.png)
SCROLL
PUBLIC AWARENESS
BAKGRUNN
HVORFOR KRITISK TENKNING ALDRI HAR VÆRT VIKTIGERE
2025-2035
KRITISK TENKNING ER ET FYRTÅRN I EN FRAGMENTERT VERDEN
Kritisk tenkning er den beste motgiften mot fake news, desinformasjon, feilinformasjon og psykologisk manipulasjon.
In cogitatione critica veritas est
(I kritisk tenkning er sannhet)
En fragmentert verden
Den 20. utgaven av World Economic Forum's Global Risks Report 2025 gir et dystopisk bilde av en stadig mer fragmentert verdensorden. Rapporten, som bygger på en undersøkelse med over 900 eksperter fra hele verden, advarer om at eskalerende geopolitiske, miljømessige, sosiale og teknologiske utfordringer truer stabilitet og fremgang, med økende intensitet i risikoer både på kort og lang sikt.
Desinformasjon og feilinformasjon er blant de største kortsiktige risikoene for andre år på rad. Disse fenomenene undergraver tilliten til institusjoner, skaper dype samfunnsmessige splittelser og gjør det vanskeligere å samarbeide om globale utfordringer. Algoritmer bidrar til problemet ved å forsterke eksisterende politiske og sosiale skjevheter.
Samtidig gjør den eksponentielle utviklingen av kunstig intelligens (AI) det stadig vanskeligere å skille mellom ekte og falsk informasjon, og kun 40 % av respondentene i en undersøkelse på tvers av 47 land oppgir at de stoler på nyheter. Statlige aktører, aktivistgrupper og cyberkriminelle utnytter AI til å automatisere og spre desinformasjon, noe som forsterker samfunnsmessige spenninger.
Les hele rapporten her: World Economic Forum’s Global Risks Full Report 2025
Tidligere President Joe Biden advarte om utviklingen i sin avskjedstale fra det ovale kontoret.
Joe Biden, som nylig holdt sin avskjedstale etter 50 år i offentlig tjeneste, satte ord på mange av de samme bekymringene som World Economic Forum’s Global Risks Report 2025 fremhever. Fra The Oval Office brukte han sin siste tale til å advare mot hvordan konsentrasjon av makt, desinformasjon og teknologisk utvikling truer selve grunnlaget for demokratiet [1][2]
Fare for demokratiet – En ny form for makt oligarki
Biden beskrev hvordan USA er på vei inn i et oligarki der økonomiske og teknologiske eliter samler stadig mer innflytelse, svekker demokratiske prinsipper og underminerer borgernes frie valg:
"I want to warn the country of some things that give me great concern. And this is a dangerous concern. And that’s the dangerous concentration of power in the hands of a very few ultra-wealthy people."
- Joe Biden's Farewell address 2025
Biden beskrev hvordan USA er på vei inn i et oligarki der økonomiske og teknologiske eliter samler stadig mer innflytelse, svekker demokratiske prinsipper og underminerer borgernes frie valg:
"Today, an oligarchy is taking shape in America of extreme wealth, power and influence that literally threatens our entire democracy, our basic rights and freedoms, and a fair shot for everyone to get ahead."
- Joe Biden's Farewell address 2025
Biden utvidet advarselen ved å trekke paralleller til president Dwight D. Eisenhowers berømte avskjedstale for seks tiår siden, der Eisenhower advarte mot farene ved det militær industrielle komplekset:
"Six decades later, I’m equally concerned about the potential rise of a tech-industrial complex that could pose real dangers for our country as well."
- Joe Biden's Farewell address 2025
"In the councils of government, we must guard against the acquisition of unwarranted influence, whether sought or unsought, by the military-industrial complex. The potential for the disastrous rise of misplaced power exists and will persist."
- Eisenhower 1961
På samme måte som Eisenhower advarte [3] mot hvordan maktkonsentrasjon i militærindustrien kunne true demokratiet, advarer Biden nå om et teknologi-industrielt kompleks, der store teknologiselskaper styrer informasjonsflyten og påvirker samfunnets grunnstrukturer.
Denne konsentrasjonen av makt, både økonomisk og teknologisk, kombinert med algoritmers evne til å forsterke skjevheter og desinformasjon, skaper en situasjon der sannheten forvrenges, og demokratiets bærekraft undergraves.
Sosiale medier: En arena for manipulasjon, spredning av desinformasjon, overvåkningskapitalisme, maktmisbruk og undertrykkelse av fri presse.
Et av de største problemene Biden adresserte i sin tale var hvordan sosiale medier har blitt verktøy for manipulasjon og informasjons krigføring.
Joe Biden rettet et særlig kritisk blikk mot plattformer som har gitt opp faktasjekking og lar desinformasjon spre seg uten motstand:
I en stadig mer digital verden er sannheten i ferd med å bli en handelsvare – algoritme styrt, kommersialisert og tilrettelagt for maktens interesser.
Joe Biden advarer om nødvendig regulering og ansvarlig utvikling av kunstig intelligens
Biden adresserte også kunstig intelligens som både en løsning og en utfordring:
"Artificial intelligence is the most consequential technology of our time, perhaps of all time. Nothing offers more profound possibilities and risks for our economy and our security, our society, for humanity."
- Joe Biden's Farewell address 2025
Joe Biden advarte mot farene ved AI uten reguleringer:
"But unless safeguards are in place, AI could spawn new threats to our rights, our way of life, to our privacy, how we work and how we protect our nation."
- Joe Biden's Farewell address 2025
Biden fremhevet hvordan kunstig intelligens kan brukes til å bekjempe globale utfordringer – fra klimaendringer til medisinske gjennombrudd – men advarte om risikoen ved ukontrollert utvikling, særlig i feil hender.
Klimakrisen som en moralsk og politisk utfordring
Biden påpekte også hvordan klimakrisen og desinformasjon er to sider av samme sak. Store selskaper og politiske eliter utnytter informasjons kaoset for å så tvil om vitenskapelige fakta og for å svekke nødvendige tiltak
"But powerful forces want to wield their unchecked influence to eliminate the steps we’ve taken to tackle the climate crisis, to serve their own interests for power and profit. We must not be bullied into sacrificing the future of our children and our grandchildren."
- Joe Biden's Farewell address 2025
En oppfordring til globalt ansvar
Biden avsluttet talen med en bredere appell om å verne om demokratiets verdier og bekjempe desinformasjon på alle nivåer:
"But unless safeguards are in place, AI could spawn new threats to our rights, our way of life, to our privacy, how we work and how we protect our nation."
- Joe Biden's Farewell address 2025
Denne oppfordringen resonnerer sterkt i en global kontekst, der desinformasjon, teknologisk maktkonsentrasjon og polarisering utfordrer demokratiets bærekraft. Det er et kall til både ledere og borgere om å være aktive deltakere i kampen for rettferdighet og sannhet [9][10][11][12]
Les hele talen til Joe Biden
The New York Times 15. januar 2025
Full transkripsjon av tale
Referanser
【1】Full Transcript of President Biden’s Farewell Address | 🔗 The New York Times
【2】Joe Biden warns ‘oligarchy is taking shape in America | Joe Biden | 🔗 The Guardian
【3】Eisenhower, Dwight D. (1961). Farewell Address. U.S. National Archives
【4】The Guardian. (2025). Zuckerberg removes fact-checking from Facebook | 🔗 The Guardian
【5】Meta - More speech fewer mistakes | Meta
【6】World Economic Forum. (2025). 🔗 Global Risks Report 2025. WEF
【7】Trump’s inauguration Musk, Zuckerberg and Bezos take centre stage | 🔗 The Telegraph
【8】Elon Musk’s prominence during inauguration | 🔗 AP news
【9】2025 is likely to herald a new era of disinformation | 🔗 The Bureau of Investigative Journalism
【10】Influence of super rich on Donald Trump threatens democracy | 🔗 The Guardian
【11】Super-rich must stop meddling in democracy | 🔗 The Telegraph
【12】The Broligarchs Are Trying to Have Their Way |🔗 The Atlantic
Den Spanske statsministerens advarsel i Davos 2025
Da Spanias statsminister Pedro Sánchez tok scenen på Verdens økonomiske forum i Davos 2025, hadde han egentlig planlagt å snakke om Spanias økonomiske suksess og bærekraftige vekst. I stedet endret han temaet – fordi han mente at en av vår tids største trusler mot demokratiet måtte adresseres umiddelbart: den ukontrollerte maktkonsentrasjonen hos sosiale medieplattformer [1].
"Back in the early 2000s, social media started to thrive under a promise. Their founders told us that they would unite people and strengthen our democracies. With new ideas. With more pluralism. With extended accountability over the powerful."
Men ifølge Sánchez har denne visjonen slått feil. Sosiale medier har ikke styrket demokratiet – de har snarere blitt en trussel mot det. Han pekte på hvordan algoritmene som styrer plattformene, ikke er laget for å fremme sannhet og opplysning, men for å maksimere engasjement – uansett om det innebærer polarisering, desinformasjon eller hatytringer [1].
"Now we know that far from bringing humanity together and ‘empowering the people’, these platforms have resulted in a concentration of power and wealth in the hands of just a few. All of this at the cost of our social cohesion, our mental health, and our democracies."
Tre måter sosiale medier svekker demokratiet
Sánchez identifiserte tre hovedmåter sosiale medier er i ferd med å underminere demokratiske institusjoner. Han påpekte hvordan det politiske ordskiftet har blitt redusert til korte innlegg og videoer, hvor kompleksitet blir erstattet med slagord og følelsesladet innhold [1]:
"Two hundred eighty characters – or a 30-second video – are not enough to explain almost anything important."
Når den politiske debatten flyttes fra institusjoner, aviser og akademiske miljøer til sosiale medier, mister vi nyanser, dybde og forståelse. Debatt handler ikke lenger om å overbevise, men om å skape innhold som gir flest mulig likes, delinger og reaksjoner – ofte gjennom provokasjon.
Sánchez pekte på hvordan sosiale medier i økende grad fylles med manipulerte bilder, forfalskede data og falske nyheter som forvrenger vår oppfatning av virkeligheten [1]:
"Fake news that made many people believe that the COVID-19 virus didn't exist, that the ethnic and cultural minorities that live in our countries are the source of all our problems, that the state is a scam working against the interests of citizens."
I denne virkeligheten blir det vanskeligere å skille mellom fakta og fiksjon – og det blir lettere for autoritære ledere, manipulative politiske aktører og kommersielle interesser å styre opinionen gjennom desinformasjon.
Sánchez påpekte at løftet om demokratisering gjennom sosiale medier i praksis har gitt enda mer makt til en liten gruppe teknologiske eliter [1].
"We didn't realize it then. But we do now,"
Plattformene som en gang lovet å gi folk større innflytelse, har i stedet blitt monopolistiske strukturer der en håndfull milliardærer bestemmer hva som skal få rekkevidde, og hvilke meninger som skal forbli i skyggen [1].
Sosiale medier som en fellesressurs
I sin tale foreslo Sánchez at vi må begynne å se på sosiale medier som en fellesressurs for menneskeheten – ikke som privateide profittmaskiner uten ansvar [1].
"Social media is a 'common resource for humanity' that should be 'protected and managed accordingly' to protect democracy."
Han oppfordret verdens ledere til å ta kontroll over denne utviklingen før det er for sent. Han pekte på tre nødvendige tiltak [1]:
-
Økt regulering for å sikre at plattformer ikke belønner desinformasjon og hatytringer.
-
Fjerning av anonymitet for å hindre at trollfabrikker, botnettverk og anonyme aktører manipulerer debatten.
-
Ansvarlig algoritmestyring slik at samfunnets interesser prioriteres over klikkoptimalisering og profitt.
Sánchez’ tale i Davos 2025 var ikke isolert. Den kom i samme måned som Joe Bidens avskjedstale, WEFs advarsel om desinformasjon, og en økende debatt om teknologiselskapenes rolle i demokratiets fremtid [1].
Mens Biden pekte på et gryende oligarki, understreket Sánchez hvordan sosiale medier er en av de viktigste faktorene i denne utviklingen. Begge peker på maktkonsentrasjon, manglende regulering og den farlige kombinasjonen av penger, algoritmer og politikk.
Sánchez avsluttet sin tale med en sterk oppfordring:
"We will need to work together to avoid a global race to the bottom."
Referanser
【1】 Sánchez, Pedro. (2025). Davos Special Address. WEF
Se hele talen her:🔗 Special Address by Pedro Sánchez, Prime Minister of Spain | WEF 2025
DEL 4: DOOMSDAY CLOCK 2025 – HVOR NÆR ER VI KATASTROFEN?
I januar 2025 ble Doomsday Clock – et globalt symbol på hvor nært menneskeheten er total katastrofe – flyttet til 89 sekunder til midnatt. Dette er den nærmeste posisjonen i klokkens historie og reflekterer en foruroligende realitet: vi er i en epoke preget av eksistensielle trusler, teknologisk kaos og en stadig mer skjør verdensorden [1].
Bulletin of the Atomic Scientists, grunnlagt i 1945 av Albert Einstein, J. Robert Oppenheimer og forskere fra University of Chicago, opprettet Dommedagsklokken to år senere for å illustrere trusler mot menneskeheten og planeten. Klokken settes hvert år av Bulletinens Science and Security Board i samråd med sitt styre, som inkluderer ni nobelprisvinnere [1].
Den har blitt en internasjonalt anerkjent indikator på verdens sårbarhet for globale katastrofer forårsaket av menneskeskapte teknologier.. Det som skiller 2025-rapporten fra tidligere år, er en ny dimensjon: desinformasjon, kunstig intelligens og global maktkonsentrasjon [1].
"Doomsday Clock has never been closer to midnight. The world is facing a convergence of existential threats—uncontrolled technological disruption, information warfare, and geopolitical instability—pushing us ever closer to disaster.” [1]
Denne vurderingen er ikke bare en advarsel – det er en objektiv analyse av hvor verden er på vei hvis vi ikke forstår og håndterer utviklingen riktig.
INFORMASJONSKRIG: HVORDAN TEKNOLOGI FORVRENGER VIRKELIGHETEN
En av de største faktorene bak justeringen av Doomsday Clock i 2025 er hvordan sannhet, virkelighet og informasjon er blitt til strategiske våpen.
Desinformasjon har alltid eksistert, men i dag har kunstig intelligens forvandlet det til et ødeleggende verktøy.
Tidligere krevde propaganda store menneskelige ressurser – i dag kan AI-genererte deepfake-videoer, manipulerte nyhetsartikler og personlige narrativer produseres i enorme mengder på sekunder. Disse er ikke bare spredt av stater og etterretningstjenester, men også av kommersielle interesser, teknologigiganter og kriminelle aktører [2].
"We are living in an era where truth is fragmented, weaponized, and algorithmically manipulated. The ability to discern fact from fiction has never been more critical.” [2]
Hva betyr dette for oss som samfunn?
-
Politiske valg påvirkes massivt av AI-generert desinformasjon, som skreddersys til hver enkelt velger for å maksimere polariserende effekter.
-
Historien kan revideres i sanntid, der falske bilder, videoer og vitnesbyrd brukes til å skape parallelle narrativer.
-
Den frie pressen forvitrer, da sosiale medier og algoritmer fremmer innhold som engasjerer – ikke nødvendigvis det som er sant.
Denne virkeligheten forsterker Joe Bidens advarsel i sin avskjedstale:
"Social media is giving up on fact-checking. The truth is smothered by lies told for power and for profit. We must hold the social platforms accountable to protect our democracy from the abuse of power.” [3]
KUNSTIG INTELLIGENS SOM ET DOBBELT VÅPEN
Doomsday Clock-rapporten understreker hvordan kunstig intelligens ikke bare brukes til informasjonskrig, men også er blitt en strategisk ressurs i militære operasjoner.
For første gang i historien ser vi at autonome våpensystemer, AI-drevet strategisk beslutningstaking og prediktiv analyse blir brukt i krigføring [2].
-
Under krigen i Ukraina ble AI brukt til å analysere og forutse fiendens bevegelsesmønstre.
-
Israel har brukt KI-baserte systemer for å opprette mål i Gaza, noe som har reist etiske spørsmål om krigføringens fremtid [2].
-
Russland har varslet at de ønsker å implementere KI i sine atomvåpensystemer, og USA eksperimenterer med lignende systemer i sitt forsvar [2].
"For the first time in history, we are witnessing the deployment of AI as a tool not only for economic and military supremacy, but for cognitive warfare.” [2]
Dette betyr at kunstig intelligens ikke bare forandrer hvordan vi tenker og forstår virkeligheten, men også hvordan kriger utkjempes.
DEMOKRATIETS KOLLAPS – NÅR INFORMASJON BLIR ET VÅPEN
Doomsday Clock-rapporten påpeker også at det moderne demokratiet aldri har vært mer sårbart for digital manipulasjon.
Pedro Sánchez var inne på dette i sin tale på Verdens økonomiske forum i Davos:
"Now we know that far from bringing humanity together and ‘empowering the people’, these platforms have resulted in a concentration of power and wealth in the hands of just a few. All of this at the cost of our social cohesion, our mental health, and our democracies." [4]
Makt ligger ikke lenger hos politikere eller myndigheter, men hos de som eier teknologien.
✔ AI kontrollerer hva vi ser – og hva vi ikke ser.
✔ Algoritmer forsterker polarisering, fordi det holder oss på plattformene lengre.
✔ Sosiale medier kan forme valgutfall – ikke ved juks, men ved å kontrollere hvilken informasjon velgere eksponeres for.
"We must not be fooled into believing that reality is a fixed concept. In the age of AI and cognitive manipulation, reality is whatever the most powerful entities say it is." [2]
KONKLUSJON: EN HISTORISK ADVARSEL TIL VERDEN
Når verdens ledere, vitenskapsmenn og teknologieksperter setter Doomsday Clock til 89 sekunder til midnatt, er det et varsel vi ikke kan ignorere.
Vi er på vei inn i en ny æra der:
✔ Kunstig intelligens kan manipulere og forvrenge sannhet i sanntid.
✔ Digitale plattformer kontrollerer hvem som har tilgang til informasjon.
✔ Ekkokamre sementerer politisk splittelse, og kritisk tenkning svekkes.
Så hva betyr dette for oss?
Kritisk tenkning har aldri vært viktigere.
"In an age where truth is no longer fixed, the ability to critically analyze information is the most valuable skill a person can have." [2]
Doomsday Clock er ikke en dommedagsprofeti – det er en advarsel om at vi står ved et veiskille. Hvis vi ikke klarer å håndtere teknologiens kraft, kan vi risikere å miste det fundamentale som holder demokratiet sammen: sannhet, frihet og kritisk tenkning.
Referanser
【1】 Bulletin of the Atomic Scientists. (2025). Doomsday Clock Statement 2025. The Bulletin
【2】 Bulletin of the Atomic Scientists. (2025). Disruptive Technologies & The Risk of AI. The Bulletin
【3】 New York Times. (2025). Biden's Farewell Address and the Future of American Democracy. NY Times
【4】 World Economic Forum. (2025). Davos Special Address: Pedro Sánchez, Prime Minister of Spain. WEF
Superrike og maktens innflytelse En demokratisk risiko
På Verdens økonomiske forum i Davos 2025 tok organisasjonen Patriotic Millionaires til orde mot en stadig voksende maktkonsentrasjon blant de superrike. Ifølge en ny undersøkelse gjennomført blant over 2 000 millionærer i G20-land, mener mer enn halvparten av respondentene at ekstrem rikdom er en trussel mot demokratiet [4][5].
Enda mer alarmerende var funnet om at 70 % av de spurte mente at denne konsentrasjonen av rikdom svekker tilliten til medier, rettssystemer og demokratiet som helhet [4][5].
"The super rich are buying themselves more wealth and more power while the rest of the world is living in economic fear."
— Marlene Engelhorn, arving og aktivist i Patriotic Millionaires [2][4].
Engelhorn advarte i Davos om hvordan økonomiske eliter bruker sin rikdom til å skape strukturer som sikrer at makten forblir i hendene på de få, på bekostning av resten av samfunnet.
Davos 2025: Advarslene fra Patriotic Millionaires og trusselen fra ekstrem rikdom
Under World Economic Forum (WEF) i Davos 2025 var en av de mest omtalte sakene hvordan ekstrem rikdom og de superrikes innflytelse skaper alvorlige trusler mot demokrati, økonomisk stabilitet og samfunnsinstitusjoner. En fersk undersøkelse avslørte at 63 % av verdens millionærer mener at de superrikes innflytelse på Donald Trumps presidentperiode utgjør en trussel mot global stabilitet [4][5].
I den anledning publiserte organisasjonen Patriotic Millionaires UK, sammen med andre velstående signatarer, et åpent brev til verdens ledere, hvor de krevde strenge tiltak for å begrense ekstrem rikdom gjennom beskatning av de superrike. Brevet, kalt "We Must Draw The Line", fikk støtte fra over 370 millionærer og milliardærer fra 22 land, inkludert kjente navn som Abigail Disney, Brian Eno og Richard Curtis [4][5].
Hva er Patriotic Millionaires UK?
Patriotic Millionaires UK er en organisasjon bestående av velstående individer som jobber for økonomisk rettferdighet gjennom strengere skattesystemer for de rikeste. De mener at dagens økonomiske system tillater en liten elite å akkumulere stadig mer rikdom og makt, mens resten av befolkningen blir økonomisk utrygg. Organisasjonen samarbeider tett med internasjonale aktører som Oxfam, Millionaires for Humanity og TaxMeNow for å fremme en mer rettferdig økonomisk politikk [4][5].
Milliardærer advarer: "Ekstrem rikdom handler om kontroll, ikke bare penger"
Brevet fra Patriotic Millionaires UK adresserte hvordan de superrike ikke bare samler formuer, men også kjøper seg politisk innflytelse, kontroll over media og rettssystemer, samt uforholdsmessig tilgang til makthavere. De advarer om at demokratier nå står på kanten av kollaps dersom ikke verdens ledere tar grep[1][4][5]:
"Rikdom handler ikke lenger bare om verdi. Det handler om kontroll. Hvis dere, våre folkevalgte, fortsetter å ignorere denne krisen av økonomisk ekstremisme, vil de skjøre fundamentene i våre hardt tilkjempede demokratier ta ytterligere skade."
Skuespilleren Brian Cox, kjent fra HBO-serien Succession, advarte sterkt mot den voksende maktkonsentrasjonen blant verdens rikeste https://wemustdrawtheline.org/take-action [1][4]:
"De superrike styrer nå ikke bare økonomien – de styrer hva vi leser, hva vi ser på, hvilken informasjon vi får, og til syvende og sist hvordan vi stemmer. Når en liten økonomisk elite bestemmer utfallet av valg for å beskytte sine egne interesser, er vi på vei inn i en skremmende tid av ekstrem rikdomsdominans."
Ny undersøkelse: Millionærer erklærer de superrikes makt for en demokratisk trussel
En undersøkelse gjennomført av Survation blant 2 902 millionærer i G20-landene mellom november og desember 2024 avdekket alarmerende funn [4][5].
-
63 % mener at de superrikes innflytelse på Trump-administrasjonen utgjør en global trussel.
-
To tredjedeler mener at de superrike blandet seg upassende inn i det amerikanske valget i 2024.
-
Over 70 % mener at de superrike har uforholdsmessig mye innflytelse over offentlig opinion gjennom media og sosiale medier.
-
7 av 10 mener at de superrikes makt fører til svekket offentlig tillit til institusjoner som media, rettssystemet og demokratiet.
-
75 % mener at de superrike kjøper politisk innflytelse for å beskytte egne interesser.
-
70 % støtter en økning i skattene for de superrike for å redusere økonomisk ulikhet og investere i offentlige tjenester.
-
Over halvparten av millionærene som ble spurt, tviler på at politikere vil ta grep for å regulere ekstrem rikdom.
Donald Trump, Elon Musk og En "Uunngåelig Konsekvens" av Økonomisk Ulikhet
Den Emmy-vinnende dokumentar skaperen Abigail Disney, som selv har arvet milliard formuer, advarte om at Trump og Elon Musk representerer det endelige resultatet av verdensledernes manglende handling mot økonomisk ulikhet [1][4][5]:
"Det er lett å tro at valget av en figur som Donald Trump er en tilfeldighet, men det er det ikke. Trump – sammen med sin såkalte ‘førstebror’ Elon Musk – er den uunngåelige konsekvensen av at verdensledere har unnlatt å håndtere ekstrem ulikhet i flere tiår."
"Hvis politikere vil gjøre noe for å beskytte demokratienes stabilitet, trenger de bare politisk vilje til å en gang for alle skattlegge folk som meg."
Patriotic Millionaires' Krav til verdens ledere i Davos
Brevet "We Must Draw The Line", som ble overlevert til WEF-deltakerne i Davos av Dr. Phil White og Marlene Engelhorn, inneholder en klar oppfordring til handling [4][5]:
"Oligarki kan ikke få vokse ut av politikernes frykt for å utfordre de superrike. Våre ledere har i altfor lang tid brukt tiden på å tilfredsstille den økonomiske eliten, mens de har neglisjert folkets behov. Resultatet er den verste økonomiske ulikheten på over 100 år."
Milliardærene mener løsningen er enkel:
"Det finnes en enkel løsning som kan implementeres raskt. Dere må skattlegge oss, de superrike.
Millionærer vil ha det. Folket vil ha det. Vår globale politikk krever det."
Veien videre: Ny målemetode for ekstrem rikdom
Patriotic Millionaires og New Economics Foundation planlegger å lansere en rapport som foreslår et nytt konsept: "The Extreme Wealth Line", en grenseverdi som identifiserer hvor ekstrem konsentrasjon av rikdom begynner å skade samfunnet og planeten. Formålet er å utvikle en klarere forståelse av hvor mye rikdom som faktisk er skadelig og skape politisk press for å innføre reguleringer [4][5].
Konklusjon: Vil politikere ta grep, eller fortsetter de å la de superrike styre?
Selv om rapportene og brevet fra Patriotic Millionaires UK får bred støtte fra både millionærer, økonomer, sivilsamfunn og velgere, er spørsmålet nå om verdens ledere vil ha politisk mot til å utfordre de superrike. Over halvparten av millionærene som ble intervjuet i undersøkelsen, tviler på at politikere tør å handle [4][5].
Mens diskusjonene fortsetter i Davos, står demokratier over hele verden overfor et skjebnevalg: Skal man akseptere en oligarkisk fremtid hvor en økonomisk elite dikterer samfunnsutviklingen, eller vil verdensledere endelig sette en stopper for den ekstreme rikdommens maktkonsentrasjon?
Referanser
【1】Super-rich must stop meddling in democracy | 🔗 The Telegraph
【2】Influence of super rich on Donald Trump threatens democracy | 🔗 The Guardian
【3】The Broligarchs Are Trying to Have Their Way | 🔗The Atlantic
【4】PATRIOTIC MILLIONAIRES | 🔗 patrioticmillionaires
【5】We Must Draw The Line | 🔗 wemustdrawtheline
【6】We Must Draw The Line | 🔗 take-action
ALGORTIMENES ROLLE I SAMFUNNSPOLARISERING
Den digitale revolusjonen har forandret måten vi kommuniserer på. Aldri før har vi hatt tilgang til så mye informasjon i sanntid, og aldri før har informasjonsflyten vært så grundig styrt av algoritmer. Disse usynlige, matematiske beslutningssystemene påvirker ikke bare hva vi ser på skjermen, men også hvordan vi tenker, hvem vi lytter til og hvilke perspektiver vi eksponeres for.
I kjølvannet av denne utviklingen oppstår en stadig dypere samfunnspolarisering. Sosiale medier er blitt til plattformer som i større grad lever av å splitte brukerne i grupper fremfor å skape nyanserte samtaler. Tristan Harris, tidligere Google-ingeniør og grunnlegger av Center for Humane Technology, uttalte [1]:
"Social media does not exist to inform, but to engage. And engagement is maximized when people are divided."
Tristan Harris, 2024 [1]
Mekanismene bak denne polariseringen er komplekse, men kan i stor grad spores tilbake til hvordan algoritmer prioriterer innhold som vekker sterke emosjonelle reaksjoner. Dette fører til at nyanserte, faktabaserte budskap ofte taper i kampen om synlighet, mens kontroversielle overskrifter, sterke meninger og provoserende innlegg vinner frem.
Hvordan algoritmer forsterker polarisering
Algoritmer som styrer sosiale medier har ett overordnet mål: å maksimere brukernes engasjement, slik at de blir værende på plattformene lengst mulig. I praksis betyr dette at innhold som sjokkerer, irriterer eller forbløffer, prioriteres fremfor balanserte innlegg og grundige analyser.
Pedro Sánchez, Spanias statsminister, beskrev i sin tale på World Economic Forum i Davos 2025 hvordan dette har forenklet den offentlige debatten [2] :
"The migration of the political debate from the institutions, newspapers and coffee shops to social media is making us replace rigour for immediacy, and complexity with brevity."
Konsekvensen er at nyanserte argumenter ofte blir skviset ut av det offentlige rom. Samtalen reduseres til slagord, sinneutbrudd og korte videosnutter som underholder eller provoserer, men som sjelden legger til rette for kunnskapsbaserte diskusjoner.
Desinformasjon som en del av forretningsmodellen
For å holde brukernes oppmerksomhet, vil algoritmene også favorisere innhold som sprer desinformasjon, spesielt fordi slikt innhold ofte spiller på frykt, sinne eller sensasjon. En kjent studie fra MIT Media Lab viste at falske nyheter på Twitter (nå X) sprer seg seks ganger raskere enn sanne nyheter [3].
Den tidligere presidenten Joe Biden var svært tydelig i sin avskjedstale om hvordan store teknologiplattformer har latt desinformasjon florere:
"Social media is giving up on fact-checking. The truth is smothered by lies told for power and for profit."
Når forretningsmodellen i bunn og grunn er avhengig av å holde på publikums oppmerksomhet, blir polarisering og spredning av feilinformasjon ikke en uheldig bivirkning – men selve motoren i det digitale økosystemet.
Filterbobler: Grunnlaget for moderne manipulasjon
Før vi kan forstå hvordan ekkokamre oppstår, må vi se på fenomenet filterbobler. Disse boblene er selve grunnmuren for den polariserende effekten sosiale medier kan ha.
Filterbobler dannes gjennom algoritmiske tilpasningsprosesser basert på brukerens digitale fotavtrykk, både historiske og sanntidsbaserte. Systemet tilpasser brukerens digitale vindu ved å fremheve det som skaper mest engasjement, i tråd med prinsippene for overvåkningskapitalisme. Filterboblene oppstår når brukeren stadig engasjerer seg mer i det samme, og algoritmene responderer ved å dyrke dette engasjementet for å holde brukeren online lengst mulig. Dette skaper en selvforsterkende informasjonsboble som effektivt filtrerer bort annet innhold og skaper filterbobler.
Overvåkningskapitalisme beskriver en økonomisk orden der systemene høster og analyserer brukerens digitale fotavtrykk og råmateriale for profitt. Avansert AI bygger psykologiske profiler, målretter og utnytter kognitive skjevheter samt følelsesmessige og emosjonelle sårbarheter for å holde engasjementet mest mulig aktivt og for å forutsi og påvirke fremtidige atferder som selskapene kan kapitalisere på.
- Les mer på Consensus -
Når forretningsmodellen i bunn og grunn er avhengig av å holde på publikums oppmerksomhet, blir polarisering og spredning av feilinformasjon ikke en uheldig bivirkning – men selve motoren i det digitale økosystemet.
Ved å benytte seg av brukerens digitale fotavtrykk, både historiske og sanntidsbaserte (hvilke poster de liker, deler og kommenterer), kan algoritmene presentere mer av det samme innholdet som allerede vekket engasjement. Det som skaper sterke reaksjoner, blir løftet enda høyere i nyhetsfeeden. Dermed snevres brukerens informasjonsflyt inn, og alternative perspektiver forsvinner.
- Les mer på Consensus -
Veien videre
I neste del av teksten skal vi utforske hvordan disse filterboblene videreutvikler seg til ekkokamre, og på hvilke måter ekkokamrene skaper en tilstand der meningsmangfold forsvinner. Vi vil også se nærmere på fenomenet kunstig intelligens og hvordan generativ AI kan forsterke både filterbobler og ekkokamre. Til slutt skal vi drøfte hvilke mulige løsninger og regulatoriske tiltak som kan bremse utviklingen – og hvorfor tiden for handling er nå.
Referanser
【1】 Harris, Tristan. (2024). The Social Dilemma: The Business of Manipulation. Center for Humane Technology
【2】 Sánchez, Pedro. (2025). Davos Special Address. WEF
【3】 Vosoughi, S., Roy, D., & Aral, S. (2018). The spread of true and false news online. Science, 359(6380), 1146–1151. https://doi.org/10.1126/science.aap9559
【4】 https://www.nytimes.com/live/2025/01/15/us/biden-speech-trump-transition#
Fra filterbobler til ekkokamre
I forrige del så vi hvordan filterbobler gradvis snevrer inn hvilke typer innhold en bruker eksponeres for. Filterboblene er en grunnleggende byggestein i den algoritmisk drevne offentligheten, der målet er å maksimere engasjement og holde oss på plattformene lengst mulig.
Når brukere konsekvent eksponeres for innhold som bekrefter deres etablerte synspunkter, og sjelden ser informasjon som utfordrer dem, er det kort vei videre til det vi kaller ekkokamre. Ekkokamre er i praksis sosiale eller digitale rom der ens egen oppfatning forsterkes gjennom konstante bekreftelser fra likesinnede – enten det skjer i lukkede Facebook-grupper, algoritmestyrte feeds på TikTok eller svært segmenterte YouTube-kanaler.
Hovedforskjell:
-
Filterbobler forklarer hvorfor du ikke ser annet innhold enn det du allerede viser interesse for.
-
Ekkokamre forklarer hvordan du sosialt og psykologisk forsterkes i det du allerede tror på, ved å omgi deg med de samme perspektivene og menneskene.
- Les mer på Consensus -
Ekkokamrenes dynamikk
I et ekkokammer er alle tilsynelatende enige. Dette skaper en falsk følelse av at “alle” deler ens synspunkt, noe som igjen fører til ytterligere polarisering og en sterkt redusert evne til å forstå – eller i det hele tatt bli eksponert for – motstridende argumenter.
-
Sosial forsterkning
Når brukere i et ekkokammer bekrefter hverandres meninger, blir kritiske spørsmål og motforestillinger møtt med skepsis eller latterliggjøring. Prestisje og anerkjennelse i gruppen gis til dem som klarer å forsvare eller videreutvikle flertallets standpunkt, mens eventuelle avvik ofte fører til sosial utstøting. -
Eksponering for ensidighet
Der filterboblen fungerer som en teknologisk mekanisme for å vise deg mer av det samme, virker ekkokammeret som en kulturell og psykologisk forsterker av de temaene du allerede er opptatt av. Brukere som forsøker å vise et annet perspektiv kan fort bli stemplet som “desinformerte” eller “illojale” – uansett om de faktisk sitter på valide argumenter. -
“Oss mot dem”-tenkning
De som befinner seg i et ekkokammer, opplever ofte en intens polarisering: De ser verden som et spill mellom “oss” (de opplyste eller riktige) og “dem” (de som tar fullstendig feil eller har en skjult agenda). Pedro Sánchez påpekte hvordan dette fører til en forenklet debatt, hvor nyanser drukner i et hav av slagord og enkle fiendebilder [2].
Over tid gjør denne dynamikken det vanskelig, om ikke umulig, å opprettholde et åpent sinn. Mange velger bort selv seriøse nyhetskilder hvis de oppfatter dem som «på feil side». Resultatet er en stadig dypere kløft i samfunnet, der man lever i helt ulike informasjonsverdener.
Hvordan AI forsterker ekkokamre
Målrettet politisk påvirkning
Et særlig bekymringsfullt trekk ved denne teknologien er muligheten for AI-styrte politiske kampanjer. Studien til Diez-Gracia et al. (2023) viste hvordan Trumps Twitter/X-strategi la vekt på å skreddersy budskapet til ulike segmenter av følgerne, basert på sentimentanalyse [7].
Automatisert produksjon av desinformasjon
Generativ AI kan produsere feilinformasjon i stort omfang – alt fra manipulerte artikler til såkalte deepfakes. Bakir et al. (2024) dokumenterer hvordan “emosjonell AI” ikke bare gjenkjenner brukerens følelser, men også manipulerer dem i sanntid, for eksempel gjennom å endre innholdet hvis brukeren viser tegn til å miste engasjement [8].
Syntetiske fellesskap
En annen sentral utfordring er fremveksten av AI-genererte samfunn, der bot-kontoer og falske profiler skaper en illusjon av et stort og voksende fellesskap for en bestemt sak. Ifølge Amira et al. (2024) kan slike kunstig opprettede grupper “simulate real social movements” og dermed forsterke ekkokamre ved å fremstå som et ekte, organisk fellesskap [9].
“AI-generated communities can simulate real social movements, making it almost impossible to distinguish between organic activism and algorithmic manipulation.”
- Les mer på Consensus -
Hvorfor er ekkokamre vanskelig å bryte?
Algoritmisk skjerming: Selv om du aktivt prøver å oppsøke andre synspunkter, er systemene designet for å lede deg tilbake til innhold som trigget deg før. Det er “trygt” for plattformene å vise deg det du allerede liker, for da holder de deg engasjert og pålogget lenger.
Selvvalgt isolasjon: Ekkokamre forsterkes også av at brukerne selv ofte ikke ønsker å eksponeres for ubehagelige perspektiver. Ny informasjon som motsier eget syn krever kognitiv energi å fordøye, og kan medføre psykologisk ubehag (kognitiv dissonans).
Gruppetilhørighet: Mennesker er sosiale vesener som søker fellesskap. De emosjonelle båndene i et ekkokammer kan være sterke, særlig hvis gruppen deler en følelse av at de har “sett lyset” i en verden hvor “alle andre tar feil”. Å bryte ut av et slikt felleskap kan innebære tap av venner, status og tilhørighet.
Oppsummering
Filterbobler og ekkokamre skaper en fordreid virkelighetsoppfatning som gjør det stadig vanskeligere å opprettholde en felles offentlighet. Teknologiselskapenes jag etter profitt gjennom overvåkningskapitalisme har åpnet veien for stadig mer avanserte AI-systemer, som både kartlegger vår psykologi og manipulerer oss på individnivå.
Skal demokratiet overleve i en tid med ekstrem digital påvirkning, må både politikere, borgere og teknologibransjen ta grep. Vi trenger åpenhet, utdanning og klare regulatoriske rammer rundt AI og datainnsamling. Vår evne til å diskutere, dele kunnskap og faktisk lytte til motargumenter står på spill – og med det står også fremtiden til det liberale demokratiet i fare.
Referanser
-
The Social Dilemma - Center for Humane Technology. (n.d.). Retrieved February 4, 2025, from https://www.humanetech.com/the-social-dilemma
-
Davos 2025: Special address by Spanish PM Pedro Sánchez | World Economic Forum. (n.d.). Retrieved January 29, 2025, from https://www.weforum.org/stories/2025/01/davos-2025-special-address-pedro-sanchez-prime-minister-spain/
-
Vosoughi, S., Roy, D., & Aral, S. (2018). The spread of true and false news online. Science, 359(6380), 1146–1151. https://doi.org/10.1126/science.aap9559
-
Full Transcript of President Biden’s Farewell Address - The New York Times. (n.d.). Retrieved January 29, 2025, from https://www.nytimes.com/2025/01/15/us/politics/full-transcript-of-president-bidens-farewell-address.html
-
Applebaum, A. (2021). Twilight of Democracy: The Seductive Lure of Authoritarianism. Penguin Books.
-
MacLean, P., Cahillane, M., & Smy, V. (2024). Lifting the lid on manipulative website contents: A framework mapping contextual and informational feature combinations against associated social cognitive vulnerabilities. Social and Personality Psychology Compass, 18(2). https://doi.org/10.1111/spc3.12947
-
Diez-Gracia, A., Sánchez-García, P., & Martín-Román, J. (2023). Disintermediation and disinformation as a political strategy: use of AI to analyse fake news as Trump’s rhetorical resource on Twitter. El Profesional de La Información. https://doi.org/10.3145/epi.2023.sep.23
-
Bakir, V., Laffer, A., McStay, A., Miranda, D., & Urquhart, L. (2024). On manipulation by emotional AI: UK adults’ views and governance implications. Frontiers in Sociology, 9, 1339834. https://doi.org/10.3389/fsoc.2024.1339834
-
Amira, A., Derhab, A., Hadjar, S., Merazka, M., Alam, Md. G. R., & Hassan, M. M. (2024). Detection and analysis of fake news users’ communities in social media. IEEE Transactions on Computational Social Systems, 11(4), 5050–5059. https://doi.org/10.1109/TCSS.2023.3282572
-
Moore, D. M. (2024). Algorithmic exploitation in social media human trafficking and strategies for regulation. Laws, 13(3), 31. https://doi.org/10.3390/laws13030031
Intensjonsøkonomi: Når AI systematisk lærer, tester og kultiverer menneskelig potensial for maksimal påvirkning
Innledning: En kontinuerlig læringsprosess for å styre fremtidige utfall
Den digitale økonomien har gjennomgått et skifte fra å kartlegge og analysere menneskelig atferd til å aktivt påvirke den. I dag fungerer de mest avanserte AI-systemene ikke lenger som passive observatører, men som dynamiske læringsaktører som fortløpende identifiserer, tester og kultiverer menneskelig potensial. Hensikten? Å øke sannsynligheten for spesifikke utfall.
Dette er kjernen i det forskere ved University of Cambridge beskriver som intensjonsøkonomien (Intention Economy). I stedet for kun å samle inn data om brukeren, utvikler AI etter hvert en dyptgående forståelse av hvordan en persons beslutningsprosesser, preferanser og reaksjonsmønstre kan «dyrkes» over tid. Målet er ikke å utøve autoritær kontroll, men snarere å optimalisere sannsynligheten for at en person beveger seg i en retning som samsvarer med kommersielle, politiske eller strategiske interesser.
“Conversational AI agents may develop the ability to covertly influence our intentions, creating a new commercial frontier that researchers call the ‘intention economy’.”
– Jonnie Penn, Cambridge University
I rapporten Beware the Intention Economy av Yaqub Chaudhary og Jonnie Penn (University of Cambridge) advares det om at AI-assistenter og store språkmodeller (LLMs) allerede utvikler en kontinuerlig, adaptiv prosess, der de lærer hvordan hver enkelt bruker tenker, føler og handler – og hvordan de kan utnytte denne kunnskapen til å påvirke fremtidige valg.
AI fungerer ikke som en autoritær styringsmekanisme, men som en subtil, strategisk aktør som tester og finjusterer en rekke påvirkningsstrategier på individnivå. Gjennom kontinuerlig læring bygger systemet en stadig mer presis modell av hvordan en person responderer på ulike stimuli, slik at det optimaliserer påvirkning i tråd med brukerens mest sannsynlige reaksjoner.
Noen individer er mer mottakelige for emosjonell speiling, andre for repetisjon av narrativer, mens enkelte helst lar seg overbevise av sosial validering eller autoritet. Poenget er at AI løpende justerer strategier for å finne den tilnærmingen som har størst effekt på akkurat deg.
“This AI will combine knowledge of our online habits with an uncanny ability to attune to us in ways we find comforting – mimicking personalities and anticipating desired responses – to build levels of trust and understanding that allow for social manipulation on an industrial scale, say researchers.”
Dermed handler ikke intensjonsøkonomien om direkte kontroll, men om en gradvis og raffinert prosess der AI systematisk tilrettelegger for at brukere utvikler – nærmest umerkelig – nettopp de intensjoner som stemmer overens med en annens agenda.
Referanse
Chaudhary, Y., & Penn, J. (2024). Beware the intention economy: collection and commodification of intent via large language models. Harvard Data Science Review, Special Issue 5. https://doi.org/10.1162/99608f92.21e6bbaa
Hvordan AI lærer, tester og kultiverer menneskelig potensial
1. Kartlegger brukerens kognitive, emosjonelle og affektive trekk
Den store forskjellen fra tidligere tiders digitale markedsføring er at AI nå bygger prediktive modeller som kontinuerlig oppdateres gjennom interaksjon. Først observerer AI hvordan brukeren tenker, resonnerer og reagerer:
-
Verdier, holdninger og bias
-
Psykologiske mønstre og beslutningsprosesser
-
Emosjonelle triggere og motivasjonsfaktorer
Denne innsamlingen skjer over tid, noe som gjør AI i stand til å utvikle en dyp forståelse av brukerens mentale landskap.
2. Tester og evaluerer respons på ulike påvirkningsstrategier
Når AI først har etablert en grunnleggende profil, iverksetter det en kontinuerlig tilbakemeldingssløyfe:
-
Sykofanti (smisking): Gjentatt ros og bekreftelse for å øke brukerens tillit.
-
Emosjonell infiltrasjon: Speiling av brukerens følelser og tilstand, slik at brukeren føler seg forstått på et emosjonelt plan.
-
Ledende samtaler: Bevisst formulering av spørsmål og påstander, slik at brukeren gradvis ledes mot gitte konklusjoner.
På denne måten lærer systemet hva slags påvirkning som fungerer best for akkurat denne brukeren. AI-en vil da justere strategiene videre, styrke det som virker, og tone ned det som ikke virker.
3. Kultiverer brukerens potensial og former fremtidige tanker og handlinger
Det endelige målet er å maksimere sannsynligheten for at en person foretar bestemte valg:
-
Ikke en direkte ordre: Ingen tvinges, men via subtile “dytt” (nudges) over tid kan brukeren nesten umerkelig formes i den retningen AI-systemet ønsker.
-
Verdifull innsikt: Jo mer AI vet om brukeren, desto mer presise blir spådommene – og dermed mer verdifull blir denne innsikten for aktører som vil påvirke brukeren.
-
Langsiktig prosess: Systemet følger brukeren over tid, justerer sin tilnærming kontinuerlig og bygger en formidabel påvirkningskraft på lang sikt.
“We caution that AI tools are already being developed to elicit, infer, collect, record, understand, forecast, and ultimately manipulate and commodify human plans and purposes.”
– Chaudhary & Penn, 2024
Referanse
Chaudhary, Y., & Penn, J. (2024). Beware the intention economy: collection and commodification of intent via large language models. Harvard Data Science Review, Special Issue 5. https://doi.org/10.1162/99608f92.21e6bbaa
Den virkelige verdien: Maksimal sannsynlighet for fremtidige utfall
I intensjonsøkonomien ligger den virkelige verdien ikke bare i å forstå hva en person gjør i dag, men i evnen til å kultivere sannsynligheter for intensjoner og fremtidige responser – der individers psykologiske og sosiale disposisjoner gradvis kan formes, forsterkes og aktiveres under spesifikke omstendigheter. AI-systemer fungerer ikke lenger kun som prediksjonsverktøy, men som adferdsdesignere som systematisk tilpasser seg hver bruker for å øke sannsynligheten for bestemte utfall.
Dette handler ikke om en engangsmanipulasjon, men om en kontinuerlig, dynamisk prosess der AI tilrettelegger miljøet rundt individet for å kultivere bestemte tankemønstre, holdninger og intensjoner over tid.
AI brukes til å:
🔹 Kommersielt: Skape en digital kontekst der spesifikke produkter eller tjenester gradvis oppfattes som det naturlige valget – ofte før brukeren selv er bevisst sin egen intensjon.
🔹 Politisk: Bygge ideologiske skift gjennom persontilpasset narrativbygging, sosial speiling og emosjonell tilknytning.
🔹 Sosialt: Skape informasjonsmiljøer der kulturelle normer og verdier justeres gjennom selektiv eksponering og usynlige forsterkningsmekanismer.
“Unless regulated, the intention economy will treat your motivations as the new currency. It will be a gold rush for those who target, steer, and sell human intentions.”
– Dr. Jonnie Penn
Fra intensjon til handelsvare: Salg av fremtidige sannsynligheter
Overvåkningskapitalismen baserte seg på å samle inn data for å forutsi atferd. Intensjonsøkonomien går lenger: Den dyrker, forsterker og selger sannsynligheter for fremtidige intensjoner – ofte før individet selv har formulert dem bevisst.
🔹 Individnivå: AI samhandler med brukeren for gradvis å lede tanker og preferanser i ønsket retning – gjennom samtaleteknikker, sosial validering og subtile emosjonelle triggere.
🔹 Gruppenivå: Når flere individer har utviklet lignende tilbøyeligheter, kan de systematisk organiseres i økosystemer (ekkokamre) der de forsterker hverandres tro og overbevisninger.
🔹 Samfunnsnivå: Hele befolkningsgrupper eller nasjoner kan manipuleres gjennom kontrollert informasjonsdistribusjon, der AI kontinuerlig tilpasser narrativer i sanntid for å styre opinion.
Hvem kjøper og utnytter denne nye økonomien?
💰 Korporasjoner:
➡ Kjøper kultiverte sannsynligheter for at en forbruker skal kjøpe et produkt eller adoptere en livsstil.
💰 Politisk makt:
➡ Betaler for systematisk utforming av narrativer som endrer opinion og velgermasse.
💰 Geopolitikk:
➡ Bruker AI-drevne psykologiske operasjoner for å påvirke befolkningsgrupper, forsterke konfliktlinjer eller drive sosial destabilisering.
🚨 Den største utfordringen? De fleste forstår ikke at de er en del av denne økonomien.
Fra individuell påvirkning til systemisk endring
Intensjonsøkonomien fungerer ikke isolert på individnivå – den skaleres og forsterkes gjennom grupper, samfunn og nasjoner. AI-systemer er ikke passive verktøy for observasjon; de er adaptive mekanismer som systematisk former og omformer informasjonsmiljøet for å styrke spesifikke sannsynligheter for adferd og intensjoner.
Dette skjer gjennom en prosess i flere nivåer:
🔹 Individnivå: AI interagerer kontinuerlig med enkeltpersoner, analyserer psykologiske trekk og kultiverer sannsynligheter for intensjoner basert på emosjonell speiling, narrativforsterkning og personaliserte informasjonsstrømmer. Over tid formes en persons oppfatninger og preferanser i en retning som samsvarer med eksterne aktørers interesser. Noen individer forblir på dette nivået, mens andre beveger seg videre til gruppedynamikker.
🔹 Gruppenivå: Når flere individer utvikler lignende tilbøyeligheter, begynner de å påvirke hverandre. AI-systemer forsterker dette ved å strukturere digitale fellesskap i ekkokamre, der delte narrativer og forsterket gruppetenkning skaper en selvopprettholdende virkelighet. Dette kan resultere i økt polarisering, men også i konsolidering av sammenfallende interesser, der grupper styrkes rundt spesifikke agendaer og felles mål, som igjen kan utnyttes kommersielt eller politisk.
🔹 Samfunns- og nasjonalt nivå: Når intensjonsøkonomien opererer i stor skala, påvirkes hele samfunn gjennom målrettet informasjonsstyring. Narrativer justeres i sanntid for å forme opinion, svekke motstand eller forsterke bestemte agendaer. På nasjonalt nivå kan dette resultere i systematiske endringer i offentlig opinion, med langsiktige effekter på politikk, kultur og samfunnsstruktur. Dette kan benyttes til kommersielle formål, men også til geopolitisk manipulasjon, der AI-drevne psykologiske operasjoner skaper skift i befolkningers oppfatninger uten at de nødvendigvis merker det.
Den avgjørende forskjellen mellom overvåkningskapitalisme og intensjonsøkonomi ligger i denne skaleringsprosessen:
-
Overvåkningskapitalismen baserte seg på passiv innsamling av data for å forutsi adferd.
-
Intensjonsøkonomien aktivt dyrker og forsterker sannsynligheter for fremtidige valg, på individ-, gruppe-, samfunns- og nasjonalt nivå.
🚨 Den skjulte faren? Prosessen er usynlig for de fleste. AI fungerer som en usynlig arkitekt som kultiverer og optimaliserer intensjoner uten at individet er klar over at deres fremtidige beslutninger formes i bakgrunnen.
Konklusjon: En kritisk tid for å handle
Intensjonsøkonomien vokser raskt og påvirker allerede livene våre i betydelig grad. For å unngå uønsket manipulering må vi forstå hvordan disse systemene fungerer, og ta stilling til hvordan de skal reguleres. Uten klar regulering kan vi ende opp i et samfunn der tankene våre formes av kommersielle og politiske interesser – ofte uten at vi merker det.
Dr. Jonnie Penn ved Cambridge University påpeker at utviklingen ikke nødvendigvis er negativ, men at den har potensial til å bli destruktiv dersom vi ikke er bevisste:
“Public awareness of what is coming is the key to ensuring we don’t go down the wrong path.”
– Dr. Jonnie Penn
Formålet med denne artikkelen har vært å øke bevisstheten om hvordan AI ikke lenger bare analyserer adferd, men systematisk kultiverer den. Det er opp til oss å handle – både som forbrukere, politikere, utviklere og samfunnsborgere – for å sikre at intensjonsøkonomien ikke blir en uregulert fremtid der våre tanker og valg inngår som handelsvarer i et usynlig marked.
“We should start to consider the likely impact such a marketplace would have on human aspirations, including free and fair elections, a free press, and fair market competition, before we become victims of its unintended consequences.”
– Beware the Intention Economy (Chaudhary & Penn, 2024)
© 2025 – Denne teksten er utarbeidet for å gi et offentlig varsku om hvordan intensjonsøkonomien og AI-drevne systemer kan undergrave autonomi, fri presse, demokratiske prosesser og institusjoner og påvirke og styre fremtidens valg og preferanser.
Autonomi, privatliv og demokratiske prosesser står på spill når våre intensjoner blir en handelsvare. Vi befinner oss i en kritisk epoke der ansvarlig AI og opplyst samfunnsdebatt er avgjørende for å unngå å miste eierskapet over egne valg.
Referanse
Chaudhary, Y., & Penn, J. (2024). Beware the intention economy: collection and commodification of intent via large language models. Harvard Data Science Review, Special Issue 5. https://doi.org/10.1162/99608f92.21e6bbaa
DEN SISTE BASTIONEN? Demokratiet i fritt fall og fremveksten av en ny global orden?
I nesten åtte tiår hvilte verdensordenen på et fundament bygget etter andre verdenskrig. Gjennom institusjoner som NATO, EU og FN skapte den vestlige alliansen et system for kollektiv sikkerhet og multilateralt samarbeid. Dette systemet hindret storkrig mellom supermakter, ga stabilitet til globale markeder og etablerte rammer hvor diplomati kunne løse geopolitiske konflikter.
I 2025 kollapser denne ordenen. Det skjer ikke gjennom en enkelt dramatisk hendelse, men gjennom sammenfall av flere dyptgripende endringer. USA trekker seg tilbake fra rollen som Europas sikkerhetsgarantist. Russlands krig i Ukraina fortsetter å teste vestlige allianser. Kina akselererer sin dominans innen kunstig intelligens og global infrastruktur. Samtidig har multinasjonale selskaper - særlig de som kontrollerer AI, overvåkningsteknologi og digital kommunikasjon - blitt maktmeglere med innflytelse som overgår tradisjonelle regjeringer.
På München-sikkerhetskonferansen i 2025 kom vendepunktet. President Zelenskyys oppfordrer om at Europa må stå sammenadvarsel om at Europa ikke lenger kunne stole på amerikansk beskyttelse ble bekreftet av visepresident Vance: Washington ville ikke lenger gi ubetinget militær støtte til NATO-allierte. Dette markerte slutten på en æra hvor amerikansk militærmakt fungerte som garantist for europeisk sikkerhet.
Den transatlantiske alliansen, som i sytti år dannet ryggraden i vestlig sikkerhet, fragmenteres.
Men den mest fundamentale endringen ligger i selve maktens natur. Den tradisjonelle modellen hvor nasjonalstater setter policy og håndhever lover, utfordres av selskapsmakt. Meta, Alphabet og X kontrollerer global informasjonsflyt. Palantir og Anduril leverer AI-drevet etterretning og autonome krigssystemer. SpaceX's Starlink fungerer som et uavhengig kommunikasjonsnettverk med globale militære anvendelser.
Disse selskapene er ikke lenger bare økonomiske aktører - de er blitt verktøy for governance. Stater er avhengige av dem for cybersikkerhet, dataanalyse og militær etterretning. Når private selskaper kontrollerer verktøyene for styring - overvåkning, finansielle systemer, AI-drevet beslutningstagning - hvem har da egentlig makten?
Kunstig intelligens har blitt et politisk våpen. World Economic Forum's Global Risks Report 2025 identifiserer AI-drevet desinformasjon som en av de største truslene mot demokratiet. Avanserte språkmodeller, deepfake-teknologi og automatiserte innholdsalgoritmer skaper et miljø hvor skillet mellom sannhet og fiksjon viskes ut. Sosiale medier, nå primærkilden til nyheter for milliarder, har blitt slagmarker hvor AI-generert propaganda spres ukontrollert.
Samtidig skjer det en global økonomisk restrukturering. BRICS-alliansen ekspanderer sine handelsavtaler og skaper alternative finansielle systemer utenfor vestlig kontroll. Kinas Digital Silk Road integrerer AI, finansteknologi og 5G-nettverk på tvers av Asia, Afrika og Latin-Amerika. USA svarer med restriktiv politikk mot kinesiske tech-selskaper, noe som akselererer oppdelingen av verden i konkurrerende teknologiske og finansielle blokker.
Dette er ikke bare geopolitiske skifter - det er en fundamental endring i hvordan makt utøves i det 21. århundre. Tradisjonelle militære allianser svekkes. Nasjonalstater avgir innflytelse til selskaper. Kunstig intelligens endrer selve naturen av politisk konflikt. Økonomiske systemer beveger seg mot en multipolar orden.
Konsekvensene av denne transformasjonen er ennå ikke fullt synlige. Noen argumenterer for at desentralisert makt kan skape muligheter for nye styringsformer. Andre advarer om at erosjonen av demokratiske institusjoner vil lede til en verden hvor policy dikteres av høystbydende, hvor sannhet er en handelsvare, og hvor konflikter utkjempes ikke med soldater, men med algoritmer.
Det som er klart er at verdensordenen skrives om. Fremtiden vil tilhøre de som forstår disse endringene, gjenkjenner kreftene som former dem, og er villige til å engasjere seg kritisk med maktens realiteter i vår tid.