A5 Epton et al. (2015)

Selv-affirmajoner i lys av

En forenklet tolkning og sammendrag

Effekten av selvaffirmasjon på Helseadferdsendring

Innledning

Denne studien utforsker selv-affirmasjonsteorien, utviklet av Steele (1988), og dens innvirkning på helseatferd. Ifølge Steele er mennesker sterkt motivert for å opprettholde sin følelse av tilpasning og moralsk tilstrekkelighet, også kjent som "selv-integritet". Når denne følelsen trues, oppstår det en motivasjon for å beskytte den. Selv-affirmasjon kan være en måte å motvirke trusler mot selv-integritet ved å reflektere over personlige verdier, styrker eller viktige sosiale relasjoner.

Selv-affirmasjonsøvelser, som for eksempel spørreskjemaer eller skriveøvelser, brukes til å minne deltakerne om deres viktige personlige verdier. Tanken er at slike induserte selv-affirmasjoner kan redusere defensiv motstand mot helse-risikoinformasjon. Helse-risikoinformasjon kan oppfattes som en trussel mot individets selv-evaluering, og defensiv respons kan oppstå som en forsvarsmekanisme for å redusere denne trusselen. For eksempel kan meldinger om risikoen ved en usunn diett ikke bare være en potensiell trussel mot fysisk velvære, men også mot individets oppfatning av sin egen kompetanse, integritet og moral.

I denne meta-analysen har forskerne kvantifisert effekten av selv-affirmasjon på tre viktige trinn i helseatferdsendring: aksept av informasjonen, dannelsen av intensjoner om endring og påfølgende forsøk på å endre atferd. Gjennom å studere disse aspektene bidrar denne studien til vår forståelse av hvordan selv-affirmasjon kan påvirke menneskers respons og handlinger knyttet til helseatferd.

Metode

For å utføre denne meta-analysen ble det gjennomført en omfattende litteratursøk for å identifisere relevante studier som undersøkte effekten av selv-bekreftelse på helseatferdsendring. Totalt ble det inkludert 144 eksperimentelle studier i analysen.

Forskerne vurderte nøye hver studie og ekstraherte relevante data og effektstørrelser. De analyserte deretter disse dataene for å evaluere den totale effekten av selv-bekreftelse på tre viktige utfallsmål: aksept av informasjonen, dannelsen av intensjoner om endring og påfølgende forsøk på å endre atferd.

Moderatorvariabler ble også vurdert i analysen for å undersøke eventuelle faktorer som kunne påvirke effekten av selv-bekreftelse. Dette inkluderte variabler som kjønn, gjennomsnittsalder, etnisitet, om prøven besto utelukkende av studenter, og prosentandelen av prøven ved baseline som ikke oppfylte noen retningslinjer anbefalt i meldingen (en indeks for meldingsrelevans).

Effektstørrelser ble beregnet og sammenlignet for å kvantifisere den relative effekten av selv-bekreftelse på helseatferdsendring. Forskerne vurderte også om det var noen forskjeller i effekten av selv-bekreftelse på tvers av ulike helseproblemer og atferder.

Denne grundige metodevurderingen og analysen av et bredt spekter av studier, inkludert vurdering av moderatorvariabler, gir et solid grunnlag for å vurdere effekten av selv-bekreftelse på helseatferdsendring og identifisere eventuelle mønstre eller forskjeller som kan være relevante for forskning og praksis på dette området.

Resultater

Resultatene av metaanalysen viste konsistente positive effekter av selvaffirmasjon på alle de undersøkte områdene. Selvaffirmasjon hadde en positiv innvirkning på aksept av budskap, dannelse av intensjoner om endring og påfølgende atferd knyttet til helseforbedring. Effektstørrelsene var moderate, og selv om de var små, var de statistisk signifikante og sammenlignbare med effektene av andre intervensjoner for helseatferdsendring som er blitt undersøkt i tidligere metaanalyser. Dette tyder på at bruk av selvaffirmasjon i kombinasjon med overbevisende helseinformasjon kan ha en betydelig positiv effekt på aksept av budskap, dannelse av intensjoner og etterfølgende atferd relatert til helseforbedring. Videre viste resultatene en konsistens på tvers av ulike helseproblemer og atferder, noe som styrker gyldigheten og generaliserbarheten av funnene.

Diskusjon

Disse funnene har betydelige implikasjoner for forskning og praksis. Selvaffirmasjon kan være et kraftig verktøy for helsepersonell i arbeidet med pasienter for å hjelpe dem til å endre usunn atferd. Dette kan være spesielt nyttig i arbeidet med pasienter som har kroniske helseproblemer som krever betydelige livsstilsendringer. I tillegg kan selvaffirmasjon også ha en positiv effekt på psykisk helse, noe som kan forbedre deres generelle psykiske velvære. Disse funnene understreker viktigheten av å integrere selvaffirmasjonsteknikker i helseintervensjoner. Ved å implementere selvaffirmasjon som en del av helsetiltak kan man redusere motstand mot viktig helseinformasjon, øke aksepten av budskap, styrke intensjonen om endring og fremme ønskede helseatferder.

Studiens funn har også relevans for både enkeltpersoner og profesjonelle innen mental helse. For enkeltpersoner kan funnene hjelpe til med personlig vekst og velvære ved å identifisere effektive mestringsstrategier og fremme positiv atferdsendring. Selvaffirmasjon kan bidra til å redusere forsvarsmekanismer og øke aksept av helseinformasjon, intensjon om endring og påfølgende atferd.

For profesjonelle innen mental helse, som terapeuter, rådgivere eller psykologer, kan disse funnene være nyttige i deres arbeid med å hjelpe klienter. De kan integrere selvaffirmasjonsteknikker i behandlingsmetodene for å redusere forsvarsmekanismer og fremme endringsvilje hos klientene. Ved å bruke selvaffirmasjon sammen med overbevisende helseinformasjon, kan profesjonelle bidra til å øke aksepten av budskapet, intensjonen om endring og påfølgende atferd hos klientene.

Studiens implikasjoner viser at selvaffirmasjon kan være et nyttig verktøy for å støtte individuell vekst og implementering av adferdsendringer innen mental helse. Den kan bidra til å redusere forsvarsmekanismer og motstand mot helseinformasjon, og dermed øke sannsynligheten for positiv atferdsendring. Videre kan selvaffirmasjonsteknikker integreres i terapeutisk praksis for å hjelpe klienter med å takle utfordringer og oppnå ønskede endringer i helseatferd.

Oppsummering av hovedpunkter

Selvaffirmasjon øker aksepten av helsebudskapet.
- Ved å bruke selvaffirmasjon som en strategi kan man øke mottakeligheten og aksepten for viktig helseinformasjon. Dette innebærer at personer som gjennomgår selvaffirmasjon er mer åpne for å ta inn og forstå helsebudskap, selv når de kan oppleves som truende eller utfordrende.
Selvaffirmasjon øker intensjoner om endring av helseatferd.
- Når en person gjennomgår selvaffirmasjon, styrkes deres motivasjon og intensjoner om å gjøre positive endringer i sin helseatferd. Dette kan være avgjørende for å ta konkrete skritt mot en sunnere livsstil og opprettholde endringene over tid.
Selvaffirmasjon fører til faktisk endring i atferd.
- Studier viser at selvaffirmasjon ikke bare påvirker intensjoner, men også fører til faktisk endring i atferd. Ved å reflektere over personlige verdier og styrker kan selvaffirmasjon bidra til å overvinne barrierer og fremme ønsket atferdsendring.
Effektene av selvaffirmasjon er små, men sammenlignbare med andre intervensjoner for endring av helseatferd.
- Selvaffirmasjon kan ikke forventes å ha dramatiske og umiddelbare effekter på helseatferd. Effektene er små, men likevel betydningsfulle og sammenlignbare med andre velkjente strategier og intervensjoner som brukes for å fremme positiv endring i helseatferd.
Selvaffirmasjon er relevant for å forstå og redusere motstand mot helseinformasjon.
- Ved å forstå hvordan selvaffirmasjon fungerer, kan vi bedre håndtere og redusere motstand mot viktig helseinformasjon. Selvaffirmasjon kan bidra til å endre personers oppfatning av helsebudskap fra truende til meningsfull og personlig relevant.
Selvaffirmasjon kan være nyttig for forskere, praktikere og enkeltpersoner som arbeider med å fremme endring av helseatferd.
- Selv-affirmasjonsteknikker kan være verdifulle verktøy for forskere og praktikere som ønsker å utvikle effektive strategier for å fremme positiv helseatferd. Samtidig kan enkeltpersoner dra nytte av å bruke selvaffirmasjon som en del av sine egne selvutviklings- og endringsprosesser.
Forskning på selvaffirmasjon bør være tilgjengelig og komme alle til gode.
- Det er viktig at forskningen og kunnskapen om selvaffirmasjon blir tilgjengelig for alle interesserte. Dette inkluderer forskere, praktikere og enkeltpersoner som ønsker å forstå og implementere selv-affirmasjonsteknikker for å forbedre helseatferd og oppnå bedre helse og velvære.

NB! - Vennligst merk at dette er en kort oppsummering av artikkelen, og enkelte detaljer kan ha blitt utelatt. Det anbefales å lese den originale artikkelen for å få en mer grundig forståelse av studien.

Referanse:

Epton, T., Harris, P. R., Kane, R., van Koningsbruggen, G. M., & Sheeran, P. (2015). The impact of self-affirmation on health-behavior change: a meta-analysis. Health Psychology, 34(3), 187–196. https://doi.org/10.1037/hea0000116