FOSFATER

FORSKNINGSARTIKKEL

FOSFATER

Studien av Calvo, M. S., Dunford, E. K., & Uribarri, J. (2023) med tittelen "Industrial Use of Phosphate Food Additives: A Mechanism Linking Ultra-Processed Food Intake to Cardiorenal Disease Risk?"

En gjennomgangsartikkel av epidemiologiske studier og eksperimentelle data fra andre publikasjoner.

Studien tar for seg den økende mengden ultra-prosessert mat (UPF) som konsumeres, og den samtidige økningen i epidemiologiske studier som knytter høyt inntak av UPF til alvorlige helseutfall, som hjerte- og karsykdommer samt kronisk nyresykdom. Spesiell oppmerksomhet rettes mot rollen til uorganiske fosfatadditiver som er vanlige i ultra-prosesserte matvarer, og som bidrar til disse helseutfallene.

Mennesker får i seg 2-3 ganger mer enn kroppens behov for fosfater med bakgrunn i inntak ultra prosessert matvarer

I følge (Calvo et al., 2023) er bruken av tilsetningsstoffer i industrien et kjennetegn ved ultra-prosessert mat (UPF), og 60% av matvarene som amerikanere kjøper inneholder tilsetningsstoffer (en økning på 10% siden 2001). Uorganisk tilsetningsstoffer av fosfater i maten er også ofte en skjult kilde til fosfor som kroppen tar opp raskt og effektivt. Folk får i seg mye mer fosfor enn de trenger, som regel 2-3 ganger mer enn kroppens naturlige behov, uansett alder, kjønn eller etnisitet (Calvo et al., 2023).

Bevisgrunnlag for bekymringsfullt høyt inntak av fosfater

Bevisgrunnlaget inkluderer forskning som viser at høyere totale fosfatinntak er assosiert med økt risiko for dødelighet, og at denne økningen i risiko starter allerede ved inntak på rundt 1400 mg fosfat per dag. Dette er alvorlig, da gjennomsnittlig inntak for voksne ifølge NHANES data fra 2015 til 2018 lå på 1596 mg for menn og 1195 mg for kvinner, med halvparten av den voksne, sunne befolkningen i USA som konsumerer fosfat i mengder som er 2 til 3 ganger over deres behov på 580 mg

Stor forskjell i biotilgjengelighet mellom fosfat fra naturlige kilder og uorganiske fosfatadditiver som tilsettes ultra-prosesserte matvarer.

Videre forteller (Calvo et al., 2023) at det er en signifikant forskjell i hvordan naturlig fosfor i mat, som er bundet til proteiner og fett, og fosfor fra tilsetningsstoffer tas opp i kroppen. Fosfor fra tilsetningsstoffer absorberes fort og fullstendig fordi opptaket ikke er avhengig av hvor fort vi fordøyer maten. Dette skjer mye raskere enn med naturlig fosfor i matvarer som for eksempel kjøtt, fisk og meieriprodukter som ikke er bearbeidet. Når man inntar fosfat tilsetningsstoffer, kan det føre til en stor økning av fosfor i blodet rett etter måltider. Dette kan forstyrre kroppens hormonsystemer som jobber med å holde fosfornivået i balanse (Calvo et al., 2023). I kroniske nyresykdommer er sammenhengen mellom høyt serumfosfat og hjerte- og karsykdommer veletablert, men effektene av fosfatadditiver innen den generelle befolkningen er mindre klar (Calvo et al., 2023).

(Calvo et al., 2023) gir eksempler på hvordan tilsetningsstoffer av fosfater i noen ultra-prosesserte matvarer (UPF) kan forandre ting i kroppen:

I en studie (Itkonen et al., 2017) referert til i (Calvo et al., 2023) blir vist til at middelaldrende finner som spiste regelmessig pølser og bearbeidet skinkepålegg med tilsetningsstoffer av fosfat var assosiert med tykkere innervegger i halspulsårene. Dette kan være mulige tegn på begynnende hjerte- og karsykdommer, da årene ikke skal være tykke.

(Calvo et al., 2023) viser til at i Jackson Heart Study ble det oppdaget at inntak av fisk, en type malle, som hadde blitt tilført fosfat med høy biotilgjengelighet (i motsetning til naturlig forekommende fosfat), var negativt knyttet til nyrefunksjonen målt ved estimert glomerulær filtreringsrate (eGFR). Med andre ord, malle som hadde blitt kunstig beriket med fosfat, var assosiert med en lavere eGFR, noe som indikerer en mulig reduksjon i nyrefunksjonen. Det ble ikke funnet en tilsvarende sammenheng med naturlig fosfat i fisken.

Et høyere inntak av fosfor som er tilført matvarer (i motsetning til fosfor som finnes naturlig i matvarer) var knyttet til lavere nivåer av HDL-kolesterol, som ofte betraktes som "Det gode kolesterolet".

Det ble funnet ut at når man spiser hurtignudler på regelmessig basis, som er veldig bearbeidet, kan serumkonsentrasjonen av fosfat i blodet øke signifikant.

Regelmessig og høyt inntak av uorganiske fosfater gjennom ultra-prosesserte matvarer kan gi økt risiko for

KARDIOVASKULÆR HELSE

Aterosklerose og vaskulær kalsifisering

Langvarig høyt fosfatforbruk kan føre til skadelig oksidativt stress og betennelse, som skader arterieveggene og bidrar til aterosklerose. Dette innebærer dannelse og akkumulering av plakk, som innsnevrer og stivner arteriene. Fosfat kan også bidra til kalsifisering av arteriene ved å stimulere avleiring av kalsium, noe som fører til vaskulær stivhet.

Kan gi økt risiko for

Koronar hjertesykdom (KHS): Innsnevring eller blokkering av koronararteriene, som kan føre til brystsmerter og hjerteinfarkt.
Hjerneslag: Kan oppstå når arteriene som forsyner hjernen blir innsnevret eller blokkert.
Perifer arteriell sykdom (PAD): Innsnevring av arteriene i bena, armene og bekkenet, som fører til smerter og tretthet.
Hjertesvikt: Økt belastning på hjertet på grunn av stive arterier kan svekke hjertemuskelen over tid.
Hypertensjon (høyt blodtrykk): Stivhet i arteriene kan føre til økt blodtrykk.
Kronisk nyresykdom: Skade på arteriene som forsyner nyrene, kan føre til redusert nyrefunksjon.

NYRESYKDOM

Vedvarende høyt fosfatinntak krever at nyrene arbeider hardere for å filtrere fosfat, noe som kan overstrekke nyrenes kapasitet og bidra til utviklingen av kronisk nyresykdom. Dette kan progrediere til endestadium nyresykdom, der en må stole på dialyse eller transplantasjon for å overleve.

For personer med kompromittert nyrefunksjon, kan høye fosfatnivåer bety at allerede overarbeidede nyrer må jobbe enda hardere, noe som potensielt kan akselerere nedgangen til alvorligere grader av nyresvikt.

Kan gi økt risiko for

Kronisk nyresykdom (CKD): En tilstand hvor nyrene gradvis mister sin funksjon over tid, delvis på grunn av økt belastning fra fosfatfiltrering.
Forverring av eksisterende nyresykdom: Høye fosfatnivåer kan forverre tilstanden for personer med allerede svekket nyrefunksjon, og kan akselerere progresjonen av nyresykdommen.
Hypertensjon og hjerte-kar sykdommer: Disse tilstandene kan oppstå som sekundære komplikasjoner av kronisk nyresykdom, hvor svekket nyrefunksjon kan føre til høyt blodtrykk og økt risiko for hjerte-kar sykdommer.
Endestadium nyresykdom (ESRD): En avansert form for nyresvikt hvor nyrene har mistet nesten all sin funksjon, og livreddende behandlinger som dialyse eller nyretransplantasjon er nødvendige.

METABOLSKE FORSTYRRELSER

Ubalanse i fosfathemostasen kan bidra til metabolsk syndrom, en klynge av tilstander som øker risikoen for å utvikle hjerte-karsykdom, type 2-diabetes og hjerneslag. Dette inkluderer forstyrrelser i blodtrykk, glukosemetabolisme, fettfordeling og kolesterolnivåer.

OPPSUMMERING OG KONKLUSJON

Denne gjennomgangen av Calvo et al., 2023 belyser behovet for å adressere uorganiske fosfatadditiver i ultra-prosesserte matvarer, gitt deres potensielle bidrag til kardiovaskulær og nyresykdom samt forhøyet dødelighet. Epidemiologiske studier som NHANES påpeker sammenhenger mellom høyere fosfatinntak og helseutfall selv blant generelt sunne voksne.

Forskerne konkluderer med at for å redusere risikoen knyttet til inntak av fosfat fra inorganiske fosfatmatadditiver og ultra-prosesserte matvarer (UPF), kan det mest effektive strategien være å erstatte UPF-er som inneholder fosfatadditiver med minimalt bearbeidede matvarer som ikke inneholder disse tilsetningsstoffene. Studier har vist at dette var en effektiv tilnærming for å bremse progresjonen av kronisk nyresykdom (CKD). En alternativ strategi involverer fokus på spesifikke matkategorier, for eksempel bearbeidede kjøttprodukter, der produsentene utvikler produkter med alternativer til fosfatadditiver. Individuelt tilpassede dietter som begrenser inntaket av UPF-er som inneholder store risikofaktorer, passer inn i ideen om "mat som medisin" og kan potensielt brukes til å forebygge og behandle CKD-pasienter.

Før eventuelle endringer i UPF-er i det globale matvaretilbudet med hensyn til helsekonsekvenser gjennomføres, peker forskerne på behovet for å først utforske nødvendige endringer sett fra perspektivet til den aktuelle sykdommen, og å undersøke kjente kostholdsfaktorer som kan påvirke sykdomstilstanden. Videre forskning er nødvendig for å undersøke distribusjonen av matadditiver på tvers av UPF-matvarekategorier, trender knyttet til økende bruk av slike additiver, tilgjengelighet/vedførbarhet av alternativer og de sosioøkonomiske konsekvensene av overgangen til minimalt bearbeidede matvarer

Referanse:

Calvo, M. S., Dunford, E. K., & Uribarri, J. (2023). Industrial Use of Phosphate Food Additives: A Mechanism Linking Ultra-Processed Food Intake to Cardiorenal Disease Risk? Nutrients, 15(16). https://doi.org/10.3390/nu15163510