A2 Cascio et al. (2016)

En forenklet tolkning og sammendrag av studiet til Cascio et al. (2016)

Studien av Cascio et al., (2016) tar oss med på en reise inn i de underliggende mekanismene knyttet til selvaffirmasjon, en prosess der vi minner oss selv om våre positive egenskaper og verdier. Ved å bruke en avansert teknikk kalt funksjonell magnetisk resonansavbildning (fMRI), har forskerne kartlagt hva som skjer i hjernen når vi utfører selvaffirmasjon. Målet med studien er å avdekke hvordan selvaffirmasjon påvirker ulike aspekter av hjernens funksjoner, inkludert belønningssystemer, selvrelatert prosessering og emosjonsregulering.

Hva som skjer i hjernen når vi praktiserer selv-affirmasjon

En av hovedmålene med studien var å utforske hva som skjer i hjernen når vi utfører selvaffirmasjon. Resultatene fra studien viste at når deltakerne utførte selvaffirmasjon ble det utløst nevrale mekanismer i hjernen. Det var økt aktivitet i deler av hjernen som har med selvforståelse (medial prefrontal cortex og posterior cingulate cortex) og belønning (ventral striatum og ventral medial prefrontal cortex) å gjøre. Dette skjedde spesielt når de tenkte på fremtidsrettede kjerneverdier. For å illustrere dette, tenk deg at du sitter og tenker på hvordan du vil bruke dine sterke sider for å oppnå dine fremtidige mål. Dette er det forskerne observerte i hjernen under studien.

Selvaffirmasjonsteorien som et teoretisk rammeverk for studien

Selvaffirmasjonsteorien Steele (1988) er et viktig teoretisk rammeverk for denne studien. Den fokuserer på hvordan mennesker opprettholder sin integritet og selvfølelse når de står overfor trusler eller utfordringer. Ifølge teorien har individer et grunnleggende behov for å opprettholde en positiv oppfatning av seg selv, og når denne oppfatningen blir truet, kan selvaffirmasjon være en effektiv strategi.

Sentrale poeng i teorien inkluderer:

Selvaffirmasjon som motstand mot trusler: Når personer blir konfrontert med truende eller utfordrende situasjoner, kan de bruke selvaffirmasjon for å beskytte sin selvfølelse og integritet. Dette innebærer å fokusere på og bekrefte positive aspekter av ens identitet eller selvkonsept som ikke er relatert til den truende situasjonen.
Reduksjon av motstand mot informasjon: Selvaffirmasjon kan også bidra til å redusere motstanden mot informasjon som er i strid med ens selvoppfatning. Ved å styrke ens selvfølelse og integritet blir man mer åpen for å vurdere informasjon som kan true ens selvkonsept.
Motivasjon og atferd: Selvaffirmasjon kan påvirke motivasjonen og atferden til en person. Når selvoppfatningen er styrket gjennom selvaffirmasjon, kan man være mer motivert til å møte utfordringer, ta risiko og oppnå mål.
Kognitive prosesser: Selvaffirmasjon kan påvirke kognitive prosesser knyttet til oppfatning, oppmerksomhet og hukommelse. Ved å styrke ens selvoppfatning kan selvaffirmasjon påvirke hvordan man oppfatter og husker informasjon.

Samlet sett bidrar selvaffirmasjonsteorien til å forstå hvordan mennesker beskytter sin integritet og opprettholder sin selvoppfatning når de står overfor trusler eller utfordringer. Ved å fokusere på positive aspekter av ens identitet kan selvaffirmasjon hjelpe individer med å takle vanskelige situasjoner og oppnå bedre psykologisk velvære.

Aktivering av hjernens belønningssystemer

Selv-affirmasjoner er handlinger som bekrefter ens egenverd, ofte ved å få individer til å reflektere over kjerneverdier. Når vi utfører selv-affirmasjoner, aktiverer vi visse deler av hjernen som er knyttet til belønning og positiv verdi. Dette er kjent som hjernens belønningssystemer.

To hovedområder i hjernen er involvert i dette systemet: ventral striatum (VS) og ventromedial prefrontal cortex (VMPFC). Disse områdene er mest kjent for å være involvert i forventning og mottak av positivt verdsatte eller belønnende utfall.

Ventral striatum, og spesielt en del av det kjent som nucleus accumbens, er kjent for å være involvert i forventning om belønning. Det er her dopamin, en nevrotransmitter assosiert med glede og belønning, frigjøres i respons til forventet belønning.

Ventromedial prefrontal cortex, på den annen side, spiller en rolle i prosessen med å vurdere og ta beslutninger om belønninger. Den er involvert i å vurdere verdien av forskjellige valgmuligheter og i å ta beslutninger basert på disse vurderingene.

Når vi utfører selv-affirmasjoner, aktiverer vi disse delene av hjernen. Dette kan forklare hvorfor selv-affirmasjoner ofte føles tilfredsstillende og motiverende. Ved å fokusere på våre kjerneverdier og på det som er viktig for oss, kan vi aktivere hjernens belønningssystemer og oppleve en følelse av tilfredsstillelse og belønning.

Det er viktig å merke seg at selv om denne aktiveringen av hjernens belønningssystemer er assosiert med selv-affirmasjoner, er det mange faktorer som kan påvirke denne prosessen, inkludert individets personlige verdier, deres nåværende følelsesmessige tilstand, og konteksten der selv-affirmasjonen finner sted.

Fremming av selvrelatert prosessering

Selv-affirmasjoner kan fremme selvrelatert prosessering, noe som betyr at de kan hjelpe individer til å reflektere over og styrke deres forståelse av seg selv. Dette skjer ved å fokusere på personlige kjerneverdier og belønnende opplevelser.

Når det gjelder selvrelatert prosessering, viser studiet at selv-affirmasjoner øker aktiviteten i medial prefrontal cortex (MPFC) og posterior cingulate cortex (PCC). Disse områdene i hjernen er mest kjent for å være involvert i selvrelatert prosessering.

Medial prefrontal cortex er kjent for å være involvert i prosesser som refleksjon over seg selv, inkludert personlige mål og verdier. Denne delen av hjernen er også involvert i å vurdere betydningen av personlige erfaringer og å ta beslutninger basert på disse vurderingene.

Posterior cingulate cortex, på den annen side, er kjent for å være involvert i prosesser som minne og emosjonell prosessering. Denne delen av hjernen kan også spille en rolle i å vurdere personlig relevans og betydning av informasjon.

Når vi utfører selv-affirmasjoner, aktiverer vi disse delene av hjernen. Dette kan bidra til å forklare hvorfor selv-affirmasjoner kan hjelpe oss til å reflektere over og styrke vår forståelse av oss selv. Ved å fokusere på våre kjerneverdier og på det som er viktig for oss, kan vi fremme selvrelatert prosessering og oppleve en følelse av tilfredsstillelse og belønning.

Det er viktig å merke seg at selv om denne fremmingen av selvrelatert prosessering er assosiert med selv-affirmasjoner, er det mange faktorer som kan påvirke denne prosessen, inkludert individets personlige verdier, deres nåværende følelsesmessige tilstand, og konteksten der selv-affirmasjonen finner sted.

Fremming av emosjonsregulering

Selv-affirmasjoner kan bidra til å fremme emosjonsregulering, noe som betyr at de kan hjelpe individer til å håndtere og kontrollere sine egne følelser på en mer effektiv måte. Dette skjer ved å aktivere visse deler av hjernen som er involvert i emosjonsregulering.

To hovedområder i hjernen er involvert i dette: ventrolateral prefrontal cortex (VLPFC) og anterior cingulate cortex (ACC). Disse områdene har blitt knyttet til regulering av følelser og tilrettelegging for vanskelige valg.

Ventrolateral prefrontal cortex er kjent for å være involvert i prosesser som undertrykkelse av uønskede følelser og impulser. Denne delen av hjernen kan hjelpe oss til å kontrollere våre følelsesmessige reaksjoner og til å håndtere stressende eller utfordrende situasjoner på en mer effektiv måte.

Anterior cingulate cortex, på den annen side, er kjent for å være involvert i prosesser som oppmerksomhet og emosjonell regulering. Denne delen av hjernen kan hjelpe oss til å fokusere vår oppmerksomhet på relevante stimuli og til å regulere våre emosjonelle reaksjoner på disse stimuliene.

Når vi utfører selv-affirmasjoner, kan vi aktivere disse delene av hjernen. Dette kan bidra til å forklare hvorfor selv-affirmasjoner kan hjelpe oss til å håndtere og kontrollere våre egne følelser på en mer effektiv måte. Ved å fokusere på våre kjerneverdier og på det som er viktig for oss, kan vi fremme emosjonsregulering og oppleve en følelse av tilfredsstillelse og belønning.

Det er viktig å merke seg at selv om denne fremmingen av emosjonsregulering er assosiert med selv-affirmasjoner, er det mange faktorer som kan påvirke denne prosessen, inkludert individets personlige verdier, deres nåværende følelsesmessige tilstand, og konteksten der selv-affirmasjonen finner sted.

Økt mottakelighet for helsemeldinger

Studiet av Cascio et al. (2016) viser at selv-affirmasjoner kan øke mottakeligheten for helsemeldinger designet for å redusere stillesittende atferd hos stillesittende voksne. Dette betyr at selv-affirmasjoner kan hjelpe individer til å være mer åpne for å motta og akseptere helseinformasjon, noe som kan ha en rekke positive effekter.

For det første kan økt mottakelighet for helsemeldinger bidra til bedre helseforståelse. Når individer er mer åpne for helsemeldinger, kan de bedre forstå sin egen helse og hvordan ulike livsstilsvalg kan påvirke den. Dette kan hjelpe dem til å ta mer informerte beslutninger om sin egen helse.

For det andre kan økt mottakelighet for helsemeldinger øke motivasjonen for å gjøre positive endringer. Når individer er mer mottakelige for helsemeldinger, kan de være mer motiverte for å endre sin atferd på måter som fremmer helse, for eksempel ved å redusere stillesittende atferd.

For det tredje kan økt mottakelighet for helsemeldinger bidra til bedre helseutfall. Når individer er mer mottakelige for helsemeldinger, kan de være mer sannsynlig å følge helseanbefalinger, noe som kan føre til bedre helseutfall over tid.

Det er viktig å merke seg at selv om disse effektene er assosiert med økt mottakelighet for helsemeldinger, er det mange faktorer som kan påvirke denne prosessen, inkludert individets personlige verdier, deres nåværende følelsesmessige tilstand, og konteksten der selv-affirmasjonen finner sted.

Forholdet mellom selvaffirmasjon og fremtidsrettede tanker

En av de mest interessante delene av studien er undersøkelsen av forholdet mellom selvaffirmasjon og fremtidsrettede tanker. Tenk deg at du sitter og dagdrømmer om fremtiden, om alle de fantastiske tingene du skal oppnå. Forskerne var nysgjerrige på om effekten av selvaffirmasjon blir sterkere når vi tenker på fremtiden på denne måten. De undersøkte også om hjernens aktivitet under selvaffirmasjon kunne forutsi endringer i hvor mye vi sitter stille, spesielt etter en intervensjon som oppfordrer til mer fysisk aktivitet. Dette gir oss en dypere forståelse av hvordan vår mentale tilstand kan påvirke vår fysiske atferd.

Selv-affirmasjoner som er rettet mot fremtiden kan hjelpe oss å aktivere deler av hjernen som er knyttet til prospeksjon, det vil si vurdering av fremtidige hendelser. Dette kan styrke effekten av selv-affirmasjoner.

I studiet ble deltakerne bedt om å tenke på forskjellige scenarier der de enten reflekterte over tidligere erfaringer (fortid) eller forestilte seg hvordan lignende situasjoner kunne oppstå i fremtiden. Dette ble gjort for å se om det var forskjeller i hvordan hjernen reagerte på selv-affirmasjoner som var rettet mot fortiden sammenlignet med de som var rettet mot fremtiden.

Resultatene viste at aktiviteten i visse deler av hjernen, som er knyttet til belønning og selv-relatert prosessering, var sterkere når deltakerne tenkte på selv-affirmasjoner som var rettet mot fremtiden. Dette tyder på at selv-affirmasjoner som er rettet mot fremtiden kan være mer effektive for å styrke vår selvfølelse og motivasjon.

Kort sagt, selv-affirmasjoner som er rettet mot fremtiden kan hjelpe oss å aktivere deler av hjernen som er knyttet til positiv selvverdsettelse og motivasjon, noe som kan styrke effekten av selv-affirmasjoner.

Selvaffirmasjon kan utløse positive Atferdsendringer

Studiet viser at selv-affirmasjoner kan bidra til å fremme positiv atferdsendring. Dette ble demonstrert ved at deltakerne som gjennomgikk selv-affirmasjon intervensjonen viste en mer markant nedgang i stillesittende atferd over tid sammenlignet med kontrollgruppen.

Dette antyder at selv-affirmasjoner kan ha en direkte innvirkning på vår atferd. Aktiviteten i belønnings- og verdsettelsesregionene i hjernen under selv-affirmasjon ble assosiert med denne nedgangen i stillesittende atferd.

Det er viktig å merke seg at denne endringen i atferd ikke bare var en umiddelbar reaksjon på selv-affirmasjonen, men en endring som vedvarte over tid. Dette tyder på at selv-affirmasjoner kan ha en langvarig effekt på vår atferd og potensielt bidra til varige positive endringer i livsstil og vaner.

Det er også verdt å merke seg at denne endringen i atferd ble observert i sammenheng med en økning i aktiviteten i de nevnte hjerneregionene. Dette tyder på at selv-affirmasjoner kan ha en direkte innvirkning på hjernens funksjon, noe som igjen kan påvirke vår atferd.

Samlet sett tyder disse funnene på at selv-affirmasjoner kan være et kraftig verktøy for å fremme positiv atferdsendring.

Ettertanker

Studien gir oss verdifull innsikt i hvordan selvaffirmasjon kan påvirke hjernen vår på positive måter. Den viser at selvaffirmasjon kan aktivere deler av hjernen som har med belønning og selvforståelse å gjøre, og at denne effekten kan bli sterkere når vi tenker på fremtiden. Dette kan være nyttig for å utvikle bedre metoder for å støtte positiv atferdsendring og bedre håndtering av følelser. Studien understreker hvor viktig det er å forstå de nevrale mekanismene bak selvaffirmasjon og deres potensielle rolle i å fremme sunn atferd.

I en verden som ofte kan være utfordrende, gir denne studien oss håp. Den viser oss at ved å bekrefte våre positive egenskaper og verdier, kan vi ikke bare styrke vår selvfølelse, men også påvirke hjernen vår på måter som kan støtte vår generelle velvære og helse. Dette er virkelig en oppmuntrende beskjed til oss alle.

Studien gir oss en dypere forståelse av oss selv, og åpner opp for nye muligheter for å forstå og forbedre menneskelig atferd og velvære. Denne studien gir oss et verdifullt innblikk i hvordan hjernen vår reagerer på selvaffirmasjon, og åpner opp for nye muligheter for å forstå og forbedre menneskelig atferd og velvære.

Ordforklaring

Selvaffirmasjon: Dette er en prosess der vi minner oss selv om våre positive egenskaper og verdier. Det er som å gi oss selv en mental "high five" for å styrke vår selvfølelse og selvtillit.

Funksjonell magnetisk resonansavbildning (fMRI): Dette er en avansert teknikk som brukes til å lage bilder av hjernen mens den er i aktivitet. Det er som å ta et "live" bilde av hjernen mens den jobber.

Belønningssystemer: Dette refererer til de delene av hjernen som er involvert i å føle glede og belønning. Når disse områdene er aktive, føler vi oss ofte lykkelige og tilfredse.

Selvrelatert prosessering: Dette refererer til hvordan hjernen behandler informasjon om oss selv. Det er som hjernens måte å tenke på oss selv.

Emosjonsregulering: Dette er prosessen med å håndtere og kontrollere våre følelser. Det er som å være sjåføren i bilen av våre egne følelser.

Intervensjon: I denne sammenhengen refererer dette til en planlagt handling eller et sett med handlinger som er designet for å forårsake en endring, som for eksempel å oppfordre til mer fysisk aktivitet.

Medial prefrontal cortex og posterior cingulate cortex: Dette er spesifikke områder i hjernen som er involvert i selvforståelse og selvbevissthet.

Ventral striatum og ventral medial prefrontal cortex: Dette er områder i hjernen som er involvert i evaluering av belønning og glede.

Referanse:

Cascio, C. N., O’Donnell, M. B., Tinney, F. J., Lieberman, M. D., Taylor, S. E., Strecher, V. J., & Falk, E. B. (2016). Self-affirmation activates brain systems associated with self-related processing and reward and is reinforced by future orientation. Social Cognitive and Affective Neuroscience, 11(4), 621–629. https://doi.org/10.1093/scan/nsv136