top of page
DALL·E 2023-12-01 16.49.39 - A photorealistic, surreal depiction of stress in natural, ear

Stress

Alle vet da hva det er?

  • Jobbstress, jobbkrav, økonomi, forventninger til deg selv, til andre, rekke frister og få ting unna.

  • Holde møter og presentasjoner, delta på møter- endeløse møter, kurs, undervisning og reisevirksomhet.

  • Ansettelser, oppsigelser, lese hundrevis av mail og rapporter.  

  • Planlegge, forberede, følge opp og rapportere.

  • Vise deg fra din beste side, være tilgjengelig, vise at du duger og tar ansvar.

  • Belastningen å leve med egen sjukdom eller sykdom hos noen man er glad i.

  • Stå i krise, leve med og håndtere tidligere erfaringer og livshendelser.

  • Ivareta familie og nære relasjoner - finne balansen mellom jobb, familieliv, venner og fritid.

  • Holde tritt med nyheter og utvikling, være en del av utviklingen, være   smart og forsøke å være i forkant.

  • Levere varene og selvfølgelig, sist og ikke minst, tåle belastningen!

DALL·E 2023-12-03 09.01.14 - A photorealistic image of a contemplative woman in her 40s, s

Stress Forklart

Så, hva er stress egentlig?

Stress, i sin mest folkelige forståelse, blir ofte sett på som noe negativt, noe som bærer preg av ubehag eller prøvelser. Det er sjelden knyttet til noen hyggelige aspekter av livet, men heller sett på som et nødvendig onde. Dette synet er forståelig, ettersom stress kan føre til alt fra lett ubehag til  alvorlige helseproblemer. Imidlertid er det viktig å anerkjenne at stress er en helt naturlig respons og har mange viktige og hjelpsomme funksjoner i våre liv.

Definisjon av stress

Stress kan i følge (Guidi et al., 2021) forstås som en tilstand av mental eller emosjonell anspenthet som oppstår når en person opplever at kravene som stilles overstiger evnene og ressursene en har til rådighet for å håndtere dem.

Stress er en global helseutfordring

Stress er svært utbredt, og nylig har Verdens helseorganisasjon identifisert stress som en 'verdensomspennende epidemi av det tjueførste århundret.' Dette skyldes ikke bare de direkte medisinske, sosiale og økonomiske effektene, men også dets nære forhold til komorbiditeter og evnen til å forverre kroniske mentale og fysiske sykdommer (Aguiló Llobe, 2019).

shutterstock_2231818601.webp
Stress has become a killer condition given the pressures and demands of our present times. More people are either laid low or dying from stress. Unfortunately, stress is a silent killer that strikes before its victim can realize what his problem is.
 

Stress og komorbiditeter

Når vi snakker om komorbiditeter, viser det til situasjoner og forhold der en person opplever mer enn én sykdom eller lidelse samtidig. Dette er et viktig tema å forstå, ettersom det åpner for en dypere innsikt i hvordan ulike helseutfordringer kan påvirke hverandre og danne grunnlaget for helheten, hvordan flere samtidige årsaker, forhold og sammenhenger virker i sammen og danner et helhetsbilde.

Eksempel på komorbiditet

For eksempel, la oss tenke på en person som lider av både diabetes og depresjon. Disse to tilstandene er ikke bare separate helseproblemer som eksisterer side om side; de påvirker faktisk hverandre. Depresjon kan for eksempel gjøre det vanskeligere for personen å ta vare på sin diabetes, som å følge en sunn diett eller å være fysisk aktiv. Samtidig kan komplikasjoner knyttet til diabetes forsterke følelsen av håpløshet og tristhet som er karakteristisk for depresjon.

Helhetlig tilnærming til helse

Konseptet med komorbiditeter er viktig fordi det fremhever behovet for en helhetlig tilnærming til helse. Det er ikke nok å behandle hver sykdom isolert. Dette krever en mer helhetlig tilnærming som tar hensyn til alle aspekter ved en persons helse, både fysisk og psykisk.

DALL·E 2023-12-01 17.40.55 - A photorealistic, surreal depiction of stress, focusing on na

Helhetlig forståelse
og tilnærming til stressmestring

En dypere innsikt i stressmestring

 Allostase omfatter de kontinuerlige dynamiske prosessene som foregår i hjernen og kroppen gjennom livet. Disse prosessene justerer seg kontinuerlig for å opprettholde dynamisk stabilitet  i møte med skiftende ytre omstendigheter og utfordringer (Guidi & Fava, 2022; Schmidt & Schultze-Lutter, 2020).

Allostase er et begrep som beskriver hvordan hjernens dynamiske responsmekanismer arbeider for å beskytte, ivareta og gjenopprette kroppens og hjernens dynamiske idealtilstand i møte med fysiologiske, biologiske og psykologiske stressorer og trusler i både det indre og det ytre miljøet, og som kan forstyrre den nåværende dynamiske stabiliteten så vel som den fremtidige for å møte fysiske, emosjonelle og metabolske behov før de oppstår (Shaffer, Westlin, Quigley, Whitfield-Gabrieli, & Barrett, 2022).

For å illustrere dette, kan vi se på et par eksempler:

1.  Jobbintervjuet

Tenk deg en situasjon hvor du skal til et jobbintervju, har en viktig frist på jobben, eller skal holde et møte for en stor forsamling. Kroppen og hjernen din forutser stresset ved å øke produksjonen av stresshormoner som adrenalin og kortisol. Disse hormonene hjelper deg å være mer fokusert og energisk, noe som kan være nødvendig i slike krevende situasjoner. Stressresponsen og hormonene som skilles ut kan hjelpe med økt fokus og energi. Dette er et eksempel på allostase i arbeid, der kroppen tilpasser seg forventet psykisk press. Mens denne responsen er gunstig på kort sikt ved å forbedre yteevnen, kan imidlertid konstant høye nivåer av disse hormonene over tid føre til tretthet og utbrenthet.

2. En travel morgen

Forestill deg en forelder som forbereder seg på en travel morgen med å få barna klare for skolen. Hjernen og kroppen forutser denne stressende situasjonen og tilpasser seg ved å øke årvåkenheten og energinivået. Dette er en allostatisk respons som hjelper forelderen å håndtere situasjonen mer effektivt. Men som med jobbstress, kan konstant stress i hverdagslivet også føre til kronisk utmattelse eller helseproblemer.

  • Begrepet allostase involverer dermed ikke bare biologisk regulering, men også en adaptiv atferdsmessig respons, og er avgjørende for å forstå hvordan både fysisk og psykisk helse påvirkes av samspillet med omgivelsene (Tanner, Oberg, & Call, 2021; Crews, Kawa, Cohen, Ulmer, & Edes, 2019).

  • Praktiske råd for å identifisere og håndtere allostase i hverdagen kan inkludere økt selvbevissthet om kroppens signaler, aktivt å søke balanse gjennom avslapningsteknikker og bevisst håndtering av stressorer. Det er også viktig å anerkjenne behovet for perioder med hvile og restitusjon etter stressende hendelser.

  • Ved å anerkjenne kroppens evne til å tilpasse seg skiftende behov og forhold, utvider allostase forståelsen av homeostase og er essensiell i å opprettholde helhetlig helse og velvære (MacCormack & Muscatell, 2019; Rubin, 2016).

  • Gjennom en bedre forståelse av allostase kan vi ikke bare lære å håndtere stress mer effektivt, men også fremme en dypere forståelse av vår egen helse og velvære.

Hva er allostatisk
belastning?

Allostase refererer til kroppens evne til å opprettholde stabilitet gjennom endringer, mens allostatisk belastning er prisen kroppen betaler når den ikke tilpasser seg effektivt til endringer i det ytre eller indre miljøet, enten det skyldes psykologiske, fysiologiske, biologiske faktorer, forhold eller sammenhenger.

Allostatisk belastning oppstår i kjølvannet av for mye aktivering eller for lite aktivering i møte mellom kropp og miljø. Ved for mye stress må kroppen kontinuerlig må løpe maraton uten tilstrekkelig hvile eller gjenoppretting, mens mangel på stress kan redusere evnen til å håndtere det. Dette betyr at mangel på tilpasninger eller alt for mange forsøk på tilpasninger begge kan være skadelige.

shutterstock_217088398.webp

Stressets
Yin og Yang

Dualismen i allostatisk
belastning

Allostatisk belastning representerer kroppens langvarige slitasje som følge av maladaptive tilpasninger i stressresponssystemet. Denne tilstanden oppstår ikke kun som følge av en overaktiv stressrespons, men også på grunn av en underaktiv respons. En konstant overaktiv stressrespons kan føre til kronisk stress og utmattelse av kroppens adaptive systemer. Dette fenomenet observeres ofte ved vedvarende arbeidsrelatert stress eller kontinuerlig bekymring, som begge kan forårsake alvorlige fysiske og psykologiske helseproblemer.

På den annen side, en underaktiv stressrespons, som ofte er mindre belyst i litteraturen, kan også bidra vesentlig til allostatisk belastning. Dette skjer når kroppens responsmekanismer ikke aktiveres tilstrekkelig i situasjoner som normalt ville kreve en viss grad av stressrespons. Eksempler på dette kan være manglende mental eller fysisk utfordring, som i monotone arbeidssituasjoner eller ved fravær av fysisk aktivitet. Dette fører til en form for understimulering som kan resultere i nedsatt kognitiv og fysisk funksjon, og bidra til allostatisk belastning ved at kroppens adaptive systemer ikke blir tilstrekkelig utfordret eller aktivert.

Forskning indikerer at utilstrekkelig stressrespons kan akselerere sykdomsprosesser og er assosiert med angstlidelser, depressiv sykdom og PTSD. Dette kan manifestere seg gjennom fysiske symptomer som opphopning av bukfett, tap av benmineraler, og atrofi av nerveceller i hippocampus, noe som tyder på betydelige forstyrrelser i kroppens naturlige balanse (McEwen, 2000; McEwen, 2002). Videre er utilstrekkelig stressrespons assosiert med økt allostasebelastning, noe som kan føre til redusert levetid, akselerert aldring og nedsatt helse i alderdommen (Maestripieri & Hoffman, 2011).

For optimal helse og velvære hos voksne er det derfor essensielt å opprettholde en balansert stressrespons, som innebærer adekvat aktivering og tilbaketrekning av stressresponssystemene. Det er viktig å ha tilstrekkelig oppmerksomhet, være seg selv bevisst og kjenne igjen og erkjenne at både overflødig og utilstrekkelig stress kan bidra til allostatisk belastning over tid, og at stressmestring er nøkkelen til god helse.

Balanser jobb og fritid

Stress i hverdagen

Dette kunstverket er en visuell fortelling om hvordan hverdagsstress balanserer mellom jobb, fritid og stadig tilgjengelighet i det moderne livet. Bildet viser en person som forsøker å navigere på en ujevn og vinglete vei av treplanker, symboliserende ulike aspekter av livet som arbeid, sosiale forhold og økonomi, hvor hvert element kan føre til stress. Over personen svirrer abstrakte former og objekter som representerer den konstante strømmen av informasjon og kommunikasjon gjennom teknologier som smarttelefoner og online kommunikasjonsplattformer. Kunstverket fanger essensen av 'den nye normalen' i arbeidslivet, hvor grensene mellom privat og profesjonell tid er uklare, og understreker behovet for å finne balanse og grenser for vår egen mentale helse.

Balansere jobb, fritid og tilgjengelighet

Er stress den nye malen eller normalen?

I en tid hvor smarttelefoner, bærbare PC-er og nettbrett holder oss konstant tilkoblet, er grensene mellom jobb og privatliv mer utydelige enn noensinne. Med en økende trend mot hjemmekontor og fleksible arbeidsformer, blir kvelder, helger og ferier ofte avbrutt av en rask sjekk av jobbmailen eller en melding fra en kollega på Teams eller Slack. Dette skaper en følelse av at vi aldri helt klarer å koble fra arbeidslivet.

En rask sjekk av jobbmailen kan ende med at man svarer på e-poster, og dette kan lede til at man utfører 'bare' litt andre oppgaver også. Resultatet er at arbeidsdagen ofte strekker seg lenger enn planlagt. 'Den nye normalen' har på mange måter gjort at våre tanker ufrivillig sirkler tilbake til arbeidsoppgaver, selv i tider som burde være viet til hvile og rekreasjon.

Kommunikasjonsverktøy som Microsoft Teams og Slack, sammen med diverse CRM-systemer, forsterker forventningen om alltid å være tilgjengelig, selv om hensikten bare er et 'raskt spørsmål'. Denne konstante tilgjengeligheten inngriper i vår dyrebare fritid og bidrar til en kultur hvor grensene for arbeidstid stadig tøyes, og utfordrer vår evne til å lade batteriene ordentlig.

Mangelfull psykologisk distansering til arbeidet kan skape dissonans i nære relasjoner

For de som har familie, blir utfordringene med å skille jobb og fritid enda større. Å være mentalt til stede for familiemedlemmer som trenger omsorg og oppmerksomhet, blir vanskeligere når jobben krever din oppmerksomhet også utenfor arbeidstid.

Småbarnsforeldre og foreldre til skolebarn kjemper ofte med å balansere barnas behov med jobbkrav. Og for de som har en partner, kan jobbens inntrengning i privatlivet legge ekstra press på forholdet.

Selv om hver situasjon er unik, er det mange som sliter med å sette grenser som beskytter både familieliv og arbeidsliv. Over tid kan denne dissonansen skape betydelig stress.

Viktigheten av å skape pusterom skjermet fra arbeidslivet

I en tid hvor arbeidet stadig krever mer av vår oppmerksomhet, blir det å skape pusterom, fri fra arbeidets krav, stadig mer essensielt. Disse pusterommene er nødvendige både for personlig tid og for å pleie nære relasjoner. De tjener som essensielle soner for mental hvile og restitusjon, og hjelper oss med å opprettholde en sunn psykologisk distanse fra jobbrelaterte mentale tidstyver og bekymringer.

Å sette grenser og prioritere disse pusterommene krever en bevisst innsats og disiplin, spesielt i en kultur hvor 'alltid på'-mentaliteten dominerer. Det handler ikke bare om å finne balanse mellom arbeid og fritid, men også om å anerkjenne og verne om de øyeblikkene som gir oss energi og livskvalitet.

I en verden full av utfordringer og valg, spesielt når det gjelder karriere og personlig utvikling, blir det derfor viktig å bevisst navigere mot en livsstil som fremmer trivsel og velvære. Å finne og opprettholde denne balansen er en kompleks, men avgjørende del av vår totale livskvalitet.

Stress og arbeidslivsbelastninger i lyset av

DALL·E 2023-12-02 19.41.41 - A photorealistic digital artwork of a woman in her 40s, sitti

Teknologi og Grenseløst
Arbeidsliv

Mer stress ved utvidet tilgjengelighet
i en tilkoblet 
verden

Innledning

I takt med teknologiens fremmarsj og dens integrasjon i hverdagslivet, opplever arbeidsgivere og arbeidstakere betydelige endringer i hvordan og når arbeid utføres. Denne utviklingen, drevet av en stadig mer tilkoblet arbeidshverdag hvor grensene mellom jobb og privatliv blir mer flytende, har fanget forskningens oppmerksomhet. Forskere har undersøkt hvordan disse endringene påvirker individers psykologiske og fysiologiske helse, med særlig fokus på to nøkkelkonsepter:

1. Technology-assisted supplemental work (TASW)

 

2. Work-Related Extended Availability (WREA).

 
TASW

TASW (Technology-Assisted Supplemental Work) er et akronym for 'teknologistøttet tilleggsarbeid' og er definert som utførelsen av 'rolleforeskrevne arbeidsrelaterte aktiviteter eller oppgaver etter vanlige arbeidstimer ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)' (Fenner & Renn, 2010, s. 63).

 

Denne definisjonen omfatter bruk av IKT-enheter som smarttelefoner, nettbrett og bærbare datamaskiner for å utføre arbeidsoppgaver som ellers ville blitt utført i løpet av regulær arbeidstid på kontoret. Fenner og Renns definisjon fremhever hvordan TASW utvider den tradisjonelle forståelsen av arbeidstid og -sted, ved å integrere teknologi som en nøkkelkomponent i arbeidsutførelsen utenfor kontoret.

TASW og arbeidskontrakter/avtaler

En av de mest påfallende aspektene ved teknologistøttet tilleggsarbeid (TASW) er dets ofte fraværende plass i formelle arbeidskontrakter og kompensasjonsavtaler. Fenner og Renn (2010) belyser at selv om TASW er en form for distribuert arbeid som utføres hjemme etter vanlige arbeidstimer ved hjelp av avansert IKT, er det sjelden dekket av en standard arbeidsavtale. Denne mangelen på formell regulering i arbeidsavtaler reflekterer en fleksibel og selvstyrt tilnærming til arbeidet, der ansatte tar på seg tilleggsoppgaver som utfyller deres ordinære arbeidsoppgaver på kontoret, uten at dette er nedfelt i kontraktsmessige forpliktelser eller kompensasjonsordninger.

Zoonen et al. (2021) bekrefter denne observasjonen ved å påpeke at TASW ofte består av distribuerte arbeidspraksiser som ansatte utfører etter arbeidstid, typisk på et valgfritt eller forventet grunnlag, uten å være regulert av formelle arbeidskontrakter eller kompensasjon. Denne situasjonen skaper et arbeidsmiljø hvor grensene mellom arbeid og privatliv blir stadig mer flytende, og ansattes valg om å engasjere seg i TASW kan som vi skal se videre på være påvirket av både personlige og organisatoriske faktorer, slik som karriereambisjoner, ønsket om personlig og faglig vekst, forventninger fra arbeidsgiver og bedriftskultur.

Denne realiteten av TASW, der arbeid utføres utenfor vanlige arbeidstimer uten støtte av formelle kontrakter eller kompensasjonsavtaler, fremhever behovet for en grundigere forståelse og vurdering av hvordan denne arbeidsformen påvirker ansattes arbeidsvilkår, velvære og balansen mellom arbeid og privatliv. Det reiser også spørsmål om hvordan bedrifter og organisasjoner bør tilnærme seg TASW for å ivareta ansattes rettigheter og velvære, samtidig som de opprettholder et produktivt og bærekraftig arbeidsmiljø.

Hvordan og hvilke faktorer initierer TASW?
Vi skiller mellom to forskjellige typer TASW 
 

1. TASW som er selvinitiert

Dette er når ansatte frivillig engasjerer seg i IKT tilleggsarbeid utover ordinær arbeidstid ofte drevet av personlig motivasjon, interesse, karriereambisjoner, eller ønsket om personlig og faglig vekst.

2.  TASW som er initiert av bedrifter/organisasjoner

Dette er IKT tilleggs arbeid utover ordinær arbeidstid som oppfordres til eller forventes av bedriften, organisasjonen, ledere eller som følge av bedriftskulturen. Denne typen TASW kan være drevet av organisatoriske behov, som effektivitet, konkurranseevne, prosjektbehov eller tilpasning til markedskrav.

1

Selvinitiert TASW
Årsaker, faktorer og forhold

Karriere- og utviklingsmuligheter

Ansatte kan engasjere seg i TASW for å fremme  karriereambisjoner og utviklingsmål. Dette kan være drevet av et ønske om å vise dedikasjon, tilegne seg nye kompetanser, strebe etter faglig og personlig vekst, og åpne opp for karriereutvikling og forfremmelser. Økt bruk av IKT kan eskalere en persons tilkobling til arbeidet, som kan være drevet av ønsket om kontinuerlig koordinering med kolleger, kunder eller ledere (Zoonen et al., 2021, s. 37)​​, og oppfattet nytteverdi og organisatoriske forventninger er positivt relatert til TASW (Fenner & Renn, 2010, s. 53)​​.

Nettverksbygging

Ansatte kan benytte TASW som en plattform for å utvide sitt profesjonelle og sosiale nettverk, både internt i organisasjonen og i eksterne miljøer. Samarbeidsteknologier spiller en aktiv rolle i å holde kommunikasjonen tilgjengelig, noe som kan forme organisatoriske realiteter gjennom samspillet mellom menneskelig agentur og tekniske artefakter (Zoonen et al., 2021, s. 42)​​. TASW tilbyr en arena for faglig og kompetanseutvikling, hvor arbeidstakere kan forbedre sine kunnskaper og ferdigheter gjennom ekstra arbeid utover vanlige arbeidstimer (Fenner & Renn, 2010, s. 54)​​.

Personlig motivasjon og interesse

Selvinitiert TASW kan være et resultat av  personlig motivasjon og interesse for spesifikke oppgaver, prosjekter eller fagområder. Ansatte kan engasjere seg i TASW som følge av et miljø som forventer at man skal være konstant tilkoblet til arbeidet (Zoonen et al., 2021, s. 40)​​, og enkeltpersoners oppfatninger om nytteverdien av teknologi kan påvirke deres holdning til og bruk av teknologi (Fenner & Renn, 2010, s. 55)​​.

Konkurranse og karriereutvikling

Konkurransedyktighet kan være en sentral motivasjonsfaktor for engasjement i TASW. Ansatte kan føle et press eller ønske om å skille seg ut fra kollegaer, konkurrere for avansement, og sikre sin posisjon og vekst i organisasjonen. Ikke-responsivitet blir ofte tolket med negative attributter som inkompetanse og mangel på engasjement (Zoonen et al., 2021, s. 41)​​, og TASW kan føre til konflikter mellom arbeid og familie, spesielt når arbeidsatferd forstyrrer familiære forhold og ansvar (Fenner & Renn, 2010, s. 56)​​.

Selvpreservering i konkurransedrevne arbeidsmiljøer

I arbeidsmiljøer der kontinuerlige endringer som omstruktureringer, omorganisering, effektivisering og rasjonalisering av arbeidsoppgaver forekommer, kan enkelte ansatte oppleve usikkerhet knyttet til jobbsikkerheten. Team-nivå-responsforventninger kan normalisere til en sosial press for å forbli tilgjengelig og ansvarlig for andre etter arbeidstid (Zoonen et al., 2021, s. 38)​​, og effektiv tidsstyring kan redusere den negative innflytelsen av TASW på hjemmelivet (Fenner & Renn, 2010, s. 57)​​.

Kontekstuelle Variasjoner

Drivkreftene bak selvinitiert TASW kan variere betydelig avhengig av spesifikke arbeidsmiljøer. Det teknologiske fremskrittet og spesielt veksten av samarbeidsteknologier har gjort det lettere for folk å få arbeid gjort eksternt, men dette har ofte blitt til en forventning om å arbeide overalt, hele tiden (Zoonen et al., 2021, s. 44)​​, og TASW er utvidende og utføres typisk av fagfolk eller andre 'hvitkragearbeidere' etter vanlige arbeidstimer ved hjelp av avanserte informasjons- og kommunikasjonsteknologier (Fenner & Renn, 2010, s. 54)​​.

Teknologiens rolle

Utviklingen og integreringen av teknologi i arbeidslivet har gjort TASW mer tilgjengelig og gjennomførbart. Samarbeidsteknologier støtter materielt vedvarende kommunikasjon over tid og rom, noe som tillater arbeidere å samhandle med den kommunikasjonen på utallige måter (Zoonen et al., 2021, s. 42)​​, og TASW blir ofte utført hjemme med avanserte informasjonsteknologier som mobiltelefoner og datamaskiner (Fenner & Renn, 2010, s. 54)​​.

2

TASW initiert av bedrifter/organisasjoner
Årsaker, faktorer og forhold

Effektiv ressursutnyttelse
Bedrifter/organisasjoner kan initiere TASW som en del av en strategi for effektiv ressursutnyttelse. Med økende digitalisering og tilgjengelighet til arbeid, engasjerer ansatte seg i TASW for å utnytte tiden og ressursene mer effektivt. Kühner et al. (2023) påpeker at teknologiske verktøy ikke bare gir muligheter for fleksibilitet, men også skaper forventninger om økt tilgjengelighet og produktivitet. Zoonen et al. (2022) legger til at organisatoriske IKT-affordanser som synlighet og varighet, kan endre hvordan ansatte opplever arbeidspress og stress, noe som igjen kan bidra til mer effektiv ressursbruk i organisasjoner.

Konkurranseevne og innovasjon
I en raskt endrende verden kan organisasjoner bruke TASW for å forsterke konkurranseevne og stimulere innovasjon. Kühner et al. (2023) understreker at arbeid utført utenfor arbeidsstedet, støttet av teknologisk infrastruktur, ikke bare øker fleksibiliteten, men også åpner for nye muligheter for kreativ problemløsning og innovasjon. Zoonen et al. (2022) fremhever at synlighet gitt av organisatoriske IKT-verktøy kan fremme en kultur av kontinuerlig forbedring og nyskaping, der ansatte er motivert til å utforske nye arbeidsmetoder og ideer.

Prosjekt- eller kampanjebaserte behov
I situasjoner med spesifikke prosjekter eller kampanjer, kan organisasjoner initiere TASW for å sikre at kritiske oppgaver blir fullført. Kühner et al. (2023) bemerker at ansatte med en sterk arbeidsidentitet og høy grad av samvittighetsfullhet kan finne verdi i å engasjere seg i slike ekstra oppgaver, ofte for å vise engasjement og fremme sin karriere. Zoonen et al. (2022) tilføyer at organisatoriske IKT-affordanser kan forsterke denne tendensen ved å gjøre det lettere for ansatte å engasjere seg i arbeid utover vanlige arbeidstimer, spesielt når det er presserende behov.

Tilpasning til markedskrav
Organisasjoner må ofte initiere TASW for å tilpasse seg stadig skiftende markedskrav. Kühner et al. (2023) diskuterer hvordan TASW kan fungere som et middel for å oppnå mål og gi ansatte mer tid til å fullføre oppgaver, noe som kan forbedre arbeidsprestasjonene. Zoonen et al. (2022) peker på at synlighet og varighet av organisatoriske IKT-verktøy kan spille en nøkkelrolle i hvordan ansatte håndterer disse markedskravene, ved å påvirke deres beslutning om å engasjere seg i TASW.

Organisatoriske endringer
Under store organisatoriske endringer, som omstruktureringer eller implementering av nye systemer, kan det oppstå et økt behov for TASW. Kühner et al. (2023) indikerer at forhold som jobbkontroll og jobbkrav, i kombinasjon med infrastrukturen for TASW, kan øke sannsynligheten for at ansatte engasjerer seg i slike aktiviteter. Zoonen et al. (2022) understreker at IKT-affordanser kan ha en betydelig innvirkning på hvordan ansatte håndterer disse endringene, og bidrar til en jevnere overgang og effektiv implementering av nye prosesser.

IKT-utvikling og teknologiske endringer
Med den raske utviklingen av teknologi, kan organisasjoner initiere TASW for å holde tritt med disse endringene. Kühner et al. (2023) forklarer at arbeidsplassens telepress og behovet for å være kontinuerlig responsiv kan lede ansatte til å engasjere seg i TASW. Zoonen et al. (2022) legger til at teknologiske affordanser kan være avgjørende for organisasjonens evne til å tilpasse seg og lede an i teknologisk utvikling, ved å påvirke hvordan ansatte håndterer og reagerer på teknologiske endringer.

Denne utdypede teksten gir en omfattende og nyansert oversikt over de ulike aspektene ved TASW initiert av bedrifter og organisasjoner, støttet av forskning fra både Kühner et al. (2023) og Zoonen et al. (2022).

TASW's påvirkning på arbeid og privatliv

TASW, enten selvinitiert eller initiert av andre, illustrerer hvordan grensene mellom arbeid og privatliv blir stadig mer flytende i det moderne arbeidslivet. Dette utgjør nye utfordringer for håndtering av arbeidsbelastning og opprettholdelse av en sunn balanse mellom arbeid og fritid. Forståelsen av TASW og dets innvirkning på arbeidsliv og velvære er derfor et viktig forskningsområde, spesielt med den økende tilgjengeligheten og bruken av teknologi i arbeidssammenheng.

Økningen i teknologitilgjengelighet kan føre til at skillet mellom jobb og privatliv blir utydelig, og arbeidstiden kan infiltrere perioder som tidligere var viet til hvile og familie. Dette kan ofte resultere i tap av privat tid og redusere gjenoppretting og sosialt velvære på grunn av konflikter mellom arbeid og privatliv (Schoellbauer, Hartner-Tiefenthaler, & Kelliher, 2023).

WREA

WREA 'Work-Related Extended Availability', er et akronym for såkalt arbeidsrelatert utvidet tilgjengelighet, og er et fenomen som betyr at ansatte i takt med den teknologiske utviklingen er forventet å være tilgjengelig for merarbeid utover ordinær arbeidstid ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) som for eksempel smarttelefoner, nettbrett og bærbare datamaskiner Schoellbauer et al. (2023).

 

I takt med teknologiens fremmarsj og dens integrasjon i hverdagslivet, opplever arbeidsgivere og arbeidstakere betydelige endringer i hvordan og når arbeid utføres. Denne utviklingen, drevet av en stadig mer tilkoblet arbeidshverdag flytter stadig grensene mellom jobb og privatliv som blir mer flytende. Dette har fanget forskningens oppmerksomhet og de har undersøkt hvordan disse endringene påvirker den psykologiske og fysiologiske helsen hos de ansatte, og bidrar til en dypere forståelse av konsekvensene av WREA i det moderne arbeidslivet Schoellbauer et al. (2023).

Strukturelle implikasjoner og arbeidskultur

Strukturelt sett er det ofte ikke klare retningslinjer eller policyer som regulerer WREA, noe som gjør dem til uskrevne normer innenfor mange arbeidsplasser. Selv om disse praksisene sjelden er nedtegnet i arbeidskontrakter, blir de ofte forventet som en del av arbeidskulturen. Denne mangelen på formell regulering kan føre til forvirring og usikkerhet blant ansatte om hva som er forventet av dem, og kan bidra til en kultur hvor overarbeid og konstant tilgjengelighet blir normen Schoellbauer et al. (2023).

Arbeidsforholdenes natur i endring

Med en økende tendens mot kortvarige, kontraktsbaserte arbeidsforhold, og med flere underrepresenterte grupper som ufaglærte, skiftarbeidere og usikre arbeidstakere, endres også naturen av hva det betyr å restituere. Ustabile og uforutsigbare arbeidsplaner kan vanskeliggjøre tradisjonelle restitusjonsmetoder og krever en ny tilnærming til hvordan vi tenker om og tilrettelegger for restitusjon i et arbeidsliv preget av konstant endring og usikkerhet Schoellbauer et al. (2023).

Grensene mellom arbeid og fritid viskes ut i kjølvannet av den teknologiske utviklingen 

I takt med at arbeidskontekster blir mer preget av fjernarbeid og fleksibilitet, observerer vi en stadig mer utydelig skillelinje mellom arbeid og privatliv. Denne utviklingen har resultert i at tradisjonelle grenser mellom arbeid og fritid blir mindre definerte, noe som utfordrer vår evne til å skille mellom yrkes- og privatliv.

Dette skiftet har ledet til en situasjon hvor restitusjon - prosessen med å gjenopprette fra arbeidsrelatert stress og belastning - blir stadig mer knyttet til den ansattes sosiale kontekst. Når arbeid og fritid flyter sammen, blir måten vi restituerer på, og hvor effektiv denne prosessen er, påvirket av faktorer utenfor den tradisjonelle arbeidsplassen. Våre personlige nettverk, familieforhold, og interaksjoner med kolleger utenfor arbeidstiden, blir integrert i restitusjonsprosessen på nye og komplekse måter Schoellbauer et al. (2023).

Denne integreringen av arbeid og privatliv innebærer at restitusjon ikke lenger bare handler om fysisk distanse fra arbeidsplassen, men også om mental distanse. Vår evne til å mentalt koble fra arbeidet blir utfordret i et miljø hvor arbeidsrelaterte oppgaver og kommunikasjon kan inntreffe når som helst og hvor som helst. Dette kan potensielt redusere kvaliteten på restitusjonen og føre til at vi ikke fullt ut kan gjenopprette fra dagens stress og belastning, noe som kan ha langsiktige konsekvenser for vår mentale helse og velvære Schoellbauer et al. (2023).

Teknologiens dobbeltrolle i restitusjon

Fremtidens arbeidsliv vil i økende grad være avhengig av teknologiske verktøy. Dette bringer med seg en dobbel utfordring: På den ene siden kan teknologien virke forstyrrende på vår evne til å koble av fra arbeidet og restituere. På den andre siden tilbyr teknologien også nye muligheter for å fremme restitusjon, for eksempel gjennom applikasjoner og digitale verktøy som kan hjelpe oss med å håndtere stress, organisere arbeidet mer effektivt, og til og med fremme avslapning og mental avkobling.

Utforskning av konsekvenser

Både TASW og WREA har dyptgripende effekter på arbeidstakeres psykologiske velvære. Hyppig engasjement i disse aktivitetene kan føre til stress og utbrenthet, og påvirker evnen til psykologisk distansering fra arbeidet. Dette er evnen til å mentalt koble ut fra arbeidsrelaterte tanker og oppgaver, som er essensiell for mental restitusjon. Manglende evne til å skape denne distansen kan resultere i kronisk stress og langvarige psykiske helseproblemer.

Forskning viser at konstant tilkobling til arbeidet og manglende psykologisk distansering er knyttet til negative helseeffekter som søvnproblemer, redusert livskvalitet, og økt risiko for psykologiske lidelser. En studie av Li et al. (2020) fant at WREA var relatert til både kort- og langtidseffekter på velvære, inkludert emosjonell utmattelse og søvnproblemer, noe som understreker behovet for å forstå og håndtere disse arbeidspraksisene på en måte som beskytter ansattes velvære.

Forskning peker på to metoder for å håndtere stress og fremme mentale helse og velvære

1  Gjennom psykologisk frakobling 

Psykologisk frakobling" er en mental prosess som innebærer at en person aktivt distanserer seg fra arbeidsrelaterte aktiviteter og tanker i fritiden. Dette konseptet er sentralt i forskningen om stresshåndtering og arbeidslivsbalanse. Ifølge Sonnentag og Fritz (2015), innebærer psykologisk frakobling å mentalt disengasjere seg fra jobben, som går utover det å bare være fysisk fraværende fra arbeidsplassen. Det betyr å ikke involvere seg i arbeidsoppgaver eller tenke på jobbrelaterte problemer i fritiden.

Eniola (2022) understreker viktigheten av psykologisk frakobling for å forhindre at jobbstress påvirker den personlige sfæren, spesielt i situasjoner der grensene mellom arbeid og hjem blir utydelige, som i tilfeller av fjernarbeid eller arbeid-hjem-integrasjon. Å oppnå psykologisk frakobling er avgjørende for å opprettholde en sunn balanse mellom arbeid og privatliv og for å sikre at jobbstress ikke forstyrrer familielivet eller personlig tid.

En viktig del av psykologisk frakobling er å sette bevisste grenser for arbeidstid og fritid. Dette kan innebære å definere klare arbeidstider og holde seg til dem, og unngå jobbrelaterte aktiviteter eller kommunikasjon utenfor disse tidene. Det er også viktig å engasjere seg i aktiviteter som fremmer mental hvile og rekreasjon, som hobbyer, fysisk aktivitet, sosialt samvær med venner og familie, eller andre fritidsaktiviteter som gir avkobling og glede.

I Sonnentag og Fritz (2015) sin stressor-frakoblingsmodell, blir psykologisk frakobling sett som en nøkkelkomponent i håndteringen av jobbstress. Modellen foreslår at jobbstressorer kan hindre psykologisk frakobling, og at manglende evne til å frakoble seg psykologisk kan direkte påvirke en ansatts belastningsnivå og velvære. Videre antyder modellen at jobbstressorer fører til en vedvarende mental aktivering selv etter at arbeidsdagen er over. Dette resulterer i økt belastning og nedsatt velvære, da man ikke klarer å "slå av" jobbrelaterte tanker og bekymringer. Psykologisk frakobling blir derfor sett på som en kritisk buffer mot de negative effektene av jobbstress, ved å tillate sinnet å hvile og gjenopprette fra de mentale belastningene av arbeidet.

Samlet sett viser forskningen at psykologisk frakobling ikke bare er en nøkkel til gjenoppretting fra jobbstress, men også essensiell for å håndtere jobbstress effektivt og opprettholde en god balanse mellom arbeid og privatliv. Denne mentale prosessen er avgjørende for både individets mentale helse og for effektivitet i arbeidslivet.

Referanser:

  • Eniola, O. (2022). The Work-Home Border Accounting System: A Function of Psychological Detachment. International Journal of Human Resource Studies, 12(2), Pages 112-132. doi:http://dx.doi.org/10.5296/ijhrs.v12i2.19708

  • Sonnentag, S., & Fritz, C. (2015). Recovery from job stress: The stressor-detachment model as an integrative framework. Journal of Organizational Behavior, 36(S1), S72–S103. https://doi.org/10.1002/job.1924

Gjennom psykologisk distansering

Psykologisk distansering" er et begrep som omhandler en mental teknikk hvor man distanserer seg fra stressfremkallende stimuli eller situasjoner. I artikkelen av Dicker, Jones og Denny (2022), blir denne teknikken beskrevet som en prosess der man antar perspektivet til en upartisk og objektiv observatør, eller mentalt skaper en større avstand til en situasjon eller stimulus, enten ved å forestille seg at det skjer et annet sted eller på et annet tidspunkt. 

Ved å anvende psykologisk distansering, kan man observere sine egne utfordringer eller stressende situasjoner som om de ser på dem utenfra. Dette kan innebære å forestille seg at situasjonen foregår i en annen kontekst, som for eksempel et annet sted eller en annen tid. En slik mental forskyvning kan bidra til å redusere den umiddelbare følelsesmessige påvirkningen og muliggjøre en mer objektiv vurdering av situasjonen.

For eksempel, en person som opplever stress på jobben kan benytte psykologisk distansering ved å forestille seg at de observerer arbeidssituasjonen fra et tredjepersons perspektiv. Dette kan hjelpe til å identifisere stressfaktorer mer objektivt og finne løsninger. I personlige konflikter kan man betrakte konflikten som om man var en nøytral observatør, noe som kan bidra til bedre forståelse av de ulike synspunktene og redusere personlig følelsesmessig involvering. Under covid-19 pandemien kunne noen anvende psykologisk distansering ved å forestille seg at de observerer sin egen situasjon som en historiker i fremtiden, noe som kan hjelpe til å sette situasjonen i et større perspektiv og redusere øyeblikkelig angst.

Denne teknikken er spesielt verdifull i situasjoner der direkte kontroll over hendelser eller utfall ikke er mulig. Å opprettholde en viss følelsesmessig avstand kan være fordelaktig for mental helse og stresshåndtering. Det er en måte å håndtere følelsesmessige reaksjoner på uten å undertrykke eller ignorere dem, men heller ved å endre måten man ser på og tolker situasjonen på.

Referanse:
Dicker, E. E., Jones, J. S., & Denny, B. T. (2022). Psychological Distancing Usage Uniquely Predicts Reduced Perceived Stress During the COVID-19 Pandemic. Frontiers in Psychology, 13, 838507. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2022.838507

Konklusjon og veien fremover

Det er avgjørende at både arbeidsgivere og arbeidstakere anerkjenner og aktivt adresserer utfordringene knyttet til TASW og WREA. Ved å utvikle og implementere klare retningslinjer og policyer som fremmer en sunn balanse mellom arbeid og fritid, kan arbeidsplasser bidra til å beskytte ansattes psykologiske helse og velvære. Dette innebærer en bevisst innsats for å skape en arbeidskultur som verdsetter og respekterer den enkeltes behov for hvile og distansering fra arbeidet.

Arbeidsgivere og ansatte sammen om arbeidshelse

Strategier for mindre stress og et bedre arbeidsmiljø

For arbeidsgivere
Proaktivitet som nøkkelen til bærekraftig produktivitet

Balansere lønnsomhet og effektivitet med helse og trivsel kan være en kontinuerlig utfordring for moderne arbeidsgivere

Moderne arbeidsgivere står overfor den kontinuerlige utfordringen å balansere effektivitet og lønnsomhet med ansattes helse og trivsel. Forskning viser at "Technology-assisted supplemental work" (TASW) og "Work-Related Extended Availability" (WREA) kan ha komplekse og noen ganger skjulte kostnader for organisasjoner som ikke er umiddelbart synlige

Fordeler og ulemper med TASW og WREA i det moderne arbeidsliv

Ved første øyekast kan det virke som at TASW og WREA er uforbeholdne bidragsytere til en organisasjons suksess, og til en viss grad er de det. De muliggjør en større fleksibilitet og svarer på dagens krav om rask tilbakemelding og kontinuerlig drift. Men det er en annen side av saken som krever oppmerksomhet.

Skjulte kostnader av TASW og WREA for arbeidsgivere

Forskning antyder at uten tydelige grenser og styring kan disse arbeidsformene føre til økt stress, nedsatt trivsel blant ansatte, og over tid, en økning i turnover og sykefravær. Dette representerer skjulte kostnader som påvirker både den menneskelige kapitalen og bunnlinjen negativt.

Proaktiv håndtering av TASW og WREA: En nøkkel til suksess

Det er derfor avgjørende at bedrifter og organisasjoner er proaktive i sin håndtering av TSAW og WREA. En slik tilnærming innebærer en systematisk vurdering av arbeidspraksiser, åpen kommunikasjon med ansatte om forventninger, og utvikling av retningslinjer som støtter både produktivitet og ansattes helse.

Investering i trivsel og velvære: En smart forretningsstrategi

Ved å være proaktive kan bedrifter og organisasjoner transformere potensielle utfordringer til styrker. Å investere i ansattes velvære er ikke bare et spørsmål om etikk; det er også en smart forretningsstrategi. Ansattes helse er direkte knyttet til organisasjonens evne til å opprettholde en bærekraftig arbeidsstyrke og unngå de økonomiske kostnadene knyttet til utbrenthet og høyt sykefravær.

Effektiv styring og kontroll av TSAW og WREA kan styrke bedriftskultur, engasjement og lojalitet

Organisasjoner som adresserer og styrer TSAW og WREA effektivt, vil ikke bare se en forbedring i ansattes helse og trivsel, men også en forsterket bedriftskultur som verdsetter balanse og velvære. Dette kan igjen føre til økt lojalitet, engasjement og en sterkere organisasjon som står rustet til å møte fremtidens utfordringer.

For ansatte
Det å ha bevissthet rundt egen arbeidstid og tilgjengelighet

I vår stadig mer tilkoblede arbeidshverdag, hvor skillet mellom jobb og privatliv blir mer flytende, er det viktig for arbeidstakere på alle nivåer og i alle aldersgrupper å utvikle en bevissthet rundt "Technology-assisted supplemental work" (TASW) og "Work-Related Extended Availability" (WREA).

For deg som ansatt, kan forståelsen av disse begrepene og deres innvirkning på din helse og velvære være like kritisk som din faglige kompetanse. Det handler ikke om å redusere din innsats eller ditt engasjement, men om å finne den beste måten å integrere arbeid i livet på en måte som opprettholder din fysiske og psykiske helse.

Vi lever i en tid hvor arbeidskulturen ofte oppmuntrer til en "alltid på" mentalitet. Dette kan ha sine fordeler i form av fleksibilitet og effektivitet, men det er også viktig å anerkjenne potensielle utfordringer som kan oppstå når arbeidstid og -forpliktelser strekker seg utover det forventede. Å være bevisst på hvordan du balanserer ditt arbeid og fritid er ikke bare en personlig fordel, men også en fordel for din arbeidsgiver, som vil dra nytte av en sunnere og mer tilfreds arbeidsstyrke.

Det er viktig å huske på at en god balanse kan se forskjellig ut for hver enkelt. Noen trenger klare grenser mellom jobb og fritid, mens andre trives med en mer integrert tilnærming. Uansett hvilken tilnærming du foretrekker, er det avgjørende at den valgte strategien støtter din langsiktige helse og trivsel.

Ved å være proaktiv og selvbevisst, kan du bidra til å redusere stress og skape en arbeidskultur som fremmer helse og velvære, samtidig som den anerkjenner behovet for å oppnå organisatoriske mål. Å sette grenser, kommunisere dine behov og forventninger, og ta del i å forme arbeidsmiljøet, er alle steg i retning av et mer bærekraftig arbeidsliv.

Denne tilnærmingen gjenspeiler den samme proaktiviteten som vi oppfordrer arbeidsgivere til å utøve. Ved å arbeide sammen om å forstå og håndtere effekten av TASW og WREA, kan både arbeidstakere og arbeidsgivere oppnå en bedre balanse som gagner alle.

Stress trenger ikke være
negativt, tvert i mot!


Ved å forstå hvordan stressresponsen
din fungerer, kan den bli din allierte følgesvenn som hjelper deg med å bygge mental motstandskraft

Stressresponsen: Hva skjer under lupen?

Har du hørt om biphasisk hormesis i menneskets stressrespons?

Biphasisk hormesis - Per ardua ad astra

Biphasisk hormesis er et grunnleggende biologisk prinsipp som beskriver hvordan organismer responderer på potensielle trusler mot evnen til å opprettholde stabil indre balanse (homeostase) eller dynamisk likevekt gjennom endringer (allostase). Prinsippet innebærer at en lav intensitet eller dose av en potensiell trussel kan stimulere adaptive, gavnlige responser, mens høy intensitet eller dose over tid kan overbelaste reguleringssystemene og bli skadelig.

 

Dette generelle mønsteret, med to motstridende faser avhengig av dose, ses på tvers av biologiske systemer og representerer en viktig evolusjonær tilpasning for å håndtere skiftende miljømessige utfordringer.

 

Biphasisk hormesis kan observeres i en rekke sammenhenger, fra immunforsvaret ved vaksinering til planters forsvar mot skadedyr.

 

Også for psykologisk stress hos mennesker gjelder tilsvarende prinsipper. Moderate stressorer kan virke positivt og styrkende, mens kronisk høyt stress kan føre til alvorlige helsemessige konsekvenser. Ved å anerkjenne det generelle mønsteret i biphasisk hormesis, kan vi bedre forstå betydningen av å finne en balanse mellom nødvendig motstandskraft og skadelig overbelastning.

En evolusjonær tilpasning
Biphasisk hormesis

Biphasisk hormesis er ikke bare et fenomen begrenset til spesifikke situasjoner eller arter. Det representerer en grunnleggende evolusjonær tilpasning som gjennomsyrer livet på jorden. Denne tilpasningen har vært avgjørende for overlevelsen og suksessen til mange arter, inkludert mennesker, i møte med stadig skiftende miljøer og utfordringer.

I en evolusjonær kontekst har biphasisk hormesis tillatt organismer å utvikle mekanismer for å håndtere varierte og ofte skiftende miljøutfordringer på en måte som er proporsjonal med intensiteten og varigheten av en gitt stressor. Lave til moderate nivåer av stress fungerer som en trigger for positive tilpasninger, som forbedret immunrespons, økt mental og fysisk ytelse, og forsterket motstandskraft mot fremtidige stressorer. Dette er kritisk for overlevelse og reproduksjon, da det tillater organismer å tilpasse seg og trives under et bredt spekter av forhold.

På den annen side, når stressnivåene blir for høye, kan de føre til skade og svekkelse, noe som kan være skadelig for overlevelse og reproduksjon. Denne evolusjonære tilpasningen er ikke bare relevant for mennesker, men også for et bredt spekter av arter, fra mikroorganismer til planter og dyr.

Ved å forstå biphasisk hormesis som en del av den evolusjonære tilpasningsprosessen, kan vi bedre sette pris på og forstå hvordan våre egne kropper og sinn er formet for å håndtere stress på en måte som optimaliserer vår helse og velvære. Dette perspektivet gir oss en dypere innsikt i betydningen av å finne en balanse i våre liv, hvor vi kan dra nytte av de positive aspektene av stress, samtidig som vi unngår de negative konsekvensene av for høyt stressnivå.

Noen eksempler på
biphasisk hormesis

  1. I forbindelse med vaksinasjon: En liten dose av et virus i en vaksine stimulerer immunsystemet positivt, mens en høy dose ville vært skadelig. Dette prinsippet om små doser som stimulerer motstandskraft er grunnleggende i immunologi.

  2. Det å  utvikle resistens mot bakterier: Eksponering for små doser av bakterier eller giftstoffer kan over tid føre til utvikling av resistens. Kroppen lærer å håndtere disse stoffene, noe som øker motstandskraften mot fremtidige påvirkninger.

  3. Planters utvikling av resistens mot skadedyr: Planter produserer ofte forsvarsstoffer i respons til skadedyrangrep. En liten mengde av skadedyr kan stimulere planten til å styrke sitt forsvar, mens en overveldende mengde kan være ødeleggende.

Overføring til psykologi

Denne forståelsen av biphasisk hormesis innen farmakologi, medisin og naturlige prosesser gir oss et rammeverk for å forstå hvordan lignende prinsipper gjelder for psykologisk stress. Ved å anerkjenne at både for lite og for mye stress kan ha ulike effekter, kan vi bedre forstå og håndtere stress i våre liv. Moderat stress kan fungere som en "trening" for psyken, styrke vår motstandskraft og forbedre vår evne til å håndtere fremtidige utfordringer. På den annen side kan kronisk eller intens stress føre til psykologisk og fysisk nedbrytning.

Konklusjon Biphasisk hormesis er et kraftfullt konsept som hjelper oss å forstå balansen mellom utfordring og overbelastning, både i naturen og i våre egne liv. Ved å anvende dette prinsippet kan vi bedre forstå viktigheten av å finne en balanse i hvordan vi håndterer stressorer, både psykologisk og fysisk.

Menneskets stressrespons og biphasisk hormesis

Også menneskets stressrespons viser denne biphasiske hormesis-effekten. Når vi møter moderate utfordringer, som vanskelige oppgaver på jobben eller forberedelser til en eksamen, aktiverer kroppen stressresponsen. Dette fører til frigjøring av hormoner som kortisol og adrenalin, som kan forbedre oppmerksomhet og hukommelse. Denne første fasen av hormesis, hvor stress virker positivt, kalles eustress.

​Det er individuelle forskjeller
i stressresponsen

Selv om mange opplever denne effekten, er det store individuelle forskjeller i hvordan vi reagerer på stress. Dette kan skyldes genetiske faktorer, personlighet, tidligere erfaringer og mestringsevne. Noen tåler mye stress, mens andre blir fort overveldet. Disse individuelle forskjellene er viktige å være klar over når man vurderer eget og andres stressnivå.

​Sustress
Når det blir for lite stress

Sustress er en form for stress som oppstår når man har for lite stress i livet sitt. Det betyr at man mangler utfordringer i hverdagen eller at livet generelt er for rolig og avslappende. Hvis man over lengre tid ikke opplever nok stress og mestring, kan det gå ut over evnen til å håndtere stress når det oppstår. Vår kropp og sinn trenger passende mengder med utfordringer og en viss grad av press for å holde seg mentalt friske og i god form. Mangelen på tilstrekkelig stress over tid kan være like skadelig som å ha for mye stress. Balansen mellom avslapning og utfordring, hvile og aktivitet er viktig. Verken for mye eller for lite stress er bra. Det beste er å ha passende mengder stress i livet, slik at man får trening i å takle motgang samtidig som man har nok hvile og ro til å hente seg inn.

Distress
Den negative siden av hormesis

Men hva skjer når stresset blir for intenst eller vedvarer over lang tid? Dette er når vi opplever den negative siden av hormesis, kjent som distress. Distress er den typen stress vi opplever når vi føler oss overveldet og ute av stand til å håndtere situasjonen. Vedvarende høyt stressnivå kan føre til negative helseeffekter som angst, depresjon, svekket immunforsvar og andre psykiske lidelser. 

​Eustress
Den positive siden av stress

Eustress er et interessant begrep som fortjener mer oppmerksomhet. Dette er typen stress vi opplever når vi blir utfordret, men fortsatt føler at vi har kontroll og kan håndtere situasjonen. Eustress kan motivere oss, forbedre prestasjonene våre og bidra til vår personlige vekst. Det driver oss til å strekke oss litt lenger, jobbe litt hardere og nå våre mål.

Biphasisk hormesis
og fysisk trening

Et interessant område hvor hormesis-effekten kan observeres, er i forhold til fysisk trening. Forskning har vist at moderate mengder trening, som belaster musklene og øker pulsen, kan være gunstig. Trening aktiverer kroppens stressrespons på en måte som forbedrer fysisk ytelse, mental funksjon og generell helse. Dette representerer den første fasen av hormesis. På den annen side kan overdreven eller langvarig intens trening ha motsatt effekt, svekke immunforsvaret og øke risikoen for skader og utmattelse. Dette representerer den andre, negative fasen av hormesis.

​Psykisk stress og
biphasisk hormesis

Samme konsept kan også brukes på psykisk stress. Forskning viser at stress oppfattes individuelt, basert på personens egen vurdering av situasjonen. Milde bekymringer av og til kan være tilpasningsdyktige og holde oss mentalt aktive (eustress). For eksempel kan økonomiske bekymringer motivere oss til å jobbe hardere. Imidlertid kan vedvarende bekymringer og manglende mestringsfølelse føre til alvorlig angst og depresjon. Dette tilsvarer distress-fasen av hormesis. Perioder med høyt arbeidspress kan starte som sunt press, men uten balanse kan det føre til utbrenthet og utmattelse. Vedvarende konflikter uten løsning i samlivet kan også gi psykiske problemer.

Samspillet mellom livets utfordringer omestringsstrategier

Dersom flere slike utfordringer oppstår på ulike områder i livet samtidig, kan de forsterke hverandre og bli ekstra tyngende. For eksempel kan moderate vansker innen økonomi, jobb og i parforhold til sammen utgjøre en stor psykisk belastning over tid. Derfor er det viktig å være oppmerksom på sammenhengen mellom ulike deler av livet, slik at man kan gripe inn med mestringsstrategier før problemene bygger seg opp og blir for omfattende. Ved å se helheten kan man unngå at summen av moderate utfordringer blir uhåndterlig. Valg av mestringsstrategier har stor betydning. Aktiv problemløsning er mer konstruktivt enn unngåelse og følelsesfokusert mestring. Gjennom trening av evnen til å regulere tanker og følelser, kan man unngå at bekymringer eskalerer.

​Balansen mellom sustress, eustress og distress
Nøkkelen til optimal
helse og ytelse

Å oppnå en sunn balanse i livet handler om å håndtere både sustress, eustress og distress på en optimal måte. For å oppnå dette, er det avgjørende å forstå betydningen av hver av disse faktorene og hvordan de samvirker for å påvirke vår mentale og fysiske helse.

 

Sustress, eller mangel på tilstrekkelig stress, kan være like skadelig som for mye stress. Riktig mengde og type stress er nødvendig for å opprettholde vår mentale spenst og evne til å takle utfordringer. Det handler om å skape balanse mellom utfordringer og avslapning, mellom mestring og hvile. Sustress bidrar til å holde oss mentalt på tåhev og opprettholde vår evne til å håndtere stress når det oppstår. 

 

Eustress, derimot, representerer den positive siden av stress. Det er den typen stress som motiverer oss, forbedrer vår ytelse og driver oss til å nå våre mål. Eustress gir oss en følelse av kontroll og mulighet til å vokse og utvikle oss. Det er viktig å omfavne eustress og søke etter aktiviteter og utfordringer som gir oss denne positive formen for stress.

 

Samtidig er det viktig å være klar over de negative effektene av distress. Når stresset blir for intense eller vedvarer over lang tid, kan det føre til alvorlige helseproblemer som angst, depresjon og svekket immunforsvar. Å håndtere distress krever aktiv innsats for å redusere stressnivået, søke støtte og implementere effektive mestringsstrategier. 

Konklusjon

For å oppnå en sunn balanse i livet er det avgjørende å forstå og håndtere både sustress, eustress og distress. Riktig mengde og type stress er nødvendig for å opprettholde vår mentale og fysiske helse. Ved å skape balanse mellom utfordringer og avslapning, mellom mestring og hvile, kan vi optimalisere vår helse og ytelse. Husk at det ikke handler om å eliminere all stress, men om å finne den rette balansen som gir oss muligheten til å vokse og trives på alle områder av livet vårt.

bottom of page