Kirby et al. (2017) utførte en meta-analyse av 21 randomiserte kontrollerte studier (RCTs) som ble gjennomført over en periode på 12 år og involverte totalt 1285 deltakere fra ulike land. Hovedformålet med denne metaanalysen var å syntetisere effekten av alle medfølelsesbaserte intervensjoner for å få en bedre forståelse av deres generelle effektivitet. 

​

Positive effekter av medfølelsesbaserte intervensjoner

Kirby et al. (2017) identifiserte syv hovedområder der medfølelsesbaserte intervensjoner hadde en positiv innvirkning:

 

1. Medfølelse: Deltakerne i studiene opplevde økt medfølelse for andre, noe som førte til bedre relasjoner og økt sosial støtte.

2. Selvmedfølelse: Intervensjonene bidro til å kultivere selvmedfølelse hos deltakerne, noe som førte til en mer støttende og forståelsesfull holdning overfor seg selv og bedre håndtering av personlige utfordringer.

3. Oppmerksomhet: Medfølelsesbaserte intervensjoner styrket deltakernes oppmerksomhet og evne til å være til stede i øyeblikket, noe som igjen førte til en bedre emosjonell regulering.

4. Depresjon: Intervensjonene bidro til å redusere symptomene på depresjon hos deltakerne ved å gi dem verktøy for å takle negative tanker og følelser.

5. Angst: Deltakerne opplevde reduserte angstsymptomer, takket være økt selvmedfølelse og bedre emosjonell regulering.

6. Psykisk belastning: Medfølelsesbaserte intervensjoner bidro til å redusere psykisk belastning hos deltakerne, som ofte er knyttet til en rekke psykiske lidelser og plager. 

7. Velvære: Studien viste at medfølelsesbaserte intervensjoner generelt bidro til økt psykisk velvære og livskvalitet hos deltakerne.

​

Fordeler ved å praktisere selvmedfølelse

Å praktisere selvmedfølelse kan ha en betydelig innvirkning på livet vårt. Når vi er snille og støttende mot oss selv, blir vi mer motstandsdyktige mot stress og bedre rustet til å takle utfordringer. Dette studiet viste at ved å praktisere selvmedfølelse kan mennesker utvikle en mer støttende og forståelsesfull holdning til seg selv, noe som fører til bedre psykisk helse og livskvalitet. Selvmedfølelse bidrar også til å øke motstandsdyktigheten mot stress og styrker evnen til å takle vanskelige situasjoner. 

 

I tillegg kan selvmedfølelse bidra til å redusere psykologiske problemer som depresjon, angst og stress ved å styrke oppmerksomhet og emosjonell regulering. Medfølelsesbaserte intervensjoner kan derfor være et viktig verktøy for å fremme mental helse og trivsel i befolkningen.

​

Oppsummering og fremtidige retninger

Kirby et al. (2017) konkluderer med at medfølelsesbaserte intervensjoner kan være en effektiv måte å fremme medfølelse og selvmedfølelse, lindre psykisk belastning og lidelse (f.eks. depresjon og angst) og øke mentalt velvære. Dette er den første metaanalysen som dokumenterer virkningene av medfølelsesbaserte intervensjoner. Til tross for populariteten til medfølelsesbaserte intervensjoner, er mengden forskning som er tilgjengelig for å støtte dem fortsatt ganske begrenset på grunn av de små populasjonsstørrelsene som brukes i studier. Forfatterne understreker behovet for ytterligere forskning for å styrke kunnskapsgrunnlaget for medfølelsesbaserte intervensjoner og for å identifisere de mest effektive metodene og teknikkene for å fremme medfølelse og selvmedfølelse.