Denne litteraturgjennomgangen utført av Allen og Leary (2010) viser at selvmedfølelse har en rekke positive effekter og fordeler for vår mentale helse og velvære.

​

Studien identifiserer fem hovedkategorier av mestring: positiv kognitiv restrukturering, problemløsning, søke støtte, distraksjon og flukt/unngåelse. Selvmedfølelse er sterkest relatert til positiv kognitiv restrukturering, noe som innebærer å endre hvordan vi tenker på og tolker negative situasjoner, og dermed bedre vår evne til å takle dem. Dette betyr at mennesker med høy selvmedfølelse er mindre sannsynlig å forstørre negative situasjoner, oppleve angst etter en stressor og unngå utfordrende oppgaver av frykt for fiasko.

​

Studien viser også at selvmedfølelse kan spille en viktig rolle i proaktiv mestring, som handler om å forberede seg på potensielle stressfaktorer og negative hendelser i fremtiden. Proaktiv mestring kan hjelpe oss med å ta bedre vare på oss selv og vår helse, og selvmedfølelse kan bidra til en mer proaktiv tilnærming til livet generelt.

​

Selv om noen mennesker naturlig er mer selvmedfølende enn andre, viser forskningen at det er mulig å øke vår selvmedfølelse gjennom ulike intervensjoner og teknikker. Å utvikle en større selvmedfølelse kan derfor forbedre vår mestringsevne og generelle livskvalitet.

​

I konklusjon viser studien at selvmedfølelse er en verdifull ressurs når vi møter negative livshendelser og stressfaktorer. Ved å øke vår selvmedfølelse kan vi bedre håndtere utfordringene vi møter, og fremme en mer positiv og helsebringende tilnærming til livet.

 

Denne omfattende litteraturgjennomgangen utforsker selvmedfølelse som en verdifull ressurs for å håndtere stress og mestring. Forskerne, Allen og Leary, undersøker og fremhever de positive effektene og fordelene ved selvmedfølelse i forhold til mestring og mental helse. Ved å analysere eksisterende forskning og teorier, belyses hvordan selvmedfølelse kan bidra til en mer effektiv og sunn tilnærming til å håndtere negative livshendelser og stressfaktorer.

​