S7 / (Wakelin, Perman, & Simonds, 2022)

Denne studien, utført av Wakelin, K. E., Perman, G., & Simonds, L. M. (2022), er en systematisk gjennomgang og meta-analyse av 19 randomiserte kontrollerte studier som inkluderer 1350 deltakere fra ulike land. Studien undersøker effektiviteten av selvmedfølelsesrelaterte intervensjoner for å redusere selv-kritikk. Resultatene viser en signifikant og middels reduksjon i selv-kritikk sammenlignet med kontrollgrupper, noe som indikerer at selvmedfølelsesrelaterte intervensjoner kan være en potensiell behandlingsform for personer som sliter med selv-kritikk og kan være like effektiv som andre etablerte behandlingsformer.

​

Studien påpeker også at lengre intervensjoner hadde større effekt, og at intervensjoner som ble sammenlignet med passive kontrollgrupper hadde større effekt enn de som ble sammenlignet med aktive kontrollgrupper. Det var en tendens til større effekt i kliniske populasjoner sammenlignet med ikke-kliniske populasjoner.

​

Videre viser studien til de positive fordelene og effektene av selvmedfølelse, som kan bidra til å øke psykologisk velvære, forbedre mestringsstrategier, redusere depresjon og angstsymptomer, øke selvtillit og følelse av tilknytning til andre, samt redusere stress og øke motstandsdyktighet mot negative livshendelser. Derfor er det viktig å vurdere inkludering av selvmedfølelse som en del av behandlingsplanen for personer som sliter med selv-kritikk.

​

Denne studien kan bidra til å øke bevisstheten om effekten av selvmedfølelse og understreker betydningen av å inkludere det som en del av behandlingsplanen for personer som sliter med selv-kritikk. Den gir en grundig og omfattende oversikt over forskningen på selvmedfølelsesrelaterte intervensjoner, og styrker forståelsen av hvordan selvmedfølelse kan bidra til bedre mental helse og økt livskvalitet.​