top of page
shutterstock_270037865-2.webp

SELVFØLELSE

Hva er det?

Selvfølelse er en selvevaluering

Den er en svært personlig opplevelse som ligger i kjernen av selvet. Det er hva en tenker og føler om seg selv. Den handler om å føle seg skikket for livet og utfordringene som en går i møte. Den handler om egne iboende tanker, selvaksept, og den selvrespekten og holdninger som en har til seg selv i møte med livet; der en opplever å ha tillit til det å finne glede, føle at man er bra nok og berettiget til den naturlige fødselsretten til å hevde seg selv med sine egne tanker, ønsker og behov. 

spooky Forest

Som omhandler den grunnleggende opplevelsen man har av ens egen verdi, og hvordan man føler seg i samspill med andre mennesker.

Her står man opp for seg selv, tross andres meninger og klarer å si nei og stå på sitt. Det handler om å tåle å gjøre feil og tåle usikkerhet. Her føler man seg mer hjemme i verden. Kjenner at man har en naturlig plass og ikke trenger å forsvare seg selv eller forklare sin væren. Her er man tilfreds med å være den man er, stoler på seg selv, og føler seg trygg på seg selv, tross usikkerhet, prøvelser og feiling. Her klarer man å sette tydelige grenser for seg selv og andre, og fører heller ingen personlige kriger med seg selv. Her er man rett og slett i fred med seg selv.

MØT GOD
SELVFØLELSE

shutterstock_121568215-2.webp

Stabile følelser

God selvfølelse skaper følelsesmessig stabilitet der man opplever liten motstand for å tilnærme seg andre mennesker i god ånd. Man har også lettere for å dele sitt engasjement og oppmuntre til samarbeid med andre mennesker i langt større grad enn de som tviler på seg selv, er mer usikre, og som kan føle at de er i et slags konkurranseforhold.  God selvfølelse har dype røtter i selvrespekt, og gir grunnlaget for respekten til andre mennesker. Den disponerer også for å behandle andre med samme respekt som de har til seg selv.

colin-horn-EQoy5wuqD0I-unsplash (1).webp

Hva nå?

pexels-gabriela-palai-395196.webp

Hva kan lav selvfølelse føre til?

Lav selvfølelse kan bidra til større sårbarhet, og den er både et arnested og en kilde til en rekke psykiske helseplager. Man kan bli så misfornøyd med seg selv at det kan gå over i selvforakt og selvhat. Lav selvfølelse kan over tid føre til angst- og depresjonslidelser. 

Trenger vanskelige episoder i livet å definere selvfølelsen?

Nei, slik trenger det ikke være, og det finnes mange ulike grader av selvfølelse.  Alle vil kjenne episoder eller øyeblikk med forvirring, frustrasjon, fortvilelse, desperasjon, utilstrekkelighet og kanskje en smertefull følelse av mental impotens og handlingslammelse av hva i alle dager gjør jeg nå?

 

Spørsmålet må være: Skal man si til seg selv at det er ok å la slike deler av livet få lov til å definere en selv, eller å la seg identifisere med det? For det er ikke slik at folk med god selvfølelse ikke kjenner plager eller aldri kjenner på gnagende angst.  Episoder i livet kan noen ganger allikevel angripe og forvitre det beste i en. Men forskjellen ligger i at de blir ikke stoppet på samme måte av slike opplevelser.

Arbeide med selvfølelsen?

Ønsket om å være tilpasset for livet og takle det best mulig

Det er grunnleggende menneskelig for overlevelsesevnen at vi ønsker å være tilpasningsdyktige og være i stand til å klare seg best mulig i livet. Når man på livets arena i ulik grad får kjenne på livets realiteter kan man i noen sammenhenger begynne å stille spørsmål ved seg selv, eller så tvil om sine evner. Tanker og følelser kan i motgang vandre rundt i temaer for hvor godt skikket man er til å klare seg, eller hvordan komme seg gjennom utfordringene mest mulig skadefri. Ulike grader av usikkerhet, angst og selvtvil inngår i denne virkeligheten. Noen ganger kan det bli både tungt og vondt og bære.

 

Hvem er jeg egentlig?

Og nettopp fordi det er vondt er vi kodet til å styre unna frykt, angst og rasjonalisere vår egen adferd. På denne veien kan det vokse fram en selvfølelse vi faktisk ikke besitter; et konstrukt, en slags oppkonstruert avatar av din egentlige selvfølelse for å redusere usikkerhet, og angst, og for å gi en falsk følelse av trygghet. Dette er en slags tilpasset selvbeskyttende greie - for å kompensere behovet for en reell selvfølelse samtidig som de virkelige årsakene finner helt andre veier.


Å være tro mot seg selv?

Isteden for å finne selvfølelsen gjennom bevissthet, selvrespekt, selvaksept, og integritet, så kan man finne den for eksempel gjennom makt, posisjon, prestisje eller materielle goder. Isteden for å omfavne sin reelle selvfølelse så kan man finne tilhørighet i det "riktige" miljøet, kretsene, sosiale medier, politisk parti eller religion. For noen fungerer det også ha blind lojalitet til gruppe/-er  isteden for å utøve passende selvhevdelse. Det er mange "veier til Rom" i denne sammenhengen, og muligheten for potensielle selvbedrag er uendelige.

 

Å finne selvfølelse i hva andre mener eller tenker ?

Siden vi er sosiale vesener og trenger sosiale relasjoner, så er det også kjekt med en viss grad av respekt og anseelse fra andre mennesker. Men å knytte sin egen  selvfølelse til andres gode mening kan også bety å stille seg i nåde hos andre. Det kan medføre risiko for å  tilsidesette og bedra seg selv på denne veien. I andre sammenhenger kan noen av oss for eksempel glede seg over fysiske attributter og et godt utseende, definitivt ingenting i veien med det, men å knytte selvfølelsen sin til dette blir hult og intetsigende, spesielt siden man for hvert år, og da under noe som virker som økende terror, etablerer visse aldersbetingede attributter som er helt unngåelig. Mange typer av komfort i livet kan skape en midlertidig illusjon av god selvfølelse og kan isteden være med på å gjøre selvfølelsen langt mer sårbar.

Kan jeg forbedre selvfølelsen?

Ingen trenger å være fange av gårsdagens valg

Ja, definitivt! Muligheten for endring er alltid tilstedeværende i oss selv, og det er meningsløst å være fange av gårsdagens valg. Men - Vi kan ikke jobbe med selvfølelse direkte, verken vår egen eller noen andres, fordi selvfølelse er en konsekvens, et produkt som er generert for eksempel gjennom et levd liv. Røttene til selvfølelse er forankret inne i selvet, i mentale operasjoner - snarere heller enn i utenforliggende opp eller nedturer. Om dette virker diffust eller ikke lar seg anskueliggjøre så kan det være med på å gi næring til unødvendig angst og rydde veien til sårbar selvfølelse. 


Framtiden er brolagt med muligheter

Selvet vårt er nemlig ikke en statisk, ferdigstilt enhet, men som er i stadig utvikling. Veien framover er brolagt med muligheter, uttrykt gjennom våre tanker, vurderinger, valg, konklusjoner, avgjørelser og handlinger. Det å vurdere seg selv som grunnleggende uforanderlig, godt eller dårlig - uavhengig av vår nåtid og fremtidig måte å fungere på - er å skyfle unna selvets fri vilje, selvbestemmelse og selvansvar.

Forbedre selvfølelsen med selvaksept

Vi må begynne med selvaksept

Selvfølelse og selvaksept går hånd i hånd. Mennesker med god selvfølelse går sjelden inn i forhold der man er i opposisjon til seg selv. Så, hvordan styrke selvfølelsen sin? For å vokse mentalt på livets landevei og utvikle en god selvfølelse, må vi begynne med selvaksept. Det å være selvaksepterende betyr ikke å måtte frarøve seg ønsker om endring, forbedring, og å utvikle seg selv.

Ikke føre krig mot seg selv

Tvert om, men det betyr å ikke være i krig med oss selv, og ikke å fornekte virkeligheten av det som er sant for oss akkurat her og nå. Det fordrer respekt for, og aksept av fakta om og rundt vårt eget vesen. Så lenge vi ikke kan akseptere det vi er er til enhver tid i vår egen tilværelse, og ikke tillater oss selv å være fullstendig bevisst over naturen til våre valg og handlinger, da kan vi heller ikke innrømme sannheten for oss selv.

 

Akseptere den man er fullt og helt

Selvaksept betyr å akseptere den man faktisk er av hele sin erfaring, og med en holdning som gjør begrepene godkjenning eller avvisning irrelevant. Selvaksept refererer til en holdning av egenverdi og selvforpliktelse som kommer grunnleggende av det faktum at man er levende og bevisst. Vi snakker her om et helt og holdent, og et ubetinget ikke dømmende selvaksept.

Gi motstandskraft til selvfølelsen

Inspirere til å møte det vi gruer oss mest for

En god holdning til selvaksept kan inspirere til å møte det en gruer seg aller mest til å møte inne i seg selv, uten å hengi seg til selvforakt, ignorere sin egenverdi, eller la livsviljen seile sin egen sjø. Mange mennesker går rundt og er misfornøyd med seg selv. Ønsker å være noe de ikke er. Noen liker rett og slett ikke den de er og vil ikke akseptere tingenes tilstand. De kan for eksempel se til folk de beundrer, mennesker som virker sterke, selvsikre, karismatiske og flotte å se på. Det er slik jeg vil være. Hvorfor skulle man akseptere å være noe dårligere?
 

Immunisere selvfølelsen

Men, når man i bunnen nærer og viser mistillit til seg selv så kan det føre til at man gjør det mye mer vanskelig for seg selv når det gjelder å håndtere tanker, muligheter og valg på livets landevei. En god holdning til selvaksept og god selvfølelse er intet mindre enn selve immunsystemet til vårt eget selv som skaper mental robusthet og evner for regenerering i møte med livets utfordringer.

Gå i dybden på selvaksept

Hevde sin naturlige fødselsrett

Selvaksept stikker dypere enn selvfølelse, og er en prerasjonell, premoral handling av selvbekreftelse- om du vil en slags primitiv egotripp som omhandler fødselsretten din, eller den ubetingede ur-retten til ett hvert levende menneske. Dessverre benytter mange mennesker muligheten til å motstride eller oppheve denne dype selvbekreftelsen. En holdning av selvaksept er jo nettopp det som er appellen til en person med lav selvfølelse. Veien til bedre selvfølelse går gjennom selvaksept!

Overbevisningen om at man er verdt å lykkes

Erkjenne sin egen verdighet helt ned til det minste atom!

For selvfølelsen vår er det et absolutt must å ha overbevisningen om at vi er verdige, at vi fortjener å lykkes, framstå med styrke og tillit, og oppleve respekt og kjærlighet. Hele livet vårt består av å forfølge verdier, og man må verdsette den personen som drar nytte av ens egne verdier, nemlig en selv. Det er svært menneskelig at hvis man på grunnivå ikke kjenner eller føler seg verdig til ovennevnte faktorer, så er det også høyst sannsynlig at en ikke vil oppnå det, og hvis en gjør det, så vil man neppe nyte noe av det.  Selvfølelse styrker, den fyrer opp kjelene våre, motiverer og skaper tro på oss selv. Det inspirerer oss til å oppnå noe, og tillater oss å glede og være stolte over prestasjonene våre. Det tillater oss å oppleve tilfredshet. Det handler om viljen til å handle og være effektiv og samtidig gi avslag til den menneskelig bevisstheten som aksepterer hjelpeløshet som permanent og uforanderlig tilstand.

Du er mer enn dine problemer

Det er lov å la seg inspirere over noen som har blitt slått av livet på mange måter, som er revet opp av en rekke uløste problemer, og som kan være fremmedgjort fra mange aspekter ved seg selv- men likevel fortsatt kjemper, fortsatt sliter, fortsatt streber etter, og gir ikke opp å finne veien til en mer tilfredsstillende tilværelse, beveget av visdommen ved å vite: "Jeg er  så mye mer enn min problemer."

Det finnes ikke snarveier til god selvfølelse

For å sette tingene i perspektiv så kan man ved første øyekast framstå vellykket i livet; Man kan være respektert, vel ansett, rik, populær, godt likt og kan i tillegg ha medlemskap i "alle de riktige" foreninger, organisasjoner eller klubber. Men uansett prestasjoner, fiaskoer, hvem man er eller hvor man kommer fra,  så kan ingen av oss lure virkeligheten.

God selvfølelse er alltid den indre opplevelsen som på kjernenivå handler om hvordan vi tenker og føler om oss selv, ikke minst den indre dialogen vi har med oss selv som formes gjennom årenes løp. Den dialogen og omgangen vi etablerer med oss selv blir ofte så sammenvevd i strukturen av vårt eget selv at automatiserings prosesser blir unngåelig. Den omgangen vi oftest har med oss selv er også det som mest sannsynlig blir gjenstand for selvkjøring. 

shutterstock_1426375658.webp

Hoppe i det, eller å krype i det?

Hvordan står det egentlig til med selvfølelsen min?

Det er ikke alltid så selvinnlysende hvilken omgang vi har etablert med oss selv. Kan jeg stole på meg selv? Er jeg dyktig til å tenke? Er jeg tilstrekkelig? Takler jeg livet? Er jeg en god person? Har jeg integritet, og er det samsvar mellom mine idealer og min praksis? Hvordan tiltaler jeg meg selv? Er jeg verdig respekt, kjærlighet, suksess, og lykke? 

 

Selvfølelse kan jobbes med

Det kan være mange, mange spørsmål i omgangen med seg selv. Men, hvis du synes at synet på deg selv påvirker hverdagen din negativt, og om du på egen hånd ikke finner varige og meningsfulle løsninger, så er det helt opp til deg om du vil krype rundt i det, eller hoppe i det og forsøke gjøre noe med det?

Snowy Mountain
bottom of page