SCROLL
Bekymring
Bekymring, hva betyr det
egentlig?
Bekymringer forklart
Bekymring er en innebygd del av vår menneskelige natur, en mekanisme utformet for å hjelpe oss å navigere i en verden full av usikkerhet. Når vi står overfor det ukjente, spesielt med hensyn til fremtiden, kan det oppstå en ubehagelig følelse av uro. For å lindre dette ubehaget, bruker vi vår evne til å tenke og resonnere. Vi prøver å kartlegge fremtiden ved å forutsi og visualisere mulige utfall, noe som kan bidra til å gi oss en følelse av kontroll og forberedelse.
Graden av bekymring vi opplever kan variere sterkt, og er ofte proporsjonal med mengden usikkerhet vi står overfor. Jo større usikkerheten, desto mer intens kan bekymringen bli. I noen tilfeller kan dette føre til en tilstand av konstant fokus på potensielle negative scenarioer. Vi kan finne oss selv i en syklus hvor vi forestiller oss de verste konsekvensene, antar kritikk fra andre, og forbereder oss på mulige negative reaksjoner.
I en moderat form kan bekymring være nyttig for mental forberedelse og problemløsning. Imidlertid kan overdreven bekymring føre til en tilstand kjent som Repetitive Negative Thinking (RNT), hvor vi blir fanget i en syklus av vedvarende og ofte ukontrollerbare negative tanker om fremtiden (Watkins, 2022).
Konstruktiv bekymring
-
Konstruktiv bekymring er en mental prosesser der man aktivt bruker bekymring som en katalysator for å identifisere, planlegge og løse reelle problemer og trusler. Denne prosessen inkluderer bevisst refleksjon over potensielle utfordringer og en målrettet strategi for å adressere dem (McNeill & Dunlop, 2016).
-
Beskrivelse og kontekst: I hverdagslige situasjoner, som arbeidsrelaterte utfordringer eller personlige relasjoner, brukes konstruktiv bekymring til å analysere situasjonen, søke informasjon, og utvikle en handlingsplan. Dette bidrar til trusselreduksjon, forbedrer evnen til problemløsning, og styrker personens følelse av kontroll og selvtillit. Denne formen for bekymring er ikke bare nyttig for å adressere umiddelbare bekymringer, men også for personlig vekst og utvikling.
-
Forklaring: Gjennom konstruktiv bekymring forbereder og tilpasser individer seg til fremtidige situasjoner. Dette reduserer angst, forbedrer evnen til å håndtere stressorer, og styrker mestringsstrategier, noe som bidrar til personlig vekst og psykologisk velvære.
Konstruktiv
Bekymring
Ukonstruktiv bekymring
-
Ukonstruktiv bekymring er en mental prosess hvor bekymringen blir en selvoppholdende syklus som ikke bidrar til løsning av problemer eller trusselreduksjon. Denne formen for bekymring er preget av repetitiv, negativ tenkning som ikke fører til konstruktive handlinger eller løsninger på trusler (McNeill & Dunlop, 2016).
-
Beskrivelse og kontekst: Denne formen for bekymring kan sees når en person kontinuerlig fokuserer på "hva om"-scenarioer, som fremtidige økonomiske problemer eller helseproblemer, uten å finne praktiske løsninger eller ta proaktive skritt. Dette fører til økt angst og en følelse av hjelpeløshet, og hindrer effektiv trusselhåndtering.
-
Forklaring: Uten evnen til å overgå til konstruktive tankeprosesser, fører ukonstruktiv bekymring til en ond sirkel hvor bekymring og angst opprettholder og forsterker hverandre, uten framgang mot løsning av bekymringenes kjerne. Dette kan ha negative konsekvenser for individets mental helse, da det ikke er noen framgang mot løsning av bekymringenes kjerne.
Ukonstruktiv
Bekymring
Mens vi har sett på både konstruktive og ukonstruktive former for bekymring, er det viktig å dykke dypere inn i hvordan disse tankeprosessene kan påvirke vår mentale helse på et bredere plan.
Dysfunksjonell bekymring og grubling kan føre til psykiske lidelser og rusmisbruk
Bekymring og grubling kan ha en dyptgående og ofte negativ innvirkning på vår mentale helse. Disse tankeprosessene er ikke bare vanlige i hverdagen, men de kan også spille en sentral rolle i utviklingen av en rekke psykiske lidelser, inkludert, men ikke begrenset til, depresjon, angstlidelser, søvnløshet, spiseforstyrrelser, samt stoff- og alkoholmisbruk. Det er viktig å anerkjenne at reduksjon i slike repetitive negative tanker – kjent som RNT – kan føre til en betydelig forbedring i symptomer. På den annen side kan vedvarende RNT bidra til stagnasjon eller til og med forverring av psykiske tilstander (Watkins, 2022).
Negative tankemønstre og dårligere eksekutiv kontroll
Bekymring og grubling kan ha en dyptgående og ofte negativ innvirkning på vår mentale helse. Disse tankeprosessene er ikke bare vanlige i hverdagen, men de kan spille en sentral rolle i utviklingen av en rekke psykiske lidelser, inkludert, men ikke begrenset til, depresjon, angstlidelser, søvnløshet, spiseforstyrrelser, samt stoff- og alkoholmisbruk. Det er viktig å anerkjenne at reduksjon i slike repetitive negative tanker – kjent som RNT – kan føre til en betydelig forbedring i symptomer. På den annen side kan vedvarende RNT bidra til stagnasjon eller til og med forverring av psykiske tilstander (Watkins, 2022).
Mental unngåelsesadferd og dens konsekvenser
Videre antas det at disse tankemønstrene tjener en form for mental unngåelsesadferd. Dette betyr at ved å gruble eller bekymre seg, kan vi ubevisst forsøke å unngå å konfrontere dypere emosjonelle problemer eller utfordrende situasjoner. Selv om dette kan virke som en umiddelbar lettelse, bidrar det ofte til forverring av negativt humør og tenkning, reduserer våre kognitive ressurser, svekker problemløsningsevnen, og forlenger både fysiologisk og emosjonell reaksjon på stress.
Veien til mentalt velvære og større mental robusthet
Vi må huske at bekymringer og grublinger, til tross for deres potensielt skadelige effekter, faktisk kan ha en betydelig positiv innflytelse og er fra naturens side i bunn og grunn en naturlig følgesvenn i den menneskelige erfaringen.
Et eller annet sted på veien i livet kanskje man distanserte seg fra denne ideen gjennom summen av ulike erfaringer og livshendelser. Imidlertid er det ikke så dumt å ha med en traust følgesvenn på livsreisen som kan hjelpe deg og forberede deg mer balansert og hensiktsmessig på mulige utfall i fremtiden.
En god start på en slik tilnærming kan være, ett skritt om gangen, å lære å anerkjenne og akseptere seg selv fullt og helt, og vise selvmedfølelse på en slik måte man ville forsøke å behandle sin beste venn på. Denne tilnærmingen inkluderer at man etter beste evne forsøker å være oppmerksom og tilstedeværende på tanker og følelser som oppstår.
Noen ganger kan det veie tungt å stå i dette alene, men du må ikke så inderlig tåle og holde ut i det som kan synes som en uendelighet.
Med profesjonell hjelp, og støtte, og med personlig innsats sammen med det å utvise personlig mot kan det finnes en bedre vei.
Når bør en søke hjelp?
-
Når bekymring og grubling blir livsforstyrrende, og når det med rimelige midler blir vanskelig å ivareta, vedlikeholde og opprettholde vanlige dagligdagse aktiviteter, hvile og søvn.
-
Når du med bakgrunn i bekymring og grubling opplever at det mentale overskuddet blir tappet ned på svært lave nivåer, og det føles som om du driver med klattlading og over tid opplever at du egentlig aldri klarer å lade skikkelig opp igjen.
-
Når unngåelsesadferd blir regelen snarere heller enn unntakene.
-
Når din respons og atferd på bekymring og grubling virker kontraproduktivt og du på egen hånd ikke finner varige og meningsfulle løsninger.
Min helhetlige plan for bedre mental, emosjonell og fysisk helse
Folkeplan™
Referanser:
McNeill, I. M., & Dunlop, P. D. (2016). Development and preliminary validation of the Constructive and Unconstructive Worry Questionnaire: A measure of individual differences in constructive versus unconstructive worry. Psychological Assessment, 28(11), 1368–1378. https://doi.org/10.1037/pas0000266
Watkins, E. (2022). Worry and Rumination. In Oxford research encyclopedia of psychology. Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/acrefore/9780190236557.013.330