Selv-affirmajoner i lys av
A6 McQueen & Klein, (2006)
En forenklet tolkning og sammendrag

Selv-affirmasjon: Selv-affirmasjon kan forklares som en psykologisk prosess der en person aktivt identifiserer og anerkjenner sine egne verdier, styrker og positive egenskaper. Det innebærer å reflektere over ens egen identitet og verdi som individ. Ved å praktisere selv-affirmasjon, tar en person seg tid til å identifisere hva som er viktig for dem og hva de tror på. Dette kan omfatte deres personlige egenskaper, prestasjoner, relasjoner eller prinsipper. Selv-affirmasjon bidrar til å styrke ens følelse av selvverd, selvtillit og indre ro. Det kan også hjelpe til med å takle motgang, tvil eller negativ selvbilde ved å minne en person om deres unike kvaliteter og verdighet. Gjennom selv-affirmasjon kan en person utvikle en positiv og støttende holdning til seg selv, som kan ha en gunstig effekt på deres generelle velvære og mentale helse (Les mer)

Dissonant handling: En dissonant handling kan forklares som en handling som er i konflikt med en persons eksisterende holdninger, verdier eller oppfatninger. Når noen utfører en dissonant handling, oppstår en kognitiv dissonans, som er en ubehagelig følelse av indre konflikt eller disharmoni. Dette skjer fordi handlingen strider mot den enkeltes eksisterende oppfatning av seg selv eller verden rundt seg. For eksempel kan en person som har sterke anti-vold-prinsipper, utføre en dissonant handling ved å delta i en voldelig konfrontasjon. Å oppleve dissonans kan utløse en indre motivasjon for å rettferdiggjøre eller endre holdninger for å gjenopprette indre harmoni.

Indusert etterlevelse: En forskningsmetode der deltakerne blir bedt om å utføre en dissonant handling, som å skrive et essay som er i strid med deres personlige holdninger. Indusert etterlevelse kan forklares som en strategi eller metode som brukes for å oppmuntre eller påvirke andre til å følge bestemte regler, retningslinjer eller ønsket atferd. Det innebærer å skape en situasjon eller gi insentiver som gjør det mer sannsynlig at mennesker vil etterkomme det som blir foreslått eller pålagt. Indusert etterlevelse kan omfatte bruk av belønninger, straff eller andre former for påvirkning for å oppnå ønsket atferd. Målet er å motivere enkeltpersoner til å handle i samsvar med ønskede standarder eller oppnå spesifikke mål.

Attribusjoner: Forklaringer folk gir for årsakene til deres egne eller andres handlinger. Det kan beskrives som en kognitiv prosess der vi prøver å forstå hvorfor hendelser skjer eller hvorfor mennesker oppfører seg på en bestemt måte. Det handler om å tildele årsaker eller tilskrive betydning til det som skjer rundt oss. Når vi observerer en hendelse, søker vi etter informasjon som kan hjelpe oss med å forklare hvorfor det skjedde. Attribusjon innebærer å skille mellom interne og eksterne faktorer. Interne attribusjoner innebærer å tilskrive årsaker til indre egenskaper eller disposisjoner hos en person, for eksempel deres personlighet, holdninger eller intensjoner. Eksterne attribusjoner, derimot, handler om å tilskrive årsaker til eksterne faktorer som situasjonen, omstendighetene eller andre menneskers handlinger. For eksempel, hvis noen mislykkes på en prøve, kan en intern attribusjon være å tilskrive det til deres manglende evner eller mangel på innsats. En ekstern attribusjon kan være å tilskrive det til en vanskelig eksamensoppgave eller ytre distraksjoner. Attribusjon spiller en viktig rolle i våre forståelser av oss selv og andre mennesker. Det påvirker våre oppfatninger, holdninger og reaksjoner. Ved å forstå attribusjonsprosessen kan vi være mer oppmerksomme på våre egne tolkninger og unngå feilaktige antakelser eller stereotypier i våre vurderinger av andre.

Oppadgående sosiale sammenligninger: Sammenligninger der folk sammenligner seg med andre de anser som bedre enn seg selv.

Nedadgående sosiale sammenligninger: Sammenligninger der folk sammenligner seg med andre de anser som dårligere enn seg selv.

Bias: Bias kan forklares som en systematisk tendens eller forhåndsinnstilling til å ha en skjev eller unøyaktig oppfatning eller vurdering av noe eller noen. Bias kan påvirke hvordan vi tolker informasjon, tar beslutninger eller danner meninger. Det kan være basert på personlige fordommer, tidligere erfaringer, sosiale påvirkninger eller kulturelle faktorer. Bias kan føre til diskriminering, urettferdighet og ulike former for partiskhet. Det er viktig å være bevisst på bias og jobbe aktivt med å redusere det for å oppnå rettferdige og objektive vurderinger og beslutninger.

Stereotypi: Stereotypi kan beskrives som en forenklet og generaliserende oppfatning eller tro om en bestemt gruppe mennesker, dyr, objekter eller fenomener. Stereotypier dannes gjennom en kombinasjon av faktorer, inkludert indoktrinering, sosialisering og læring fra miljøet. De kan være et resultat av repetisjon, sosial sammenligning og påvirkning fra samfunnsmessige og kulturelle faktorer. Stereotypier kan være basert på noen få karakteristikker eller erfaringer, der noen mennesker danner generelle antakelser om en gruppe basert på begrenset informasjon. Dette kan føre til overgeneraliseringer og feilaktige oppfatninger om gruppen som helhet. Samtidig kan stereotypier også være basert på en bredere kunnskap og erfaringer om en gruppe over tid. Det er viktig å merke seg at stereotypier ikke nødvendigvis reflekterer den faktiske variasjonen og mangfoldet innenfor en gruppe. De kan være unøyaktige, urettferdige og bidra til fordommer og diskriminering. Stereotypier kan være en del av vår kognitive struktur og påvirke våre oppfatninger, holdninger og handlinger. For å motvirke stereotypier er det viktig å være bevisst på deres opphav og utfordre dem gjennom kritisk tenkning og eksponering for mangfoldige perspektiver. Ved å anerkjenne individuelle forskjeller og unngå å generalisere basert på stereotype oppfatninger, kan vi bidra til å skape et mer inkluderende og rettferdig samfunn.