og selvansvar.

Kan jeg forbedre situasjonen min?

Man bør ta noen runder med seg selv når:

  • Når bekymring og grubling blir livsforstyrrende, og når det med rimelige midler blir vanskelig å ivareta, vedlikeholde og opprettholde vanlige dagligdagse aktiviteter, hvile og søvn. 

  • Når du med bakgrunn i bekymring og grubling opplever at det mentale overskuddet blir tappet ned på svært lave nivåer,  og det føles som om du driver med klattlading og over tid opplever at du egentlig aldri klarer å lade skikkelig opp igjen.

  • Når unngåelsesadferd blir regelen snarere heller enn unntakene.

  • Når din respons og adferd på bekymring og grubling virker kontraproduktivt og du på egen hånd ikke finner varige og meningsfulle løsninger.

bottom of page