Raes (2010) gjennomførte et korrelasjonsstudie med 271 ikke-kliniske universitetsstudenter for å undersøke sammenhengen mellom selvmedfølelse og depresjon og angst. Studien brukte psykometriske måleinstrumenter for å vurdere selvmedfølelse, grubling, bekymring, depresjon og angst.

​

Resultatene viste at høyere selvmedfølelse var forbundet med lavere nivåer av depresjon og angst. Forskningen indikerte at selvmedfølelse kan bidra til å redusere uproduktiv repetitiv tenkning som grubling (spesielt brooding) og bekymring, som begge er kjente faktorer som forsterker angst og depresjon. Selv om studien er korrelasjonell og ikke kan fastslå årsakssammenhenger, antyder funnene at selvmedfølelse kan ha en beskyttende effekt mot depresjon og angst.

​

Det er viktig å merke seg at det ikke bare er grubling og bekymring som påvirker forholdet mellom selvmedfølelse og depresjon og angst. Andre faktorer som økt mestring og selvfølelse kan også spille en rolle. Videre forskning er nødvendig for å undersøke disse faktorene og hvordan selvmedfølelse kan påvirke positive egenskaper hos mennesker.

​

I sum gir Raes (2010) forskning et solid grunnlag for videre studier og intervensjoner og viser at selvmedfølelse kan være en viktig faktor i å beskytte oss selv mot negative tanker og følelser, samt styrke vår indre styrke og selvoppfatning.