top of page
Illustrasjon på positiv psykologi

Positiv psykologi

Positiv Psykologi

En vitenskapelig tilnærming til menneskelig velvære og utvikling

Opphav og utvikling

Positiv psykologi er en gren av psykologi som fokuserer på å studere og fremme menneskelig trivsel, styrker og positive aspekter ved livet. Denne tilnærmingen ble formelt introdusert av Martin Seligman i slutten av 1990-årene, mens han var president i American Psychological Association (APA). Seligman, sammen med andre pionerer som Mihaly Csikszentmihalyi og Christopher Peterson, ønsket å utvide psykologiens fokus fra å bare behandle psykiske lidelser til også å inkludere studiet av hva som gjør livet verdt å leve.

Forskningen innen positiv psykologi søker å forstå hva som bidrar til et meningsfylt og tilfredsstillende liv, samt hvordan individer kan bygge opp styrker og ressurser som fremmer deres trivsel. Dette feltet er bygget på en solid vitenskapelig grunnmur og anvender metodologier fra tradisjonell psykologi for å utforske positive menneskelige erfaringer.

Kjernebegreper og prinsipper

1. Velferd og trivsel

Positiv psykologi undersøker hvordan mennesker kan oppnå et høyere nivå av trivsel, ikke bare ved å redusere ubehag og lidelse, men ved å fremme positive følelser, engasjement, meningsfulle relasjoner, mening og prestasjon. Dette er ofte referert til som PERMA-modellen, utviklet av Seligman (Seligman, 2011). PERMA står for:

  • Positive Emosjoner: Oppleve glede, håp, tilfredshet og andre positive følelser.

  • Engasjement: Å være dypt engasjert og oppslukt i aktiviteter.

  • Sosiale relasjoner: Bygge og opprettholde støttende og meningsfulle relasjoner.

  • Mening: Ha en følelse av formål og mening i livet.

  • Måloppnåelse: Å sette seg mål og oppnå dem.

2. Styrker og dyder

I stedet for å fokusere på patologier og svakheter, fremhever positiv psykologi viktigheten av å identifisere og dyrke individuelle styrker og dyder (positive egenskaper). Christopher Peterson og Martin Seligman utviklet en klassifikasjon av menneskelige styrker og dyder i sitt arbeid "Character Strengths and Virtues" (Peterson & Seligman, 2004). Dette verket identifiserer seks kjernegrupper av dyder som omfatter menneskelige styrker:

  • Visdom og kunnskap: Kognitive styrker som involverer tilegnelse og bruk av kunnskap.

  • Mot: Emosjonelle styrker som involverer utøvelse av vilje for å oppnå mål til tross for ytre eller indre motstand.

  • Menneskelighet: Interpersonlige styrker som involverer omsorg for og vennlighet mot andre.

  • Rettferdighet: Styrker som fremmer rettferdighet og fellesskap.

  • Måtehold: Styrker som beskytter mot overdrivelser.

  • Transcendens: Styrker som gir mening og forbindelse til universet.

3. Flow

Mihaly Csikszentmihalyi introduserte konseptet "flow", en tilstand av optimal opplevelse hvor en person er fullstendig engasjert i en aktivitet, med høy konsentrasjon og tilfredshet. Flow oppstår ofte når utfordringene en person står overfor, matcher deres ferdighetsnivå (Csikszentmihalyi, 1990). Flow er assosiert med høy produktivitet og glede i aktiviteter.

4. Positiv emosjon og resiliens

Barbara Fredrickson har vært en ledende forsker innen studiet av positive følelser. Hennes "Broaden-and-Build"-teori foreslår at positive emosjoner utvider vår oppmerksomhet og tankesett, noe som igjen bygger opp vår evne til å håndtere fremtidige utfordringer og styrker vår resiliens (Fredrickson, 2001). Positive emosjoner som glede, takknemlighet og kjærlighet kan bidra til å bygge varige ressurser og forbedre generell helse.

5. Meningsfulle relasjoner

Å bygge resiliens kan involvere å utvikle personlige styrker, fostere positive relasjoner, og engasjere seg i aktiviteter som fremmer vekst og mening (Southwick & Charney, 2012). I konteksten av allostatisk belastning kan mestring og resiliens fungere som beskyttende faktorer som modererer forholdet mellom stress og negative helseutfall. Ved å bruke adaptive mestringsstrategier og utvise resiliens kan individer potensielt redusere den kumulative byrden av allostatisk belastning over tid, og dermed fremme bedre fysisk og mental helse (Feder et al., 2019).

Vitenskapelig fundament og forskning

Positiv psykologi er basert på robust vitenskapelig forskning og bruker metodologier fra tradisjonell psykologi for å studere positive fenomener. Feltet har produsert et betydelig antall empiriske studier som støtter teoriene og konseptene som har blitt utviklet.

1. Randomiserte Kontrollerte Studier (RCT)

Mange intervensjoner innen positiv psykologi, som takknemlighetsøvelser, styrkebaserte tilnærminger og mindfulness-trening, har blitt evaluert gjennom RCT-er, som regnes som gullstandarden innen psykologisk forskning. Eksempelvis har studier vist at takknemlighetsøvelser kan forbedre mental helse og øke generell lykke (Emmons & McCullough, 2003).

2. Longitudinelle studier

For å forstå de langsiktige effektene av positive psykologiske tilnærminger, har forskere gjennomført langsgående studier som følger individer over tid. Disse studiene har vist at praksiser som fremmer positiv psykologi kan ha varige effekter på trivsel og mental helse (Lyubomirsky, Sheldon, & Schkade, 2005).

3. Tverrkulturell forskning

Positiv psykologi har også blitt studert i ulike kulturelle kontekster for å undersøke universelle og kulturelt spesifikke aspekter av trivsel. Forskning har vist at mens noen elementer av trivsel er universelle, kan andre være mer avhengige av kulturelle faktorer (Diener & Diener, 2009).

DALL·E 2024-03-29 14.57_edited.jpg

MINDSET

Anvendelser i praksis

Positiv psykologi har anvendelser på mange områder, inkludert utdanning, arbeidsplass, klinisk praksis og samfunnsarbeid.

1. Utdanning

Positive utdanningsprogrammer søker å fremme elevenes trivsel, engasjement og akademiske prestasjoner gjennom styrkebasert læring og emosjonell intelligensopplæring. Eksempler inkluderer programmer som "Positive Education" som kombinerer tradisjonell utdanning med undervisning i livsferdigheter som fremmer trivsel (Seligman et al., 2009).

2. Arbeidsplass

Positiv psykologi på arbeidsplassen handler om å skape et arbeidsmiljø som fremmer trivsel, engasjement og produktivitet. Dette inkluderer å identifisere og bruke ansattes styrker, bygge positive relasjoner og fremme en meningsfull arbeidserfaring. Studier har vist at ansatte som føler seg verdsatt og engasjert er mer produktive og har lavere sykefravær (Rath & Harter, 2010).

3. Klinisk praksis

Positive psykologiske intervensjoner har blitt integrert i terapi for å hjelpe klienter med å bygge resiliens, øke positiv affekt og forbedre generell trivsel. Dette kan omfatte teknikker som takknemlighetsdagbok, styrkefokusert terapi og positive aktivitetsplaner. Disse intervensjonene har vist seg å være effektive i behandling av depresjon og angst (Seligman et al., 2006).

4. Samfunnsarbeid

Programmer på samfunnsnivå som fremmer positiv psykologi fokuserer på å bygge sterke, støttende lokalsamfunn som bidrar til innbyggernes generelle trivsel og psykiske helse. Slike programmer kan inkludere fellesskapsprosjekter, støttegrupper og helsefremmende initiativer (Keyes & Lopez, 2002).

Oppsummering

Positiv psykologi er en vitenskapelig fundert tilnærming som søker å forstå og fremme de positive aspektene ved menneskelig erfaring. Gjennom grundig forskning og praktiske anvendelser har positiv psykologi bevist at den kan bidra betydelig til å forbedre menneskelig trivsel, både på individ- og samfunnsnivå. Dette feltet er langt mer enn bare et velværeopplegg; det representerer et viktig skifte i hvordan vi tenker om mental helse og personlig utvikling, med et fokus på å dyrke det beste i mennesker.

- VELKOMMEN

Referanser

  • Cacioppo, J. T., & Patrick, W. (2008). Loneliness: Human Nature and the Need for Social Connection. W.W. Norton & Company.
  • Csikszentmihalyi, M. (1990). Flow: The Psychology of Optimal Experience. Harper & Row.
  • Diener, E., & Diener, C. (2009). Subjective well-being: The science of happiness and a proposal for a national index. American Psychologist, 55(1), 34-43. https://doi.org/10.1037/0003-066X.55.1.34
  • Emmons, R. A., & McCullough, M. E. (2003). Counting blessings versus burdens: An experimental investigation of gratitude and subjective well-being in daily life. Journal of Personality and Social Psychology, 84(2), 377-389. https://doi.org/10.1037/0022-3514.84.2.377
  • Fredrickson, B. L. (2001). The role of positive emotions in positive psychology: The broaden-and-build theory of positive emotions. American Psychologist, 56(3), 218-226. https://doi.org/10.1037/0003-066X.56.3.218
  • Keyes, C. L. M., & Lopez, S. J. (2002). Toward a science of mental health: Positive directions in diagnosis and interventions. In C. R. Snyder & S. J. Lopez (Eds.), Handbook of Positive Psychology (pp. 45-59). Oxford University Press.
  • Lyubomirsky, S., Sheldon, K. M., & Schkade, D. (2005). Pursuing happiness: The architecture of sustainable change. Review of General Psychology, 9(2), 111-131. https://doi.org/10.1037/1089-2680.9.2.111
  • Peterson, C., & Seligman, M. E. P. (2004). Character Strengths and Virtues: A Handbook and Classification. Oxford University Press.
  • Rath, T., & Harter, J. (2010). Wellbeing: The Five Essential Elements. Gallup Press.
  • Seligman, M. E. P. (2011). Flourish: A Visionary New Understanding of Happiness and Well-being. Free Press.
  • Seligman, M. E. P., Ernst, R. M., Gillham, J., Reivich, K., & Linkins, M. (2009). Positive education: Positive psychology and classroom interventions. Oxford Review of Education, 35(3), 293-311. https://doi.org/10.1080/03054980902934563
  • Seligman, M. E. P., Rashid, T., & Parks, A. C. (2006). Positive psychology progress: Empirical validation of interventions. American Psychologist, 60(5), 410-421. https://doi.org/10.1037/0003-066X.60.5.410
bottom of page