En omfattende litteraturgjennomgang av selvmedfølelse

Barnard og Curry (2011) utfører en omfattende litteraturgjennomgang som belyser mange fordeler ved selvmedfølelse. Gjennomgangen inkluderer en rekke forskjellige studier, både korrelasjonsstudier og intervensjonsstudier.

​

Fordeler ved selvmedfølelse

Basert på de ulike studiene de omtaler, finner de at selvmedfølelse er assosiert med redusert depresjon, økt lykke, bedre evne til å håndtere motgang, større aksept av egne feil og mangler, redusert selv-kritikk, forbedret emosjonell regulering, økt selvfølelse og bedre mellommenneskelige relasjoner.

​

Viktigheten av videre forskning og terapeutiske tilnærminger

Selv om mange av studiene i deres gjennomgang er korrelasjonsstudier og ikke fastslår årsakssammenhenger, gir funnene sterk støtte til at selvmedfølelse kan bidra til bedre psykisk helse og velvære. 

​

Selvmedfølelse i utdanning og folkehelse-initiativer

Barnard og Curry påpeker at utdanning og folkehelse-initiativer som inkluderer selvmedfølelse kan forbedre livskvaliteten og styrke den psykiske helsen til enkeltpersoner og samfunn som helhet.

​

Kort oversikt over funn fra litteraturgjennomgangen

​

Her er en kort oversikt over noen av funnene fra litteraturgjennomgangen av Barnard og Curry (2011), samt fra de studiene de refererer til, som fokuserer på de positive aspektene av selvmedfølelse og praksis av selvmedfølelse:

​

• Selvmedfølelse er positivt korrelert med lykke, optimisme, livstilfredshet, velvære, emosjonell intelligens, sosial tilknytning og empati, og negativt korrelert med negativ affekt, depresjon, angst, rumination, tankeundertrykkelse og unngåelse (Neff, 2003a; Neff & McGehee, 2010; Leary et al., 2007).

• Selvmedfølelse kan være relatert til emosjonell intelligens og mestring gjennom bedre emosjonsregulering, økt klarhet i egne følelser og redusert perfeksjonisme (Neff, 2003b; Leary et al., 2007).

• Selvmedfølelse er relatert til mål, motivasjon og prestasjon, og er positivt korrelert med mestring, indre motivasjon og realistisk selvopplevelse. Det er også forbundet med evnen til å skille ens identitet og verdi fra jobbprestasjoner (Neff, 2003a).

• Selvmedfølelsesbaserte intervensjoner, som Mindfulness-Based Stress Reduction (MBSR) og Mindfulness-Based Cognitive Therapy (MBCT), har vist seg å øke selvmedfølelse og redusere symptomer på depresjon og angst (Baer, 2003; Kuyken et al., 2008; Shapiro, Astin, Bishop, & Cordova, 2005).

• Selvmedfølelsesbaserte intervensjoner som Loving-Kindness Meditation (LKM) og Compassion-Focused Therapy (CFT) har vist seg å øke selvmedfølelse, redusere selvkritikk og skam og forbedre psykisk helse (Gilbert & Procter, 2006; Hutcherson, Seppala, & Gross, 2008; Neff & Germer, 2013).

• Dialectical Behavior Therapy (DBT) har vist seg å være effektivt for å øke selvmedfølelse og redusere selvskading, selvmordsatferd, angst og depresjon (Linehan et al., 2006).

• Acceptance and Commitment Therapy (ACT) har vist seg å øke mindfulness, en komponent av selvmedfølelse, og økning i mindfulness kan mediere andre behandlingsgevinster (Forman et al., 2007; Kocovski et al., 2009; Muto et al., in press).

• Selvmedfølelse har en beskyttende effekt mot negative livshendelser og stressorer, og kan spille en viktig rolle i å modulere følelser og bidra til emosjonell regulering (Leary et al., 2007).

 

Behov for mer forskning

Barnard og Curry (2011) understreker behovet for å utdype forståelsen av forholdene og mekanismene bak selvmedfølelse og velvære. De påpeker også viktigheten av å identifisere faktorer som kan påvirke sammenhengen mellom selvmedfølelse og velvære, og hvordan disse faktorene kan spille en rolle i ulike situasjoner. Dette vil bidra til å utvide vår kunnskap om selvmedfølelse og dens potensielle fordeler i ulike sammenhenger, både i kliniske og ikke-kliniske miljøer.