Denne systematiske gjennomgangen av Escobar Gil og Laverde Gil (2023) tar for seg helserisikoer knyttet til inntaket av kunstig søtede drikker (ASBs - Artificially Sweetened Beverages), med en spesiell oppmerksomhet på risikoer som ikke direkte er relatert til fedme, diabetes og metabolsk syndrom.

​

Mental helse: Forskning har utforsket sammenhengen mellom inntak av kunstig søtede drikker (ASBs) og mental helse. To større studier, med over 18 000 deltakere hvor majoriteten var kvinner, så på forholdet mellom forbruk av ASBs og alvorlig depresjon. Det ble funnet en statistisk signifikant økning i forekomst av depresjon knyttet til høyere inntak av ASBs, og dette var mer fremtredende blant kvinnelige deltakere. Interessant nok indikerte studien av Guo et al. at kaffeinntak kan virke beskyttende mot utvikling av depresjon

Spiseforstyrrelser: Videre undersøkelser har belyst forbruket av ASBs i sammenheng med spiseforstyrrelser. Deltakere som drakk lettbrus rapporterte i større grad enn de som drakk vanlig brus om atferd som overspising og selvindusert oppkast - en metode for å bli kvitt kaloriene man har inntatt, noe som er en kjent adferd hos personer med bulimi. De som ikke drakk brus hadde færrest rapporteringer av slik adferd. De som led av spiseforstyrrelser, spesielt bulimi nervosa, rapporterte også om et høyere inntak av lettbrus. Det ble også funnet en forbindelse mellom hyppig inntak av lettbrus og symptomer på spiseforstyrrelser som var drevet av sterk trang til mat eller bekymring for kroppsvekt.

​

Barns nevrologiske utvikling: En prospektiv kohortstudie utført av Cohen et al. undersøkte forholdet mellom inntak av kunstig søtede drikker (ASBs) i svangerskapet og kognitiv utvikling hos barn. Over en periode fulgte forskerne kostholdet til 1,234 gravide kvinner og deretter barnas nevrologiske utvikling. Resultatene viste at mødres konsum av lettbrus (Diet Soda, DS) under graviditeten kunne ha en negativ effekt på barnas kognitive prestasjoner, med kognitive skårer som var omvendt proporsjonale til inntaket av både sukkersøtede og kunstig søtede drikker. Funnene var statistisk signifikante. Anbefalte tiltak og retningslinjer som fremmer et sunnere kosthold under graviditeten, inkludert å unngå lettbrus, kan være med på å forhindre negative effekter på barnets kognitive utvikling. Ytterligere studier er nødvendig for å utforske de nevrologiske effektene av ASBs og mekanismene som ligger bak deres påvirkning på kognisjon."

​

Kardiometaboliske effekter: Forskningsgjennomgangen viser at et høyt inntak av kunstig søtede drikker kan ha en sammenheng med strukturelle forandringer i hjertet, inkludert forstørrelse av visse hjertekamre. Forbindelsene til typiske risikofaktorer som blodtrykk og blodlipider varierer og er ikke alltid entydige. I tillegg ble det observert at kvinner etter overgangsalderen som konsumerte kunstig søtede drikker regelmessig kan ha en økt risiko for hjerte-karsykdommer. Dette peker på en mulig risiko som krever videre oppmerksomhet og kan ha implikasjoner for kostholdsveiledning og folkehelsepolitikk.

​

Diabetisk retinopati: Studier viser at inntak av kunstig søtede drikker hos diabetikere kan lede til statistisk signifikant økning i glykosylert hemoglobin og forverring av diabetisk retinopati. Dette stiller spørsmål ved antagelsen om at slik drikke er trygg for personer med diabetes og understreker viktigheten av å vurdere hele kostholdet i stedet for bare å fokusere på matens glykemiske innhold.

​

Urogenitale implikasjoner: Flere studier peker på en sammenheng mellom inntak av kunstig søtede drikker og risiko for alvorlige nyresykdommer, herunder endestadium nyresykdom (ESRD). En langtidsstudie over 23 år fant at de som konsumerte ett til syv glass kunstig søtede drikker ukentlig hadde en signifikant og gradvis økt risiko for ESRD, justert for flere variabler. Videre kan kvinner som drikker koffeinholdige ASBs oppleve økning symptomer på nedsatt urinveisfunksjon, også kalt 'lower urinary tract symptoms' (LUTS), mens sitrusjuice-inntak synes å minske disse symptomene hos menn. Basert på disse funnene kan det være fordelaktig for kvinner å moderere inntaket av koffeinholdige drikker som inneholder kunstige søtningsmidler for å lindre LUTS, og for menn kan inntak av sitrusjuice være gunstig. Forskningen antyder også kjønnsforskjeller i risikoen for urogenitale forstyrrelser knyttet til forbruket av ASBs. Mer forskning er nødvendig for å bedre forstå hvordan ASBs påvirker blærekontroll og urologisk funksjon.

​

Karsinogenese: En langtids kohortstudie med over 90,000 deltakere undersøkte mulige kreftfremkallende egenskaper ved inntak av kunstig søtede drikker. Studien indikerer at menn som inntok mer enn ett glass av disse drikkevarene daglig hadde økt risiko for non-Hodgkin lymfom og multippelt myelom sammenlignet med menn som ikke konsumerte slike drikker. Selv om resultatene var statistisk signifikante, pekte forfatterne på at en tilfeldighet ikke kunne utelukkes, spesielt gitt ulikheter i resultatene mellom kjønnene.

​

Hoftebrudd: En studie blant 73,572 kvinner i overgangsalderen viser at regelmessig inntak av brus, både med sukker og kunstig søtet, kan øke risikoen for hoftebrudd. Resultatene, som inkluderer ulike typer brus, understreker behovet for videre forskning for å forstå årsakssammenhengen bedre.

​

Andre helsekonsekvenser: Tilleggsanalyser antyder ikke nevneverdige koblinger mellom inntak av ASBs og fertilitetsproblemer eller akselerert cellealdring. Det er dog observert en risiko for tannerosjon og høyere alkoholkonsentrasjoner i pusten når alkohol inntas sammen med kunstig søtt brus sammenlignet med sukkerholdig brus.

​

Konklusjon: Konklusjon: Denne systematiske gjennomgangen presenterer evidens for sammenhenger mellom inntak av kunstig søtede drikker og ulike helseutfall. Resultatene indikerer at det er et behov for ytterligere undersøkelser for å avklare disse observasjonene og forstå eventuelle implikasjoner for folkehelsepolitikk. Den nåværende kunnskapen understreker viktigheten av forsiktighet i konsumeringen av ASBs og behovet for oppdaterte, evidensbaserte retningslinjer. Fremtidig forskning bør fokusere på å utdype forståelsen av de langvarige effektene av ASBs for å veilede folkesundhetsinitiativ og klinisk praksis.