top of page
shutterstock_1869893137.jpg

Bekymring

&

Grubling

Negativitet

DSC03475_edited.webp

Håvard
Folke

Tung hverdag?

Bekymring, grubling, problemer og uforløst gruff  kan få mange til å føle det slik. Når man befinner seg midt opp i det, så er det heller ikke så enkelt å skille mellom det man faktisk kan få gjort noe med; det som normalt løser seg, går over av seg selv, og det som kan bli en kronisk, gjentagende mental diaré over de samme temaene, situasjoner eller problemer.

 

Om vi hadde hatt muligheten til å gi oss selv instruksjoner så hadde vi neppe latt disse tankene tære på de mentale energilagrene og holde på hvor lenge som helst.  Man kan bli så uendelig drittlei. Nok er nok liksom. 

Velkommen til Mitt Mentale rom

Håndskygge

Negative tanker | Negativ tenkning

Bekymring

Grubling

Fremvoksingen av negative tanker,

negativ tenkning og negativitet  

Anno 2023

shutterstock_1778174492.jpg

​

En mental kamp i oppoverbakke

​

For mange av oss kan det i dagens hektiske samfunn være en kamp i oppoverbakke å finne en balanse mellom de ulike aspektene i livene våre. Uforutsette livshendelser, høyt arbeidsstress og slitasjenivå, karrierejag, forventninger til seg selv og andre, familieansvar, økonomisk usikkerhet og sosiale forpliktelser kan gjøre det stadig vanskeligere å håndtere alle disse konkurrerende kravene samtidig som man føler seg produktiv og oppfylt.

 

Vi blir også stadig bombardert med nyheter og informasjon om politisk uro, krig, økonomisk usikkerhet, uforutsigbarhet og en rekke andre globale spørsmål som påvirker livene våre på dyptgående måter. Når det er så mye samtidig som konkurrerer om oppmerksomheten vår på alle bauger og kanter, er det kanskje ikke rart at mange av oss føler seg overveldet og mentalt belastet? I slike perioder kan det være lett å havne i en negativ spiral av tenkning og følelser, noe som kan føre til at vår generelle velvære og livskvalitet lider under påkjenningene i et alt for lite pusterom.

​

Kanskje kjenner du deg igjen i noe av beskrivelsene ovenfor, og kanskje handler det om noe helt annet? 

shutterstock_2267443525.jpg

MINDSET

Positive
+

Hjelp til å takle livets utfordringer:

En helhetlig tilnærming til personlig vekst og mental helse

shutterstock_629681300.jpg

Negativitet

Problemer | Vanskeligheter

Hos MS3 tilbyr jeg en helhetlig tilnærming for å fremme trivsel, velvære og livskvalitet

Som en erfaren samtaleterapeut og sykepleier med spesialisering i mental helse, har jeg sett hvordan en helhetlig  tilnærming kan forvandle livene til mine klienter. Min filosofi er å hjelpe deg med å ta kontroll over ditt eget velvære ved å fokusere på hele deg – tenk på deg selv som en blomstrende hage som trenger kjærlig omsorg og næring for å vokse og blomstre.

​

 

Skreddersydde planer for varige endringer

Hos MS3.no utarbeider vi sammen en skreddersydd plan for å skape varige endringer i livet ditt. Gjennom kombinasjonen av samtaleterapi, mestringsstrategier og tilrettelegging av positive miljø- og livsstilsfaktorer, vil vi jobbe mot å forbedre din mentale helse og generelle velvære.

​

 

Erkjennelse av negative tanker og muligheter for vekst

Det første skrittet mot å håndtere negative tanker er å erkjenne dem og bli bevisst på hvordan de påvirker oss. Ved å forstå hvordan tankene våre påvirker følelsene og handlingene våre, kan vi begynne å jobbe med å endre dem. Likevel kan disse utfordringene også by på muligheter for vekst, læring og nye perspektiver på livet, og gi oss verdifulle leksjoner som vi ellers ikke ville hatt tilgang til.


 

Genetikk, epigenetikk og deres innvirkning på din helse: Et bibliotek fullt av muligheter og bibliotekaren som styrer lesingen

Tenk på genene dine som et stort bibliotek fullt av bøker, der hver bok inneholder informasjon om forskjellige aspekter av deg, som din høyde, øyenfarge og påvirkning på din helse. Dette biblioteket er genetikken din, og bøkene er de instruksjonene du har arvet fra dine foreldre. Epigenetikk, derimot, er som en bibliotekar som bestemmer hvilke bøker i biblioteket som skal leses og hvor nøye de skal følges. Bibliotekaren påvirkes av ytre faktorer, som miljø- og livsstilsfaktorer. For eksempel kan et sunt kosthold og regelmessig trening påvirke bibliotekaren til å fokusere på bøkene som fremmer god helse og velvære, mens usunne vaner og stress kan få bibliotekaren til å fokusere på bøkene som kan føre til sykdom og ubalanse. Innenfor epigenetisk forskning de siste 10 årene har kunnskapen styrket seg kraftig med hensyn til hvordan positive miljø- og livsstilsfaktorer kan fremme mental, emosjonell og fysisk helse gjennom permanente endringer i genuttrykk.

Inkludering av bevisst nærvær og selvaksept

En viktig del av denne helhetlige tilnærmingen er å kultivere bevisst nærvær og selvaksept. Ved å lære å være tilstede i øyeblikket og akseptere oss selv som vi er, kan vi skape en indre ro og trygghet som gir grobunn for vekst og utvikling.

​

 

Et trygt og støttende miljø for vekst

Hos MS3, jobber jeg for å skape et miljø der du føler deg ivaretatt og motivert til å ta kontroll over din egen velvære. Her vil du få tilgang til ressurser og verktøy som hjelper deg med å navigere gjennom livets utfordringer og oppdage dine indre styrker. Sammen vil vi utforske hvordan dine tanker, følelser og handlinger samhandler og arbeider for å forme din opplevelse av verden.

​

 

Ta kontroll over din mentale helse og livskvalitet

Ved å forstå hvordan både genetikk og epigenetikk påvirker vår helse og velvære, kan vi ta kontroll over våre liv og skape en sunnere og mer tilfredsstillende fremtid for oss selv. Gjennom samtaleterapi og integrerte strategier vil vi arbeide sammen for å identifisere og endre negative tanker og tankemønstre, styrke dine ferdigheter og ressurser, og legge grunnlaget for varig personlig vekst og mental helse. Ta det første skrittet mot et sunnere, lykkeligere liv i dag ved å kontakte MS3.no for en konsultasjon.

​

 

Avsluttende tanker

Livet er en konstant læringsprosess, og vi alle møter utfordringer underveis. Men ved å omfavne disse utfordringene og bruke dem som katalysatorer for vekst, kan vi utvikle en dypere forståelse av oss selv og verden rundt oss. På MS3.no er jeg her for å hjelpe deg med å navigere i denne prosessen og støtte deg i å nå dine mål for personlig vekst og mental helse. Ta gjerne kontakt for å finne ut hvordan jeg kan bistå deg på din reise mot et sunnere og mer meningsfylt liv.

The Dark Side of the Mind

Vanlige eksempler på negativ tenkning

og negativitet

  1. Katastrofetenkning - Dette er når man antar at det verste vil skje i enhver situasjon.

  2. Generalisering - Dette er når man bruker en enkelt negativ hendelse som bevis på at alt er dårlig.

  3. Svart-hvitt tenkning - Dette er når man ser verden som enten svart eller hvit, og ignorerer nyansene i mellom.

  4. Personifisering - Dette er når man tar alt personlig, og tror at alt som skjer rundt dem handler om dem.

  5. Negativt selvsnakk - Dette er når man snakker nedsettende til seg selv og tenker negative tanker om seg selv.

  6. Antisipasjonsangst - Dette er når man bekymrer seg for noe som ikke har skjedd ennå, og tror at det vil være verre enn det egentlig er.

  7. Mind-reading- Dette er når man tror at man vet hva andre tenker om en, selv om man ikke har noen bevis for det.

  8. Labeling - Dette er når man setter negative etiketter på seg selv eller andre, uten noen god grunn.

shutterstock_2258905523.jpg

Negative tanker

Hva er det egentlig?

​

Du tror det kanskje ikke, men det er  ikke et enkelt svar på dette, og det finnes heller ikke en definisjon som det er almen konsensus om. Jeg har kommet opp med en mulig definisjon på negativ tanke som jeg syns er dekkende:

"En negativ tanke er et subjektivt konstrukt, som er en kritisk, pessimistisk og dømmende mental prosess, refleksjon, mentalt bilde eller representasjon, som oppstår i hjernen. Tankene kommer til uttrykk gjennom personlige meninger, oppfatninger, vurderinger, holdninger og synspunkter om en bestemt situasjon, oss selv, andre, miljøet eller resten av verden."

Ta steget mot et bedre liv:

Utforsk helhetlig velvære for din mentale helse og den

epigenetiske effekten

shutterstock_2231818601.jpg

Årsaker

Årsakene til negative tanker, negativ tenkning og negativitet er mangfoldige og stammer fra et komplekst samspill mellom biologiske, miljømessige, psykologiske, sosiale, kulturelle og fysiologiske faktorer. Det er viktig å understreke at innvirkningen av hver faktor kan variere betydelig fra person til person, og det finnes ikke en universell forklaring på hvorfor noen mennesker er mer utsatt for negativ tenkning enn andre.

 

På grunn av individuelle forskjeller i genetikk, livshistorie, oppvekstmiljø, og sosiale og kulturelle kontekster, vil hver enkelt oppleve og reagere forskjellig på de samme situasjonene og stressfaktorene, noe som vil føre til ulike former for negative tanker og emosjoner. 

​

Er du interessert i å vite mer om årsaker så har jeg har laget en mer fullstendig oversikt over mange av de viktigste faktorene. Ikke la deg overvelde av alle mulige årsaker og kombinasjoner (Les mer).

Et viktig poeng , alt tatt  i betraktning, er at problemene du opplever,  

ikke nødvendigvis er relatert til din nåværende situasjon eller følelser.

Det er også viktig å forstå at negative tanker ikke er

en del av din naturlige personlighet.

Negativitet

Forstå Repetitive Negativ Tenkning og deres effekt på mental helse

​

Til forskjell fra negativ tanker, som oftest er flyktige irritasjonsmomenter og forsvinner når oppmerksomheten orienteres andre steder, så er negativ tenkning langt mer veletablerte kjerneoppfatninger og holdninger om oss selv, andre, miljøet eller resten av verden, og som for det meste er negative i naturen og som ikke nødvendigvis reflekterer virkeligheten. Når vi blir fanget i en syklus av kontinuerlig negativ tenkning, uten å finne løsninger eller måloppnåelse som hjernen kan slå seg til ro med, så kan dette føre til en rekke problemer. I denne teksten vil vi utforske hva repetitive negative tanker (RNT) er og hvordan de kan påvirke vår mentale helse.

​

Repetitive negative tenkning er persistente gjentakende refleksjoner, tankeprosesser eller mønstre over aktuelle problemer, opplevelser fra fortiden, eller bekymringer for fremtidige hendelser. Dette kan ofte føre til at vi blir fanget i en nedadgående spiral av negativitet. Forskning viser at RNT kan føre til depresjon og angst, samt øke alvorlighetsgraden av symptomene. Videre kan RNT påvirke varigheten av ens psykiske lidelse og øke risikoen for tilbakefall når man prøver å komme seg.

​

Viktigheten av å identifisere og håndtere RNT

Det er viktig å erkjenne at alle opplever negative tanker og negativ tenkning fra tid til annen. Det er helt normalt så lenge de går over av seg selv, ikke blir livsforstyrrende, og at man kan vedlikeholde og opprettholde vanlige dagligdagse aktiviteter, hvile og søvn. Men når man ikke lenger klarer dette, og når disse tankene blir helt eller delvis selvkjørende, persistente, repeterende og overveldende at de kan bli skadelige. Å lære å identifisere og håndtere RNT er avgjørende for å opprettholde en sunn mental helse.

​

En omfattende plan for bedre trivsel, velvære og livskvalitet

For å takle repetitiv negativ tenkning og forbedre din trivsel, velvære og livskvalitet, anbefaler jeg at du følger en omfattende plan som inneholder ulike strategier og teknikker. En slik plan kan inkludere å lære å forstå og identifisere negativ tenkning, praktisere oppmerksomhetstrening og selvmedfølelse, bygge sosial støtte, og sette realistiske mål for deg selv. En detaljert 23-punkts plan for bedre trivsel, velvære og livskvalitet kan være et godt utgangspunkt for å takle negative tenkning og forbedre din mentale helse.

​

Få profesjonell hjelp når det er nødvendig

Som en profesjonell samtaleterapeut og sykepleier, er jeg her for å hjelpe deg. Hvis du opplever at ting er for vanskelige, problematiske eller utfordrende på egen hånd, er du alltid velkommen til å søke hjelp hos meg. Sammen kan vi finne varige og meningsfulle løsninger som passer dine individuelle behov og styrker din mentale helse og livskvalitet. Husk at du ikke er alene i kampen mot negativ tenkning, og det finnes ressurser og støtte tilgjengelig for å hjelpe deg på veien mot et sunnere og mer tilfredsstillende liv.

Innflytelse i dagliglivets aktiviteter

​Negative tanker, negativ tenkning og repetitive negative tenkning kan ha en betydelig innvirkning på våre daglige aktiviteter og livskvalitet. Her er noen av de vanligste måtene disse tankene kan påvirke oss:

​

  • Påtrengende og distraherende: Negative tenkning kan være påtrengende og distraherende, noe som gjør det vanskelig å konsentrere seg om oppgaver og hindrer oss i å nyte vår fritid.

  • Arbeidsminneproblemer: De kan føre til mentale overbelastninger ved å gjøre det vanskelig å forkaste ikke lenger relevant materiale fra arbeidsminnet.

  • Uventet: Negative tenkning kan dukke opp uanmeldt og på uønskede tidspunkter, noe som kan forstyrre fokus og velvære.

  • Vanemessige tankemønstre: De kan manifestere seg som vanemessige tankemønstre, noe som gjør det vanskelig å endre perspektiver og finne nye løsninger.

  • Overbevisende: Negative tenkning kan være svært overbevisende, noe som får oss til å tvile på oss selv og våre evner.

  • Påvirker holdninger og oppfatninger: De kan endre vår holdning, oppfatning og interaksjoner med oss selv og verden rundt oss, noe som kan ha en negativ innvirkning på våre relasjoner og beslutningstaking.

  • Motstandsdyktighet: Negative tenkning kan være svært motstandsdyktige mot forsøk på å få dem under kontroll, noe som kan gjøre det utfordrende å endre tankemønstre.

  • Opptar mental kapasitet: De opptar verdifull mental kapasitet som kunne vært brukt til mer produktive formål.

  • Uproduktiv effekt: Negative tenkning har en generell uproduktiv effekt og kan hindre oss i å nå våre mål og leve et tilfredsstillende liv.

  • Fange i en ond sirkel: Noen opplever å være fanget i en ond sirkel av negativ tenkning, noe som kan være utmattende og føre til ytterligere psykiske helseproblemer.

​

​

Ved å være klar over hvordan negative tenkning påvirker våre daglige aktiviteter, kan vi jobbe med å identifisere og håndtere dem, noe som vil forbedre vår mentale helse og trivsel.

Noen eksempler på

Repetitiv negative tenkning (RNT)

  • "Jeg dummer meg bestandig ut."

  • "Jeg blir aldri i stand til å nå mine mål."

  • "Ingen er interessert eller liker meg."

  • "Nå tenker de sikkert dritt om meg igjen."."

  • "Jeg vil aldri lykkes."

  • "Jeg kommer meg aldri vekk herfra."

  • "Alle andre lykkes, bare ikke meg."

  • "Jeg roter det alltid til."

  • "Jeg kan ikke stole på noen."

  • "Jeg er ikke verdig kjærlighet og hengivenhet."

  • "Jeg er ikke i stand til å ta gode beslutninger."

  • " Jeg kommer aldri til å klare å ta meg sammen."

  • "Folk ler av meg bak ryggen min."

  • "Verden blir aldri noe bedre."

Folkeplan 23-Punkter

Velkommen
til MS3

Veien til bedre mental helse er én ting – å gå den er en annen. Husk mitt motto: "Veien til bedre mental helse, ett skritt om gangen."

 

Gjennom mange års erfaring som profesjonell innen mental helse, har jeg utviklet en ærlig, jordnær, direkte, usminket, vennlig og empatisk tilnærming. Min praksis er fri for "hype" og mirakelpåstander. Jeg er her for å hjelpe deg med å ta hvert enkelt skritt på veien mot en bedre mental helse. Sammen kan vi jobbe mot et mer balansert og tilfredsstillende liv.

shutterstock_2240511525.jpg

Blir du med på
Reisen?

Ved å ta små, konsistente skritt, ett skritt om gangen, og implementere disse strategiene i livet ditt, kan du sette deg selv på vei mot varig endring og forbedring av din fysiske og mentale helse. Husk at reisen er unik for hver enkelt, og det som fungerer for én person, kan ikke nødvendigvis være det beste valget for en annen. Vær tålmodig med deg selv og vær åpen for å justere tilnærmingen din etter hvert som du lærer mer om hva som fungerer best for deg.

​

Jeg forstår at det kan være vanskelig å gjøre varige endringer i livsstilen og vanene dine, men med riktig støtte og kunnskap om de utrolige fordelene som helhetlig velvære og epigenetikk kan gi, er det mulig å oppnå en betydelig forbedring i livskvaliteten din. La oss sammen ta steget mot et bedre liv og utforske kraften i helhetlig velvære, samt hvordan epigenetikk kan påvirke din mentale helse positivt.

Takk for at du tok deg tid til å lese om min helhetlige tilnærming og betydningen av epigenetikk. Jeg håper dette gir deg innsikt og motivasjon til å ta de neste skrittene på veien mot et mer balansert og tilfredsstillende liv. Ikke nøl med å ta kontakt hvis du har spørsmål, eller hvis du er klar for å begynne denne spennende og transformerende reisen sammen med meg.

shutterstock_1477050659.webp

Mental Resiliens

Bøyd, men aldri knekket:

Bli med på reisen!

Mental resiliens er som en gammel eik i en storm, bøyd og veltet, men aldri knekket. Det er evnen til å stå opp igjen, selv når livet sender deg på en berg-og-dal-bane. Det er å være som en elastisk strikk, som kan strekkes til grensen, men aldri ryker helt av.

​

Resiliens handler om å lære av motgang og bruke det som drivstoff til å vokse og bli sterkere. Det handler om å finne indre styrke og håp, når alt annet virker mørkt og håpløst. Det er evnen til å se muligheter i stedet for begrensninger, og å ta ansvar for ditt eget liv.

​

Mental resiliens er ikke noe du er født med, det er en ferdighet som kan læres og trenes opp. Det er å bygge opp din mentale muskler, akkurat som du bygger opp musklene i kroppen din gjennom trening og mosjon.

Du kan begynne i dag med å øve deg på å takle utfordringer og å finne positive måter å håndtere stress og motgang på. Ta små skritt hver dag, og la din mentale resiliens vokse og styrke deg i møte med livets opp- og nedturer. 

shutterstock_770082013.jpg

Å be om hjelp

og støtte

Det er ingen skam og snu

Ett skritt

om gangen

Å ta det første skrittet for å søke hjelp og støtte for mentale helseproblemer kan føles sårbart og utfordrende. Det kan være fristende å holde alt inni seg selv og vente på at ting skal bli bedre av seg selv, men dette kan ofte forverre situasjonen. Det er viktig å huske at å be om hjelp ikke er et tegn på svakhet, men snarere et tegn på styrke og proaktivitet.

​

All den tid du undertrykker eller ignorerer et problem, all den tid du utsetter eller prokrastinerer, kommer ikke tilbake. Ingen av oss går rundt og er bevisst på vår utløpsdato, og derfor er det så viktig å ta tak i problemer så tidlig som mulig. Jo tidligere du starter å jobbe med et problem, jo bedre er det, og jo større sannsynlighet er det for bedring og utvikling av konstruktiv problemløsningskompetanse.

​

Har du problemer vil jeg oppfordre deg til å akseptere realitetene i livet ditt og se på problemer som en mulighet for vekst og læring. Selvaksept, økt bevissthet rundt din indre dialog og praktisere god egenomsorg er avgjørende for å takle negative tanker og problemer på en konstruktiv måte. Ingen er immune mot problemer, men vi kan lære av våre feil og erfaringer for å bli sterkere og mer motstandsdyktige. ​

 

Å finne noen du virkelig kan stole på og snakke med er avgjørende for din emosjonelle helse og livskvalitet. Det er ikke uvanlig å føle seg ensom og streve med å finne noen som du kan åpne deg for uten frykt for å bli dømt eller misforstått. En pålitelig venn, mentor eller samtalepartner kan gi deg verdifull støtte og mental avlastning i vanskelige tider, skape et trygt rom for å dele dine tanker, følelser og erfaringer, samt bidra til å styrke din selvfølelse og selvtillit. Videre kan en slik samtale hjelpe deg å se problemer i et nytt perspektiv, noe som kan være nyttig for å finne løsninger og vokse personlig. Det kan faktisk være veldig ålreit å få prate ut om ting. Ta ett skritt tilbake, pust ut!

 

Tenk på det som en investering i deg selv og din fremtid. Du fortjener å ha det godt med deg selv og leve et liv fylt med trivsel, velvære og lykke. Som profesjonell samtaleterapeut, står jeg klar til å bistå deg når du trenger det.

Ta det første skrittet av mange i dag. Jeg er her for å støtte og veilede deg gjennom hele prosessen, ett skritt om gangen. Sammen kan vi skape en varig og meningsfull forandring i livet ditt. La oss jobbe sammen mot en bedre og mer robust fremtid.

shutterstock_712392616.jpg

Just 

Words

Problemer og negative tanker er livets realiteter

Til tross lærdom og den beste innsats kan det fortsatt oppstå problemer. Dette er fordi ingen er immune og intet system kan være perfekt. Selv med erfaringene fra tidligere feil, så kan nye problemer dukke opp.

Problemer må sees på som mulighet for vekst

Ved å anerkjenne og akseptere våre kamper, kan vi gå videre med økt visdom og motstandskraft. Vanskeligheter viser veien mot en bedre fremtid, ett skritt om gangen, og hjelper oss til å bli sterkere og klokere for hver opplevelse.

Akseptere realiteten i eget liv

Det er ofte lettere å være i fornektelse enn å møte realitetene i livet direkte. Men for å gjøre meningsfulle fremskritt, er det viktig at vi forsoner oss med disse realitetene og aksepterer dem. Å gjøre det kan hjelpe oss å holde fokus, motivert og på rett spor med våre mål. Det kan også hjelpe oss å ta mer informerte beslutninger og iverksette nødvendige tiltak til rett tid.

Opplev kraften som ligger i mulighetene

De kan gi oss motivasjon og styrke til å handle, utforske nye veier og skape noe helt spesielt. Å føle kraften som ligger i mulighetene er en styrkende opplevelse som kan åpne dører og lede inn på uventede veier. Det er en følelse som kan inspirere og hjelpe oss

EN VERDEN 

AV

MULIGHETER

Bekymring, hva er det egentlig?

Bruker du mye tid på å bekymre deg?

Bekymring er ubehagelige følelser som oppstår i forbindelse med framtidig usikkerhet. For å redusere ubehaget ved å ikke vite hva som venter, og få mer trygghet om hva som ligger foran, engasjerer man seg i tenkning og resonnement. En måte å gjøre dette på er å forsøke å forutse, og forestille seg hva som kan skje. Dette kan hjelpe med å danne et klarere bilde av den usikre fremtiden.

 

Avhengig av hvor mye usikkerhet en person håndterer, kan mengden bekymring som oppleves variere i intensitet og alvorlighetsgrad. Jo større usikkerheten er, jo mer urolig vil man være, noe som kan føre til overdreven og vedvarende tenkning om mulige uønskede utfall eller problemer i framtiden. Dette fører ofte til gjentatte og langvarige vurderinger av de verst tenkelige utfallene, forestille seg uønskede konsekvenser, foregripe andres kritikk og forutse potensielle negative reaksjoner. 

 

Å bekymre seg for de samme tingene om og om igjen er kjent som Repetitive Negative Thinking (RNT), som kan øke risikoen for flere angst- og depressive lidelser. Denne vanlige risikofaktoren kan forklare hvorfor folk ofte opplever flere følelsesmessige problemer samtidig. Bekymring kan ha en rekke effekter, som å skape stress, uro, rastløshet, angst, søvnproblemer og muskelspenninger.

​

På mange måter så er bekymring den tenkende delen vår av angst, og utviklet seg til å bli et mentalt verktøy, en adaptiv funksjon som hjelper oss med å fokusere på fremtiden og ta grep. Da engasjerer man seg i mental problemløsning som bl.a. innebærer å komme opp med en plan og strategi for å løse et problem ved å bruke hva-hvis-scenarier. Det kan også innebære å bryte ned et komplekst problem i mindre deler, resonnere, bruke analogier eller se på et problem fra forskjellige perspektiver. Mental problemløsning kan brukes på et bredt spekter av situasjoner, fra hverdagslige problemer til mer komplekse og abstrakte utfordringer. 

​

Bekymringer og grublingstendenser kan gå i arv gjennom generasjoner, da de er knyttet til genetiske faktorer. Videre kan miljøkomponenter som stressende livsforhold og foreldrestiler også bidra til å forutsi dem.

 

Bekymring kan ha utviklet seg som en måte for å øke trygghet, sikkerhet, føle og forsøke å ta kontroll over mulige uønskede utfall eller problemer i framtiden. Å tenke på de ukontrollerbare og vanskelig å se bort fra negative hendelsene som kan skje i fremtiden er ofte fokus for bekymring. Personlighetstrekk knyttet til bekymring har samsvar med perfeksjonisme og intoleranse mot usikkerhet.

​

​

​

​

Her er noen tips for å håndtere bekymring på en mer konstruktiv måte:

​

Identifiser bekymringen: For å håndtere bekymringen må du først identifisere hva som bekymrer deg. Skriv det ned eller si det høyt for å klargjøre tankene.

Still spørsmål: Still deg selv spørsmål om bekymringen din. Er det noe du kan gjøre for å påvirke situasjonen? Hvor sannsynlig er det at det du bekymrer deg for vil skje? Hva vil være de verste utfallene, og kan du takle dem?

Endre perspektiv: Prøv å se bekymringen din fra et annet perspektiv. Hva vil en nøytral observatør si om situasjonen? Er det en mulighet for vekst eller læring i situasjonen?

Prøv å akseptere: Bekymringer kan være vanskelig å akseptere, men hvis du aksepterer det som det er og lar det passere, kan du redusere ubehag og stress i livet ditt. Det betyr ikke å gi opp eller slutte å planlegge, men heller å akseptere at det er en del av livet og at det er ting utenfor din kontroll. Å akseptere bekymringer kan også hjelpe deg med å fokusere på her og nå, og å nyte øyeblikkene i livet.

Søk profesjonell hjelp: Hvis bekymringene dine blir for overveldende eller påvirker livskvaliteten din negativt, kan det være lurt å søke hjelp fra en profesjonell samtaleterapeut som kan hjelpe deg med å utvikle strategier for å håndtere bekymringer og negative tanker på en mer konstruktiv måte. En samtaleterapeut kan også hjelpe deg med å utforske eventuelle underliggende årsaker til bekymringene dine og gi deg verktøyene du trenger for å takle dem.

Oppsummering: Bekymringer er en naturlig del av livet og kan være nyttige i visse situasjoner, men overdreven bekymring kan ha negative konsekvenser for mental helse og livskvalitet. Det er viktig å være oppmerksom på dine bekymringer og lære å håndtere dem på en mer konstruktiv måte. Dette kan inkludere å identifisere og utfordre negative tanker, øve på mindfulness og avslapningsteknikker, skrive ned dine tanker og følelser, reflektere over dine tanker og følelser, og å akseptere bekymringer som en naturlig del av livet. Hvis bekymringene dine blir for overveldende, kan det være lurt å søke hjelp fra en profesjonell samtaleterapeut.

Hva er Grubling?

Tygger du på noe, om igjen og om igjen?

Grubling betyr at du tenker over noe inntil du kommer fram til en løsning, en slags form for konklusjon eller avklaring. Det  du prøver å finne ut av kan høre hjemme i fortiden, nåtiden eller fremtiden. Det er heller ikke uvanlig å si at "jeg vil gruble litt på det." 


Grubling blir også kalt ruminering, og er lånt fra det latinske ordet "ruminatus" som henviser til handlingen om å drøvtygge. Referansen er til en prosess i dyrenes verden, nærmere bestemt hos klovdyr som f. eks sauer og kuer der de spiser gress, svelger det, og gulper det opp igjen senere for å tygge videre på det. 

​

Det å gruble på noe, eller å drøvtygge på noe kan være bra eller dårlig, konstruktivt eller ukonstruktivt, avhengig av hva du grubler over. 

For eksempel er konstruktiv drøvtygging prosessen med å reflektere over en opplevelse for å lære av den, mens ukonstruktiv drøvtygging er fokusert på negative følelser og hendelser som er plagsomme eller opprørende.

 

​

Konstruktiv grubling: Håndtering av negative tanker og følelser

Har du noen gang følt deg fanget i en negativ spiral av tanker og følelser som du ikke kan riste av deg? Da er du ikke alene. Det er vanlig å oppleve grubling fra tid til annen, men hvis det blir for mye, kan det ha en negativ innvirkning på din mentale helse. Konstruktiv grubling kan være en effektiv måte å håndtere grubling på en konstruktiv måte for å øke din mentale helse.

​

​

Hva er konstruktiv grubling?

Konstruktiv grubling refererer til en form for selvrefleksjon som fører til innsikt, problemløsning og vekst. Den er preget av en holdning av nysgjerrighet, åpenhet og utforskning snarere enn skyld eller dømmekraft. Folk som driver med konstruktiv grubling har en tendens til å være mer fornøyd med livet og ha høyere selvtillit enn de som ikke engasjerer seg i det. Konstruktiv grubling hjelper folk å koble tankene og følelsene sine til sine erfaringer for å få kunnskap om seg selv.

​

Ukonstruktiv grubling, derimot, kan føre til økt risiko for angst, depresjon og andre mentale helseproblemer. Ukonstruktiv grubling er preget av repeterende negative tanker og fokus på fortiden, feil og bekymringer om fremtiden, og fører sjelden til konkrete handlinger eller løsninger.

​

 

Så hvordan kan du praktisere konstruktiv grubling?

  1. Bli bevisst på dine tanker og følelser: Det første trinnet i å håndtere grubling på en konstruktiv måte er å bli bevisst på dine tanker og følelser. Dette innebærer å ta en pause og være oppmerksom på hva som foregår i tankene dine og hvordan du føler deg.

  2. Akseptere dine tanker og følelser: Når du har blitt bevisst på dine tanker og følelser, kan du prøve å akseptere dem uten å dømme eller kritisere deg selv. Husk at det er normalt å ha negative tanker og følelser, og at du ikke er alene om å oppleve dem.

  3. Skriv det ned: Å skrive ned dine tanker og følelser kan hjelpe deg med å få en klarere oversikt over hva som plager deg, og det kan også hjelpe deg med å se sammenhenger og mønstre i dine tanker og følelser. Å skrive kan også være terapeutisk, da det kan hjelpe deg med å bearbeide og håndtere vanskelige følelser og situasjoner.

  4. Reflekter over dine tanker: Når du har skrevet ned dine tanker og følelser, kan du prøve å reflektere over dem og prøve å finne ut hva som kan læres eller forbedres. Still deg selv spør

  5. smål som "Hva kan jeg lære av denne situasjonen?", "Hva kan jeg gjøre annerledes neste gang?" eller "Hvordan kan jeg håndtere denne situasjonen på en mer konstruktiv måte?"

  6. Sett deg mål: Når du har reflektert over dine tanker og følelser, kan du prøve å sette deg mål for hvordan du kan håndtere dem på en mer konstruktiv måte. Dette kan innebære å prøve å se situasjonen fra en annen vinkel, utforske nye måter å håndtere stress på eller å ta konkrete handlinger for å endre situasjonen.

  7. Hvordan kan en profesjonell samtaleterapeut hjelpe?

  8. Hvis du opplever grubling eller andre mentale helseproblemer, kan det være lurt å søke hjelp fra en profesjonell samtaleterapeut. En samtaleterapeut kan hjelpe deg med å utforske dine tanker og følelser på en trygg og støttende måte, og kan gi deg verktøy og strategier for å håndtere grubling og andre mentale helseproblemer på en mer konstruktiv måte.

  9. Hos meg som en profesjonell samtaleterapeut kan du forvente en empatisk, vennlig og støttende tilnærming til din mentale helse. Jeg vil hjelpe deg med å identifisere og utforske dine tanker og følelser, og gi deg verktøy og strategier for å håndtere grubling og andre mentale helseproblemer på en mer konstruktiv måte. Du kan enkelt ta kontakt med meg via telefon eller e-post for å avtale en time.

Fra vondt til verre?

Bygger du muskler i bekymring og grubling?

Dessverre er det slik, at jo flinkere man er til å praktisere og anvende sine mentale muskler i grubling og bekymring, desto mer styrke og moment henter de på bekostning av det totale mentale overskuddet,  spesielt om det ikke astedkommer handling og ender opp i uproduktive konsekvenser.

​

Bekymrer du deg for bekymringene?

Meta-bekymringer en type tankekverning  som refererer til prosessen med å bekymre seg for sin egen bekymring. Dette betyr at man er opptatt av det faktum at en faktisk er bekymret, og de potensielle negative konsekvensene av det å bekymre seg, som for eksempel dårligere mental helse eller redusert produktivitet. Denne typen bekymringer kan skape en syklus der ens bekymringer for bekymringene fører til mer bekymringer, som igjen fører til flere bekymringer for de opprinnelige bekymringene. Dette kan gjøre det vanskelig å takle angst, kan forverre angstproblemer, og kan b.la føre til følelser av hjelpeløshet og håpløshet.

.

En malstrøm av gruff?

For personer med angstproblemer kan dette føre til utvikling av en ond sirkel. Har man angstproblemer er det ikke uvanlig å forsøke å kontrollere følelsene sine, og redusere følelsesmessig smerte gjennom vedvarende bekymring. Tankene og følelsene kan imidlertid fortsette å rapportere eller bombardere en med motstridende meldinger, noe som kan få en til å føle at det ikke er noe å gjøre ved det. Det kan også øke angstnivået og få en til å føle at en ikke har balanse og savner bedre kontroll over situasjonen. Jo flere bekymringer man har, jo vanskeligere blir det å gi slipp.


Undertrykke tanker og følelser?

For en del kan det å undertrykke ens følelser og tanker virke som den rette tingen å gjøre, men dette fungerer dårlig. Å undertrykke følelser og tanker kan faktisk øke angst og bekymring, ettersom det får folk til å tro at de er ukontrollerbare. Dette er et hinder i å utvikle andre mestringsstrategier.

​

Mental slitasje?

Spesielt i den tiden man ønsker å koble av, hvile eller skal forsøke å sove så har grubling og bekymring en lei tendens til å dukke opp. Store mentale ressurser kan mobiliseres for å prøve å undertrykke, unngå, kompensere, kontrollere eller i noen grad beskytte seg mot uønsket grubling og bekymring. For eksempel gjennom jobb, aktiviteter, sosialt, rusmidler og sukkercraving. Repetitive negative tanker (RNT) er også assosiert med spiseforstyrrelse. Dessverre kan det oftere enn ønsket virke som det får fornyet moment jo mer energi vi legger inn for nettopp å undertrykke, kompensere eller å slippe unna de samme mentale gjentagende mønstre. Over tid kan det bli utrolig slitsomt. Batteriet vårt kan bli tappet ned på svært lave nivåer. Det kan også føles som man driver med klattlading og egentlig aldri klarer å lade skikkelig opp igjen.

Utvikling, vedlikehold, gjentagelse

I min erfaring er det ikke alltid så enkelt å etablere oppmerksomhet på tankemønstre vi har, hvordan de oppstod, hvordan de blir underholdt og vedlikeholdt - og den holdningen og omgangen vi har med oss selv, andre og resten av verden i dagliglivet . Grubling og bekymring kan umerkelig starte i det små. Over tid kan det dannes spor i en selv; mentale spor, ikke ulikt en stor elv som får tilført vann fra de samme omkringliggende bekker og vassdrag år etter år. Stadig påfyll og gjentagelse lager et landskap, et mentalt landskap som en etter hvert blir svært godt kjent med. Før man vet ordet av det reiser tankeprosesser langs de samme utarbeidete veiene. Litt etter litt, dager, uker, måneder og over mange år.

​

​

«Dråpen uthuler ikke fjellet ved å falle med kraft, men ved å falle gjentatte ganger»

​

 

Grubling og bekymring som har fått anledning til å trene, gjenta og utvikle seg langsomt, kan i billedlig forstand vokse seg kraftig og dyp som Sognefjorden i det vestlandske landskap. Det mentale landskapet som dannes over tid kan bli svært godt tilpasset til det livet vi fører. Flere av tankeprosessene våre som grubling og bekymring kan reise så ofte langs de samme veiene at oppmerksomheten rundt triggere, igangsettelse, vedlikehold av, eller pågående grubling eller bekymring på en slags måte filtreres bort og er vanskelig å avbryte. De kan oppleves selvkjørende, svært plagsomme og vanskelig å gjøre noe med.

Flink til å se seg selv i kortene?

Ubalanse i tankeprosessene?

Men, noen ganger på livets landevei oppstår det ubalanse eller forviklinger i oss selv i perioder, men også vedvarende som ikke alltid, eller uten videre løser seg opp på egen hånd, eller finner nye og bedre veier når de gamle ikke lenger er hjelpsomme. Bakgrunnen kan for eksempel være uforløste hendelser, traumer, stressbelastninger, problemer og utfordringer. Det er ikke alltid man er tilstrekkelig oppmerksom over ubalansen som skapes; fordi langsom tilpasning av tankeprosessene til det livet vi fører ikke nødvendigvis reiser noe flagg til handling, eller at det er noe ved oss selv som trenger oppmerksomhet (Kokende frosk syndromet).

​

​

Om å ta seg sammen; hvor mange ganger?

Underveis i livet så hender det at man ser seg selv i kortene fra tid til annen. Man kan for eksempel stramme seg opp i et oppmerksomt eller inspirert øyeblikk; innse at et eller flere problemer må tas tak i; finne mer inspirasjon og si til seg selv at "nå skal jeg jaggu ta meg sammen"- lage en plan og gjennomføre handlinger, aktiviteter eller lignende, og det hjelper faktisk, men du verden, når kjernen i en selv og  tankeprosessene først har blitt vant med å navigere og følge det mektige landskapet som det selv har vært med på å skape, så tenderer den mentale naturen å drenere terrenget og ta imot "nedbøren" som "normalt", eller man kan også si at det er lett "å falle tilbake i gamle staver". 

 

Hindringer og vanskelige prioriteringer?

Andre ganger kan vi av ulike årsaker stikke hodet i sanden, ignorere, ufarliggjøre eller undertrykke symptomer. Kanskje andre mer presserende og viktige oppgaver fyller opp tidsbudsjettet? For eksempel utdannelse, jobb, karriere, familie, eller andre forpliktelser. Når dagen er omme kan det være lite krefter igjen både fysisk og mentalt?

Har du en god følgesvenn for livet i Bekymring og Grubling? 

Et kall til handling?

Det fullt mulig å finne en god følgesvenn i bekymring og grubling. Jeg velger å kalle det en venn; fordi det er den vennen (kall til handling) eller call to action (CTA) som kan hjelpe med viljestyring, disiplin og konkret problemløsning, og å forberede en i forsøket på å skape den best mulige tilpassede versjonen av en selv i møte med alle livets oppgaver, problemer, situasjoner og utfordringer. 

 

Repetitive tankeprosesser har både konstruktive og ukonstruktive konsekvenser. De viktigste ukonstruktive effektene inkluderer depresjon, angst og fysiske helseproblemer. Førstnevntes mer konstruktive konsekvenser inkluderer utvinning fra plagsomme hendelser, implementering av forutseende planleggingsteknikker og økning av sunn livsstilsatferd.

​

Hva har bekymring og grubling gitt deg i livet?

For noen så har kanskje opplevelser, ervervet kunnskap og livserfaring formet holdninger og oppfatninger som gjør det vanskelig å  akseptere at det er noe med tingenes tilstand i en selv som kanskje trenger å adresseres (CTA).  Det er fullt mulig å endre på godt etablerte tankeprosesser, holdningene og den omgangen en har til seg selv og omgivelsene. 

​

Grubling og bekymring er faktisk helt naturlige tankeprosesser. De er en viktig og essensiell del i utvikling av livet vårt. 

Kan jeg forbedre situasjonen min?

Bruker du mye tid på det som har vært?

For noen er det vanskelig å tro på forbedring av ulike årsaker, men muligheten for endring er alltid tilstedeværende i oss selv, og det er fullstendig meningsløst å være fange av gårsdagens valg. Det som var i går, forrige måned eller for flere år siden eksisterer faktisk ikke lenger.


En framtid brolagt med muligheter?

Selvet vårt er nemlig ikke en statisk, ferdigstilt enhet, men som er i stadig utvikling. Veien framover er brolagt med muligheter, uttrykt gjennom våre tanker, vurderinger, valg, konklusjoner, avgjørelser og handlinger.

 

Selvansvar, og være bevisst tilstede

Det å vurdere seg selv som grunnleggende uforanderlig, godt eller dårlig - uavhengig av vår nåtid og fremtidig måte å fungere på - er å skyfle unna selvets fri vilje, selvbestemmelse og selvansvar. 

Når bør jeg søke hjelp?

Man bør ta noen runder med seg selv når:

  • Når bekymring og grubling blir livsforstyrrende, og når det med rimelige midler blir vanskelig å ivareta, vedlikeholde og opprettholde vanlige dagligdagse aktiviteter, hvile og søvn. ​

​

  • Når du med bakgrunn i bekymring og grubling opplever at det mentale overskuddet blir tappet ned på svært lave nivåer,  og det føles som om du driver med klattlading og over tid opplever at du egentlig aldri klarer å lade skikkelig opp igjen.

​

  • Når unngåelsesadferd blir regelen snarere heller enn unntakene.

​

  • Når din respons og adferd på bekymring og grubling virker kontraproduktivt og du på egen hånd ikke finner varige og meningsfulle løsninger.

bottom of page