Neff og Pommier (2013) utforsker forholdet mellom selvmedfølelse og omsorg for andre mennesker blant ulike grupper i et tverrsnittsstudie. Deltakerne i studien er delt inn i tre grupper: universitetsstudenter, voksne fra lokalsamfunnet og personer som praktiserer meditasjon. Forskerne ønsket å finne ut om selvmedfølelse kunne føre til økt empati og omsorg for andre, eller om det kunne resultere i egoisme og selvopptatthet. De samlet data fra 384 deltakere fordelt i de tre nevnte gruppene.

​

Resultatene viste at personer med høyere selvmedfølelse generelt hadde en tendens til å vise større omsorg og empati for andre mennesker, uavhengig av hvilken gruppe de tilhørte. Studien fant også at forbindelsen mellom selvmedfølelse og omsorg for andre var sterkere blant personer som praktiserer meditasjon sammenlignet med universitetsstudenter og voksne fra lokalsamfunnet. Dette indikerer at meditasjon kan bidra til å styrke evnen til å vise omsorg og empati for andre og potensielt forbedre selvmedfølelsen.

 

Studien har noen begrensninger, som at den baserer seg på selvrapporterte mål, og at kulturelle forskjeller ikke er undersøkt. Fremtidig forskning kan inkludere mer objektive målinger og se på ulike kulturelle kontekster. Sammenfattet viser denne studien at selvmedfølelse er positivt relatert til evnen til å vise omsorg og empati for andre mennesker, og at meditasjon kan styrke denne forbindelsen. Dette understreker betydningen av å praktisere selvmedfølelse og potensielt meditasjon for både personlig trivsel og trivsel for andre rundt oss.

​