top of page

Hva er ultraprosesserte matvarer ?

Ultraprosessert mat (UPF) er en kategori av matvarer der råvarer gjennomgår en lang rekke industrielle og teknologiske prosesser som transformerer råvarer til matvareprodukter klare for forbruk.  Resultatet er ofte produkter som er betydelig forskjellige fra deres naturlige tilstand.

 

Denne teksten gir innsikt i hva som kjennetegner ultraprosesserte matvarer (UPF) i henhold til NOVA-klassifiseringssystemet. Dette systemet fokuserer primært på de ingrediensene som benyttes i matprodukter, fremfor de spesifikke produksjonsprosessene eller produksjonstrinnene (Petrus et al., 2021).


Ifølge NOVA-systemet faller UPF inn under gruppe 4, som er kategorien for matvarer som er mest bearbeidet. Dette er synlig i sammensetningen av ingrediensene, eksemplifisert ved bruk av kunstige tilsetningsstoffer, konserveringsmidler og smaksforsterkere. Det at systemet legger mer vekt på ingredienser enn på bearbeidingsmetoder, kan introdusere en viss grad av tvetydighet. Dette kan føre til at produkter som har gjennomgått ulike produksjonsprosesser kan klassifiseres likt dersom de deler lignende ingrediensprofiler (Monteiro et al., 2019; Petrus et al., 2021).


Eksempler på UPF omfatter ofte lettvint mat som snacks, ferdigmåltider og brus. Selv om dette kan virke tilretteleggende for enkel identifisering og kategorisering av bearbeidede produkter, kan det også medføre utfordringer når det gjelder å vurdere matvarenes ernæringsmessige kvalitet og potensielle helseeffekter.

Det er viktig å være klar over at regelmessig og høyt inntak av UPF kan ha negative helseeffekter på lang sikt som også kan medføre alvorlig sykdom. Dette kan du lese mer om resultater og funn fra 3 nylige forskningsartikler av systematiske gjennomganger.

 

Med denne detaljerte oversikten vil du nå være bedre rustet til å identifisere ulike typer matvarer basert på deres bearbeidingsnivå, spesielt når det kommer til ultraprosesserte produkter som faller inn under gruppe 4 i NOVA-systemet (Monteiro et al., 2019).

NOVA KLASSIFIKASJON

  • Gruppe 1. Minimale eller ikke-industrielt bearbeidede matvarer:  Består av uforedlede matvarer som gjennomgår industrielle prosesser for å forlenge holdbarheten, inkludert fjerning av ufordøyelige eller uønskede deler, tørking, maling, fraksjonering, roasting, koking, pasteurisering, frysing, plassering i beholdere, vakuumemballasje eller ikke-alkoholisk gjæring. Disse matvarene inkluderer korn, belgfrukter, grønnsaker, frukt, nøtter, melk, kjøtt og andre matvarer.

  • Gruppe 2. Bearbeidede kulinariske ingredienser: Omfatter stoffer direkte hentet fra gruppe 1 matvarer eller fra naturen, for eksempel oljer og fett, sukker og salt. Disse ingrediensene skapes gjennom industrielle prosesser som pressing, sentrifugering, raffinering, utvinning eller ekstraksjon, og brukes i tilberedning, krydring og matlaging av gruppe 1 matvarer.

  • Gruppe 3. Bearbeidede matvarer: Inkluderer industriprodukter laget ved å tilsette salt, sukker eller andre stoffer fra gruppe 2 til gruppe 1 matvarer for å øke holdbarheten og forbedre deres sensoriske egenskaper.

  • Gruppe 4. Ultra-bearbeidede matvarer:  Dette er lavkost og svært lønnsomme formuleringer i sofistikert emballasje laget gjennom flere industrielle prosesser som involverer flere prosesseringsteknikker og mange ingredienser, inkludert salt, sukker, oljer, fett og stoffer eksklusive for industriell bruk. For å identifisere en UPF, må man sjekke om ingredienslisten inneholder minst ett element karakteristisk for NOVA UPF-gruppen, enten tilsetningsstoffer som sjelden eller aldri brukes på kjøkkenet eller klasser av tilsetningsstoffer designet for å gjøre det endelige produktet tiltalende eller mer appellerende. Denne klassifiseringen er basert på matvareingredienser, og ikke på de nødvendige trinnsystemene for den faktiske bearbeidingen, som bekrefter dens tvetydighet.

En viktig del av bearbeidingsprosessen innebærer nedbrytning av hele matvarer, som korn, frukt, grønnsaker, kjøtt og egg. Dette skjer for å isolere de grunnleggende komponentene i disse matvarene, som inkluderer stivelse, fiber, sukker, oljer og proteiner. De er ofte hentet fra høytytende planter som mais, hvete, soya, sukkerrør, sukkerroer og poteter, og fra kjøtt fra intensivt husdyrhold, som omfatter en rekke dyr inkludert kylling, svin, storfe og lam. I tillegg er fisk, ofte i bearbeidet form, også en del av råvarene som brukes i produksjonen av ultraprosessert mat. Ved å isolere disse komponentene får produsentene muligheten til å manipulere, komponere og sette sammen ulike komposisjoner på forskjellige måter for å oppnå ønskede egenskaper i de ferdige produktene (Monteiro et al., 2019; Petrus et al., 2021).

Under de ulike prosessene tilsettes ofte kjemiske tilsetningsstoffer for å forbedre produktets smak, tekstur, konsistens og holdbarhet. Dette kan inkludere smaksforsterkere, fargestoffer, konserveringsmidler, antioksidanter, fortykningsmidler, geleringsmidler, emulgatorer og stabilisatorer for å optimalisere produktets egenskaper (Monteiro et al., 2019).

Ulike prosesser endrer ikke bare matens fysiske egenskaper, men også dens kjemiske og ernæringsmessige profil, noe som kan påvirke hvordan kroppen absorberer og anvender disse næringsstoffene. Under bearbeidingsprosessene kan det dannes potensielt toksiske forbindelser som furaner, heterosykliske aminer, polyaromatiske hydrokarboner, akrolein og avanserte glykasjonssluttprodukter (Srour et al. 2022)

Resultatet av disse omfattende bearbeidingsprosessene er produkter som ofte ser attraktive ut, smaker godt og har en lang holdbarhet.

Referanser:

Monteiro, C. A., Cannon, G., Levy, R. B., Moubarac, J.-C., Louzada, M. L., Rauber, F., Khandpur, N., Cediel, G., Neri, D., Martinez-Steele, E., Baraldi, L. G., & Jaime, P. C. (2019). Ultra-processed foods: what they are and how to identify them. Public Health Nutrition, 22(5), 936–941. https://doi.org/10.1017/S1368980018003762
Petrus, R. R., do Amaral Sobral, P. J., Tadini, C. C., & Gonçalves, C. B. (2021). The NOVA classification system: A critical perspective in food science. Trends in Food Science & Technology, 116, 603–608. https://doi.org/10.1016/j.tifs.2021.08.010
Srour, B., Kordahi, M. C., Bonazzi, E., Deschasaux-Tanguy, M., Touvier, M., & Chassaing, B. (2022). Ultra-processed foods and human health: from epidemiological evidence to mechanistic insights. The Lancet. Gastroenterology & Hepatology, 7(12), 1128–1140. https://doi.org/10.1016/S2468-1253(22)00169-8
DALL·E 2024-01-16 13.19.29 - A photorealistic digital artwork depicting a bustling superma

Oversikt og eksempler på Ultraprosesserte matvarer

NOVA-systemet gir en nyttig ramme for å forstå prosesseringen av matvarer, men har blitt møtt med noe kritikk. Kritikere peker på det potensialet for forvirring og kritiserer systemets kontroversielle natur. Forskere understreker behovet for å integrere inngående kunnskap om matvitenskap og -teknologi når matvarer klassifiseres (Petrus et al., 2021).


Målet med denne oversikten er tredelt: Å gjøre det enklere å identifisere UPF innenfor NOVA-systemets gruppe 4, å presentere eksempler på vanlige ultraprosesserte matvarer, og å illustrere hvordan forbrukere kan gjenkjenne disse produktene i hverdagen.


Innsikten som deles her er ment å tilby en forenklet oversikt over et svært komplekst klassifikasjonssystem som NOVA utgjør for å kunne gjøre velinformerte valg i matbutikken. Det er også et mål å fremme en dypere forståelse av de potensielle helsekonsekvensene som kan oppstå fra et kosthold rikt på UPF, som belyst i forskningen til Monteiro et al. (2018).

Ultraprosesserte matvarer

(Liste)
Ultraprosesserte matvarer

1. Kullsyreholdige brus: Inkluderer sukkerholdige og kunstig søtede varianter, med tilsetning av fargestoffer og kunstige smaksstoffer (Monteiro et al., 2019; Petrus et al., 2021).

2. Pakket snacks (søtt eller salt): Dette omfatter et bredt utvalg av snacksprodukter som chips, kjeks og lignende, ofte høyt bearbeidet med smak- og teksturforbedrende tilsetningsstoffer (Monteiro et al., 2019; Petrus et al., 2021).

3. Sjokoladegodteri og konfekt: Inkluderer ulike typer sjokolade og godterier, med høy grad av bearbeiding og tilsetning av sukker, oljer og fargestoffer (Monteiro et al., 2019; Petrus et al., 2021).

4. Iskrem: Dette omfatter ulike varianter av iskrem, spesielt de med mange tilsetningsstoffer som kunstige smaker, farger og emulgatorer (Monteiro et al., 2019; Petrus et al., 2021).

5. Industrielt pakket brød og boller: Dette inkluderer masseproduserte brødprodukter som ofte inneholder tilsetningsstoffer som konserveringsmidler og forbedringsmidler (Monteiro et al., 2019; Petrus et al., 2021).

6. Margariner og andre pålegg: Omfatter ulike typer smørbare produkter, som ofte inneholder modifiserte oljer og emulgatorer (Monteiro et al., 2019; Petrus et al., 2021).

7. Kjeks, bakverk, kaker og kakemikser: Dette omfatter et bredt spekter av søte bakverk, med en lang liste over tilsetningsstoffer, inkludert emulgatorer og fargestoffer (Monteiro et al., 2019; Petrus et al., 2021).

8. Frokostblandinger: Dette kan inkludere bearbeidede kornprodukter, rike på sukker og kunstige tilsetningsstoffer (Monteiro et al., 2019; Petrus et al., 2021).

9. Prefabrikerte paier, pasta- og pizzaretter: Inkluderer frosne eller ferdigpakket middagsretter, ofte med en rekke tilsetningsstoffer for smak, tekstur og holdbarhet (Monteiro et al., 2019; Petrus et al., 2021).

10. Kjøttbaserte bearbeidede produkter:

  • Tradisjonelle Pølser: Inkluderer Bratwurst, chorizo, wienerpølser, italienske pølser, og blodpølser. Tilsetningsstoffer kan inneholde konserveringsmidler som natriumnitritt og smaksforsterkere som mononatriumglutamat (MSG), samt naturlige krydder.

  • Hotdogs: Amerikansk stil hotdogs, frankfurtere, og stadionpølser. Disse kan inneholde konserveringsmidler og noen ganger kunstige farger for å oppnå et tradisjonelt utseende, samt natriumnitritt.

  • Kjøtt pålegg: Eksempler inkluderer salami, roastbiff, pålegg, skinkepålegg og pepperoni, som vanligvis inneholder konserveringsmidler som natriumnitritt for å beholde farge og smak.

  • Bacon: Tradisjonell bacon, som kan inneholde røykaromaer og konserveringsmidler for å forlenge holdbarhet og forsterke smaken.

Vegetariske bearbeidede produkter:

  • Vegetarburgere og -pølser: Eksempler som Gardenburger® og Tofurky® pølser som ofte inneholder plantebaserte smaksforsterkere, soyalecithin for tekstur og stivelse for å gi burgeren eller pølsene form.

  • Soyabaserte produkter: Disse inkluderer soyapølser og soyaburgere, som kan være farget med naturlige fargestoffer og smaksforsterket for å etterligne kjøttsmaken.

Veganske bearbeidede produkter:

  • Kjøttetterlignende pølser: Disse plantebaserte produktene som veganske hotdogs og pølser bruker ingredienser som heme for å simulate smaken av kjøtt, samt stivelse og bindemidler for tekstur.

  • Plantebaserte kjøtterstatninger: I denne kategorien finner vi Beyond Burger® og Impossible Burger® som kan bruke naturlig heme (fra planter) for å etterligne smaken av blod i kjøtt, og en blanding av planteproteiner, oljer og bindemidler for å gi riktig konsistens og smak.

Bearbeidede Hav- og Fiskeprodukter:

  • Frosne Fiskeprodukter: Som fiskepinner og fiskekaker, som kan inneholde bindemidler og smaksforsterkere for å forbedre smak og konsistens.

  • Skalldyr og bløtdyrprodukter: Eksempler inkluderer krabbekaker og panerte muslinger, som kan inneholde kunstige smaker og konserveringsmidler for å fremme smak og holdbarhet.

11. Pulveriserte og pakkede 'øyeblikkelige' supper, nudler og desserter: Dette omfatter hurtigmatvarianter av tradisjonelle retter som inneholder konserveringsmidler, smaksforsterkere og fargetilsetninger (Monteiro et al., 2019; Petrus et al., 2021).

Tilleggskategorier:

13. Smaksforsterkede og fargede drikkevarer: Dette inkluderer produkter som sportsdrikker og energidrikker, ofte tilsatt kunstige søtningsmidler og fargestoffer.

14. Mikrobølgeovnsmat og frosne faste matvarer: Dette omfatter ferdige måltider som er designet for rask tilberedning, og som ofte har en rekke tilsetningsstoffer for å bevare smak og tekstur.

15. Ferdigkrydrede og forhåndsmarinerte kjøttprodukter: Disse produktene inneholder ofte marinader og krydderblandinger med konserveringsmidler og smaksforsterkere.

16. Bearbeidede oster og meieriprodukter: Dette inkluderer smøreoster og enkelte typer prosessert ost som er designet for lang holdbarhet og bekvemmelighet.

17. Ferdigpakkede snacks og dessertprodukter: Dette kan inkludere produkter som gelé, puddinger, og andre lignende snacks som er høyt bearbeidet.

 

Referanser:

Monteiro, C. A., Cannon, G., Levy, R. B., Moubarac, J.-C., Louzada, M. L., Rauber, F., Khandpur, N., Cediel, G., Neri, D., Martinez-Steele, E., Baraldi, L. G., & Jaime, P. C. (2019). Ultra-processed foods: what they are and how to identify them. Public Health Nutrition, 22(5), 936–941. https://doi.org/10.1017/S1368980018003762
Petrus, R. R., do Amaral Sobral, P. J., Tadini, C. C., & Gonçalves, C. B. (2021). The NOVA classification system: A critical perspective in food science. Trends in Food Science & Technology, 116, 603–608. https://doi.org/10.1016/j.tifs.2021.08.010
Srour, B., Kordahi, M. C., Bonazzi, E., Deschasaux-Tanguy, M., Touvier, M., & Chassaing, B. (2022). Ultra-processed foods and human health: from epidemiological evidence to mechanistic insights. The Lancet. Gastroenterology & Hepatology, 7(12), 1128–1140. https://doi.org/10.1016/S2468-1253(22)00169-8

Potensielle konsekvenser av regelmessig og høyt inntak av ultraprosessert mat

1. Mental helse: Studier viser en klar sammenheng mellom inntak av ultraprosessert mat og forverring av mental helse, spesifikt depresjon og angst (Elizabeth et al., 2020). Dette er understøttet av to av studiene i den systematiske gjennomgangen av Chen et al. (2020), som fokuserte på mentale helseforstyrrelser.

 

2. Overvekt og fedme: Et høyt inntak av ultraprosessert mat er sterkt knyttet til overvekt og fedme. Dette skyldes ofte kaloririke, næringsfattige matvarer som kan føre til overkonsum, som vist i flere studier inkludert i gjennomgangen av Chen et al. (2020).

 

3. Type 2-diabetes: Forbruk av ultraprosessert mat kan øke risikoen for type 2-diabetes. Chen et al. (2020) inkluderer studier som viser en sammenheng mellom et høyt inntak av slike matvarer og utvikling av type 2-diabetes.

 

4. Hjerte- og karsykdommer: Det er en økt risiko for hjerte- og karsykdommer ved høyt inntak av ultraprosessert mat, som inkluderer forhold som koronarsykdommer og hypertensjon. Dette kommer frem i studier inkludert i gjennomgangen av Chen et al. (2020), samt i studien av Taneri et al. (2022).

 

5. Visse typer kreft: Inntak av ultraprosessert mat er forbundet med økt risiko for visse krefttyper, inkludert brystkreft og tykktarmskreft. Dette fremkommer i studier omtalt i Chen et al. (2020).

 

6. Epigenetiske endringer: Taneri et al. (2022) nevner at inntak av ultraprosessert mat kan føre til epigenetiske endringer, som kan ha langvarige helseeffekter.

 

7. Økt dødelighet: Meta-analysen av Taneri et al. (2022) viser at forbruk av ultraprosessert mat, sukkerholdige drikker, kunstig søtede drikker, bearbeidet kjøtt og bearbeidet rødt kjøtt er assosiert med økt risiko for dødelighet generelt.

 

8. Irritabel tarmsyndrom (IBS): Chen et al. (2020) viser at høyt inntak av ultraprosessert mat kan bidra til økt risiko for irritabel tarmsyndrom.

 

9. Fysisk svakhet og sårbarhet: Elizabeth et al. (2020) nevner at inntak av ultraprosessert mat kan føre til tilstander knyttet til fysisk svakhet, spesielt hos eldre.

 

10. Graviditetsrelatert fedme, astma og pusteproblemer hos ungdom: Chen et al. (2020) inkluderer funn som viser en sammenheng mellom høyt inntak av ultraprosessert mat og disse tilstandene.

Referanser:

Chen, X., Zhang, Z., Yang, H., Qiu, P., Wang, H., Wang, F., Zhao, Q., Fang, J., & Nie, J. (2020). Consumption of ultra-processed foods and health outcomes: a systematic review of epidemiological studies. Nutrition Journal, 19. https://doi.org/10.1186/s12937-020-00604-1
Elizabeth, L., Machado, P., Zinöcker, M., Baker, P., & Lawrence, M. (2020). Ultra-Processed Foods and Health Outcomes: A Narrative Review. Nutrients, 12. https://doi.org/10.3390/nu12071955
Taneri, P. E., Wehrli, F., Roa-Díaz, Z. M., Itodo, O. A., Salvador, D., Raeisi-Dehkordi, H., Bally, L., Minder, B., Kiefte-de Jong, J. C., Laine, J. E., Bano, A., Glisic, M., & Muka, T. (2022). Association Between Ultra-Processed Food Intake and All-Cause Mortality: A Systematic Review and Meta-Analysis. American Journal of Epidemiology, 191(7), 1323–1335. https://doi.org/10.1093/aje/kwac039
bottom of page