I en metaanalyse utført av Zessin et al. (2015) ble forholdet mellom selvmedfølelse og velvære utforsket og publisert i tidsskriftet Applied Psychology: Health and Well-Being. Denne studien, med tittelen "The Relationship Between Self-Compassion and Well-Being: A Meta-Analysis," trakk på 79 forskningsstudier.

​

Selvmedfølelse og subjektivt velvære

Subjektivt velvære refererer til en persons egen vurdering av sin lykke, tilfredshet og generelle livskvalitet. Forskningen viser at selvmedfølelse er positivt korrelert med subjektivt velvære. Det betyr at personer med høyere grad av selvmedfølelse har en tendens til å vurdere sitt eget liv mer positivt og oppleve høyere tilfredshet. Selvmedfølelse kan derfor hjelpe oss å være mer tilfreds med livet vårt og føle større glede.

​

Selvmedfølelse og kognitiv velvære

Kognitiv velvære refererer til en persons vurdering av eget liv og tilfredshet med livet, inkludert hvordan man vurderer sine egne mål, prestasjoner og livssituasjon. Studien viser at selvmedfølelse er positivt korrelert med kognitiv velvære. Det betyr at personer med høyere grad av selvmedfølelse har en tendens til å vurdere sitt eget liv mer positivt og oppleve høyere tilfredshet. Ved å utvikle en medfølende holdning til oss selv, kan vi oppleve økt tilfredshet med våre egne prestasjoner og livssituasjon.

​

Selvmedfølelse og affektiv velvære (positiv affekt)

Affektiv velvære handler om en persons emosjonelle tilstand, inkludert opplevelsen av positive og negative følelser. Positiv affekt refererer til hyppigheten og intensiteten av positive følelser og emosjoner, som glede, entusiasme og lykke. Studien viser at selvmedfølelse er positivt korrelert med affektiv velvære, noe som indikerer at personer med høyere selvmedfølelse har en tendens til å oppleve mer positive følelser og emosjoner i livet sitt.

​

Selvmedfølelse og psykologisk velvære

Psykologisk velvære refererer til en persons opplevelse av mening, formål og personlig vekst. Dette inkluderer faktorer som selvaksept, autonomi, mestring av omgivelsene, positive relasjoner, personlig vekst og formål i livet. Studien viser at selvmedfølelse er positivt korrelert med psykologisk velvære, noe som betyr at personer med høyere selvmedfølelse har en tendens til å oppleve større mening, formål og personlig vekst i livet.

​

Selvmedfølelse og negativ affekt

En annen viktig funn fra studien er at selvmedfølelse har en beskyttende effekt mot negativ affekt. Negativ affekt refererer til hyppigheten og intensiteten av negative følelser og emosjoner, som tristhet, sinne og bekymring. Studien viser at personer med høyere selvmedfølelse opplever mindre negativ affekt, noe som kan indikere en potensiell rolle for selvmedfølelse i å redusere negative følelser og øke velvære.

​

Kausalitet og behovet for ytterligere forskning

Kausalitet refererer til forholdet mellom årsak og virkning. Med andre ord, det handler om hvordan en hendelse, handling eller tilstand direkte fører til en annen. I sammenhengen med denne studien, betyr det å undersøke om selvmedfølelse direkte forårsaker økt velvære, eller om det bare er en sammenheng mellom de to.

​

Når vi snakker om kausalitet i vitenskapelig forskning, er det viktig å være forsiktig med å trekke konklusjoner om årsakssammenhenger basert på korrelasjon alene. Selv om to variabler kan være sterkt korrelert, betyr det ikke nødvendigvis at den ene forårsaker den andre. Det kan være andre faktorer som påvirker begge variablene, eller at det er en tredje variabel som forårsaker endringer i både selvmedfølelse og velvære.

​

I dette tilfellet understreker studien at det trengs ytterligere forskning for å fastslå en direkte kausal sammenheng mellom selvmedfølelse og velvære. Men selv om kausalitet ikke er fullt ut etablert, gir den sterke sammenhengen mellom selvmedfølelse og velvære gode grunner til å utforske og fremme selvmedfølelse som en potensiell metode for å forbedre mental helse og livskvalitet.

​

Selv om metaanalysen gir sterk støtte for en positiv sammenheng mellom selvmedfølelse og ulike former for velvære, er det viktig å merke seg at studien ikke kan fastslå en direkte årsakssammenheng. For å undersøke dette nærmere, nevner studien flere eksperimentelle design som induserer selvmedfølelse eller bruker intervensjoner for å øke selvmedfølelse som en egenskap. Disse studiene gir bevis for at økt selvmedfølelse kan føre til forbedringer i velvære, men kausalitet er fortsatt et åpent spørsmål og vil kreve ytterligere forskning.